Svangerskapspenger

[Maggie86]

Er det flere som har søkt svangerskapspenger? Eller har tenkt å søke?

Jeg var i dag hos bedriftshelsetjenesten sammen med min leder, og legen der anbefalte å søke 100% svangerskaps penger. Og det skulle han gjøre. Tilrettelegging på jobben er så og si umulig, da jeg er har dia1 Symfus/bekkenplager fra sist graviditet, utmattelse/trøtthet og ekstreme blodsukkersvingninger.
Jobber i barnehage btw.
Jordmor trodde ikke jeg kom til å få det, men legen mente at dette skulle han klare å håve i land haha. En kjekk ung lege faktisk haha. Ble helt satt ut av å se på han uff, hormoner. Men ja.
Tenker dere å stå i jobb så lenge som mulig om formen fortsatt er dårlig/redusert? Er det rom for tilrettelegging i deres jobb når formen er på det værste. Jeg vet ikke, men jeg sitter med en dårlig samvittighet for at jeg ikke kan jobbe og lurer på om de andre tenker at jeg et lat som ikke gidder å prøve så mye engang. Jeg overtenker alltid for mye! Men sjefen var støttende og syns jeg skulle søke om det, og det var hennes ide i utgangspunktet at vi skulle kontakte bedriftshelsetjenesten så ja.
Langt innlegg her, beklager og kanskje litt rotete

 

[Lovely96]

Jeg tenker at det er en grunn til du har fått de anbefalingene du har fått, og ja det er vanskelig å tilrettelegge når man har en sånn jobb som krever så mye mentalt tilstedeværelse og fysisk aktivitet. Selv jobber jeg på småbarns, så har sovetiden hvor jeg kan hente meg litt inn igjen. Er 6+6 i dag og merker at det er vanskelig å jobbe 100%, så jeg tror jeg får gradert sykemelding. Av og til tar jeg noen småpauser for å spise/drikke når det passer avdelinga. Det er jo mye faktorer som spiller inn når man jobber med barn/mennesker, så det er ikke alltid mulig jeg kan gå og ta pause når det passer meg heller. Skal også nevne at barnegruppa jeg har i år er ganske harmoniske, noe som ikke alltid er tilfellet…
I går var jeg så rammet av trøtthet at jeg la meg på en madrass med barna, og fikk høre fra en 3-åring: Ikke sove! Så det tar virkelig på, og kan jo ikke ligge sånn i hentetiden hver dag heller Men det er viktig at man får støtte, så det er bra lederen din er støttende Du må gjøre det som fungerer for din helse, for som jeg har skjønt er symptombildet i graviditeter ulike

 

[Licath]

Det blir spennende å se om du får det! Håper legen klarer å håve det i land

Jeg kan nok få en kortere arbeidsdag, men vanskelig å få mer tilrettelagt enn det. Formen r ikke så dårlig at jeg føler jeg trenger å sykemelde meg, men sover jo bare når jeg er hjemme så er jo ikke helt optimalt.
Er bare for noen uker nå, så kommer kanskje energien mer tilbake

 

[Førstegangsmamma2020]

Er det flere som har søkt svangerskapspenger? Eller har tenkt å søke?

Jeg var i dag hos bedriftshelsetjenesten sammen med min leder, og legen der anbefalte å søke 100% svangerskaps penger. Og det skulle han gjøre. Tilrettelegging på jobben er så og si umulig, da jeg er har dia1 Symfus/bekkenplager fra sist graviditet, utmattelse/trøtthet og ekstreme blodsukkersvingninger.
Jobber i barnehage btw.
Jordmor trodde ikke jeg kom til å få det, men legen mente at dette skulle han klare å håve i land haha. En kjekk ung lege faktisk haha. Ble helt satt ut av å se på han uff, hormoner. Men ja.
Tenker dere å stå i jobb så lenge som mulig om formen fortsatt er dårlig/redusert? Er det rom for tilrettelegging i deres jobb når formen er på det værste. Jeg vet ikke, men jeg sitter med en dårlig samvittighet for at jeg ikke kan jobbe og lurer på om de andre tenker at jeg et lat som ikke gidder å prøve så mye engang. Jeg overtenker alltid for mye! Men sjefen var støttende og syns jeg skulle søke om det, og det var hennes ide i utgangspunktet at vi skulle kontakte bedriftshelsetjenesten så ja.
Langt innlegg her, beklager og kanskje litt rotete

Sniker
Jeg fikk først 60 % svangerskapspenger (var gradert sykemeldt først), men gikk etterhvert over på 100 % svangerskapspenger pga. stress på jobben og problemer med blodsukkeret. Stresset på jobb førte bl.a. til at jeg sov dårlig som igjen kan påvirke blodsukkeret. Ville egentlig gjerne jobbe veldig redusert litt lengre, men jordmor satte foten ned. Det var egentlig en lettelse for var skikkelig sliten (mer enn jeg trodde).
På bakhrunn av alt det du sliter med burde du ikke ha noen problemer med å få innvilget svangerskapspenger. Alt avhenger bare av at lege/jordmor skriver begrunnelsen godt nok. NAV bestrider sjeldent legens/jordmors anbefaling.

Jobber forresten på kontor.

 

[Lillafrosk]

Sniker;
Stress og tunge løft (barn på 10+ kg) kan jo godt være "forhold på arbeidsplassen som kan være fosterskadelig", og om "nødvendig tilrettelegging " kan beskrives som "rolige omgivelser uten tunge løft", så kan ikke arbeidsgiver tilrettelegge dette i en bhg; og det vil gi svangerskapspenger.

Jeg fikk selv pga høyt stressnivå og ugunstige arbeidsstillinger i forrige svangerskap..

