x1x~Roskva~
Glad i forumet
Hei alle sammen
Jeg ser at det flere av dere som vurderer å få sykemelding gjennom graviditeten fordi dere er redde for å påføre fosteret skader.
Få for Guds skyld ikke sykemelding med mindre dere faktisk er syke! Arbeidsgiver er pålagt å tirettelegge arbeidet slik at dere kan gå på jobb uten å utsette babyen for fare. Dere kan for eksempel få endret noen av oppgavene, eller overflyttes til helt andre oppgaver så lange svangerskapet varer.
Dersom det ikke lar seg gjøre å tilrettelegge arbeidsoppgavene på denne måten, skal dere ikke sykemeldes! Da har dere krav på Svangerskapspenger fra NAV! Mer informasjon om denne ordningen finens på følgende sider:
http://www.nav.no/Familie/Svangerskap%2C+f%C3%B8dsel+og+adopsjon/Svangerskapspenger
Dette er viktig! Og det er viktig fordi: Man kan bare være sykemeldt 1 år før man skal vurderes for uførhet, eller SKAL tilbake i jobb eller omskolering. Dersom dere da har gått 9 måneder sykemeldt undersvangerskapet, og så blir syk etter at barnet er født, har dere bare 3 måneder igjen å bli frisk på!
Denne situasjonen kan ramme alle, men sørg for at den ikke rammer dere urettmessig, fordi dere fikk sykepenger istedet for svangerskapspenger når arbeidsgiver ikke kunne tilrettelegge arbeidet for dere!
Et eksempel:
Siv og Per venter barn. Siv jobber med sterke løsemidler på jobb, og blir sykemeldt ut svangerskapet for å unngå fosterskade. I det barnet blir født, får Siv en alvorlig ryggprolaps, og klarer ikke ta vare på babyen alene. Hun blir igjen/videre sykemeldt, og Per tar over hennes del av permisjonen for å ta seg av barnet. Han tar hennes del av permisjonen og fortsetter med fellesdelen av permisjonen.
Siv blir operert for ryggprolapsen, men blir ikke bra nok til å gå tilbake til sitt gamle arbeid som sykepleier. Men når barnet er tre måneder gammelt, går Sivs sykemelding ut. Hun er ikke syk nok til å bli uføretrygdet, det tas en avgjørelse om at hun skal omskoleres. Men Siv er ikke frisk nok til å sette seg på skolebenken igjen, og bestemmer seg for å være hjemmeværende en stund. Men hun er heller ikke frisk nok til å ta seg av babyen alene, og de bestemmer at Per skal fortsette å være hjemme i resten av permisjonen.
Men her tør NAVs regler inn. Fordi Per har nå bare pappapermisjonen på 10 uker igjen. Hvis han skal ta resten av fellesdelen, er dette avhengig av at Siv tar utdannelse eller går ut i jobb igjen. Siv er nå hjemme, syk og uten rettigheter til økonomisk støtte. Og Per kan ikke være hjemme med babyen mer enn 10 uker til. Skit...
Jeg ser at det flere av dere som vurderer å få sykemelding gjennom graviditeten fordi dere er redde for å påføre fosteret skader.
Få for Guds skyld ikke sykemelding med mindre dere faktisk er syke! Arbeidsgiver er pålagt å tirettelegge arbeidet slik at dere kan gå på jobb uten å utsette babyen for fare. Dere kan for eksempel få endret noen av oppgavene, eller overflyttes til helt andre oppgaver så lange svangerskapet varer.
Dersom det ikke lar seg gjøre å tilrettelegge arbeidsoppgavene på denne måten, skal dere ikke sykemeldes! Da har dere krav på Svangerskapspenger fra NAV! Mer informasjon om denne ordningen finens på følgende sider:
http://www.nav.no/Familie/Svangerskap%2C+f%C3%B8dsel+og+adopsjon/Svangerskapspenger
Dette er viktig! Og det er viktig fordi: Man kan bare være sykemeldt 1 år før man skal vurderes for uførhet, eller SKAL tilbake i jobb eller omskolering. Dersom dere da har gått 9 måneder sykemeldt undersvangerskapet, og så blir syk etter at barnet er født, har dere bare 3 måneder igjen å bli frisk på!
Denne situasjonen kan ramme alle, men sørg for at den ikke rammer dere urettmessig, fordi dere fikk sykepenger istedet for svangerskapspenger når arbeidsgiver ikke kunne tilrettelegge arbeidet for dere!
Et eksempel:
Siv og Per venter barn. Siv jobber med sterke løsemidler på jobb, og blir sykemeldt ut svangerskapet for å unngå fosterskade. I det barnet blir født, får Siv en alvorlig ryggprolaps, og klarer ikke ta vare på babyen alene. Hun blir igjen/videre sykemeldt, og Per tar over hennes del av permisjonen for å ta seg av barnet. Han tar hennes del av permisjonen og fortsetter med fellesdelen av permisjonen.
Siv blir operert for ryggprolapsen, men blir ikke bra nok til å gå tilbake til sitt gamle arbeid som sykepleier. Men når barnet er tre måneder gammelt, går Sivs sykemelding ut. Hun er ikke syk nok til å bli uføretrygdet, det tas en avgjørelse om at hun skal omskoleres. Men Siv er ikke frisk nok til å sette seg på skolebenken igjen, og bestemmer seg for å være hjemmeværende en stund. Men hun er heller ikke frisk nok til å ta seg av babyen alene, og de bestemmer at Per skal fortsette å være hjemme i resten av permisjonen.
Men her tør NAVs regler inn. Fordi Per har nå bare pappapermisjonen på 10 uker igjen. Hvis han skal ta resten av fellesdelen, er dette avhengig av at Siv tar utdannelse eller går ut i jobb igjen. Siv er nå hjemme, syk og uten rettigheter til økonomisk støtte. Og Per kan ikke være hjemme med babyen mer enn 10 uker til. Skit...