Kravet for at man får svangerskapspenger er vel at det man driver med er fosterskadelig (mors "sykdom" som f.eks bekkenplager, vil ikke gjelde) og at arbeidsgiver ikke kan tilrettelegge. Men det er ganske vidt på hva som gjelder som fosterskadelig (som f.eks stress); og nav overprøver veldig sjeldent legens/jordmors vurdering ang dette.

Og.. det er ikke latskap, når man må på svangerskap/sykepenger. Ingen som takker deg for at du pusher hardt på egen helse, eller risikerer fosteret...

 

[Maggie86]

Takk for svar dere er ikke så lett å jobbe i barnehage når man trenger tilrettelegging. Det jeg sliter med er at det er litt høyt tempo i barnehagen som gjør at jeg blir stressa, som da gjør at blodsukkeret blir all over. Og de kan ikke tilrette legge for at jeg skal ta pauser og ordne med blodsukker, ta pauser når jeg trenger. Skulle de gjort det, så måtte de ha en vikar der samtidig som meg, og det har jo ikke kommunen råd til
Han skulle jo skrive en ordentlig søknad, og der nevnes jo ikke at jeg er t1 diabetiker. Men at jeg er sårbar da.
Uansett så er det bare jeg som overtenker, å tror at de andre prater om meg osv jeg vil bare at alt skal gå greit i magen og at jeg klarer å slappe av å holde alt i sjakk

 

[Maggie86]

Sniker;
Stress og tunge løft (barn på 10+ kg) kan jo godt være "forhold på arbeidsplassen som kan være fosterskadelig", og om "nødvendig tilrettelegging " kan beskrives som "rolige omgivelser uten tunge løft", så kan ikke arbeidsgiver tilrettelegge dette i en bhg; og det vil gi svangerskapspenger.

Jeg fikk selv pga høyt stressnivå og ugunstige arbeidsstillinger i forrige svangerskap..

Kravet for at man får svangerskapspenger er vel at det man driver med er fosterskadelig (mors "sykdom" som f.eks bekkenplager, vil ikke gjelde) og at arbeidsgiver ikke kan tilrettelegge. Men det er ganske vidt på hva som gjelder som fosterskadelig (som f.eks stress); og nav overprøver veldig sjeldent legens/jordmors vurdering ang dette.

Og.. det er ikke latskap, når man må på svangerskap/sykepenger. Ingen som takker deg for at du pusher hardt på egen helse, eller risikerer fosteret...

Nei absolutt ingen som takker meg eller spiller på stortromma så jeg tror jeg bare er hjemme med god samvittighet jeg

 

[Lillafrosk]

Nei absolutt ingen som takker meg eller spiller på stortromma så jeg tror jeg bare er hjemme med god samvittighet jeg

Det skal du absolutt bare være!
Som sagt, på skjemaet så kan det stå at du må unngå stress og få mye pauser (som tips til hvordan legen kan formulere det); så får arbeidsgiver skrive under på at de ikke kan tilrettelegge; og da er det bare å søke. du får det garantert gjennom, og du trenger så absolutt å ta vare på både deg og den lille.

 

[Klumpen2018]

Er det flere som har søkt svangerskapspenger? Eller har tenkt å søke?

Jeg var i dag hos bedriftshelsetjenesten sammen med min leder, og legen der anbefalte å søke 100% svangerskaps penger. Og det skulle han gjøre. Tilrettelegging på jobben er så og si umulig, da jeg er har dia1 Symfus/bekkenplager fra sist graviditet, utmattelse/trøtthet og ekstreme blodsukkersvingninger.
Jobber i barnehage btw.
Jordmor trodde ikke jeg kom til å få det, men legen mente at dette skulle han klare å håve i land haha. En kjekk ung lege faktisk haha. Ble helt satt ut av å se på han uff, hormoner. Men ja.
Tenker dere å stå i jobb så lenge som mulig om formen fortsatt er dårlig/redusert? Er det rom for tilrettelegging i deres jobb når formen er på det værste. Jeg vet ikke, men jeg sitter med en dårlig samvittighet for at jeg ikke kan jobbe og lurer på om de andre tenker at jeg et lat som ikke gidder å prøve så mye engang. Jeg overtenker alltid for mye! Men sjefen var støttende og syns jeg skulle søke om det, og det var hennes ide i utgangspunktet at vi skulle kontakte bedriftshelsetjenesten så ja.
Langt innlegg her, beklager og kanskje litt rotete

Jeg vil tro du kommer til å få innvilget søknaden. Og tenker absolutt at du ikke har noe å ha dårlig samvittighet for. Sist lærte jeg meg til å tenke at det faktisk var bedre for kollegaene mine at jeg var borte og at de fikk noen inn for meg, enn at jeg skulle gå der for godt under halv maskin.

Det er absolutt vanskelig å få tilrettelagt i barnehage. Første gang jeg var gravid, jobbet jeg i en annen barnehage og der lot alt seg ordne. Jeg fikk så mye tilrettelegging at jeg nesten syntes det ble for mye av det gode, i den grad det går an. Var sykmeldt 50% de siste 3 ukene, og da fikk jeg ha 50% kontorstilling. Mens med barn nr 2 fikk jeg ingen tilrettelegging (ny barnehage, nåværende arbeidsgiver), men det handlet nok mest om andre plager. Kjenner allerede bekkenet krangler og at det kan bli lenge og vente til legetime 23.mai... Jeg mistrives på jobb, synes det er stressende og i tillegg kommer smertene, så jeg kommer ikke til å protestere på å gå hjemme (og jeg har alltid vært typen som presser meg på jobb, koste hva det koste vil - med mindre jeg har omgangssyke eller feber).