Svangerskapspenger / sykemelding

S

Snipp

Andre møte med forumet
Hei
Jeg leste en artikkel der det sto at gravide i gjennomsnitt ble sykemeldt fra jobben fra ca uke 21.
Selv sto jeg løpet ut med min første med noe bekkenplager. Sa til meg selv at jeg IKKE skal presse meg slik neste gang.
Nå er jeg gravid med nr 2 i uke 20 og har et barn hjemme på 5 år, og er fryktelig sliten på ettermiddag. Dagen på jobb går så som så. Noen dager er det bra, andre kjenner jeg meg sliten, i tillegg til at bekkene ligger å murrer.

Det jeg mente med innlegget er vell at jeg ble svært overrasket over hvor tidlig gravide ble sykemeldt, men igjen. Kjenner meg igjen i det nå.
Hvilke erfaringer har dere? Og isåfall hvilket yrket er dere i?
Jeg jobber i bhg, men med første på storbarn og nå mellomgruppa. Kjenner det er stoor forskjell med tanke på arbeidsoppgaver og slitasje..

Litt rotete innlegg, men mange tanker omkring det. Vanskelig å vite hvor grensa skal gå når dagen på jobb går fint, men energien til familielivet blir mindre..
 
Jeg er lærer. Har fått svangerskapspenger siden uke 12. Er i uke 20 i morgen.
Er en kompleks situasjon hos meg da, så flere grunner sånn sett :P
 
Jeg er barnehagelærer på småbarnsavdeling og er veldig spent på videre forløp. Er i uke 16 og har vært 50% sykmeldt siste tre ukene på grunn av utmattelse og bekkenplager. Skal fra og med i morgen prøve 100% med diverse tilrettelegging (mer kontortid, ikke løfte barna og lignende), men er som sagt veldig spent på hvor lenge det fungerer.

Jordmoren min sa at hun ikke synes jeg skal presse meg og at jeg kanskje bør være helt eller delvis sykmeldt resten av svangerskapet. Dette sa hun fordi hun selv har erfaring fra barnehage. Jeg tar det til meg, skal prøve og heller se det an. Jeg kjenner jo kroppen min best, men jeg tenker at terskelen er lav for å ta ut mer sykmelding om det er behov.
 
Eg arbeider i landbruket og blei tipsa om å ta tidleg kontakt med jordmor/fastlege i forhold til tilrettelegging av arbeidsoppgåver.

Fekk time i veke 6 og laga meg ei liste over arbeidsoppgåver som kunne tenkjast å bli problematisk utover graviditeten (ugunstige arbeidstider, tunge løft, mykje gåing på hardt underlag, ikkje alltid like lett å ta pauser +++).

Fastlegen synst det var fint å få ei heilt konkret liste over kva for type arbeidsoppgåver eg faktisk har, då det ikkje er alltid like lett for dei å vite kva dei ulike jobbane inneheld. Etter at me snakka igjennom lista enda eg opp med å få svangerskapspenger frå veke 6.

Så mi erfaring er at ein god og ærleg dialog med fastlege/jordmor er alfa og omega!

Skal nemnast at eg allereie i veke 5 merka at ting begynte å bli tungt. Eg hadde nok blitt heilt eller delvis sjukemeld relativt tidleg om eg skulle pressa på. Er 17+4 nå, og det er først nå dei siste dagane at eg får til vanleg fysisk aktivitet utan å spy :happy090
 
Last edited:
Ja det er nok viktig med god kommunikasjon med fastlege/jordmor.
Er vanskelig når man er forpliktet til arbeidet og man vil veldig gjerne gi alt. Det bare er å finne grensa slik at det ikke går ut over familielivet :) men spennende å høre om deres erfaringer.
 
Sniker fra juli.

Svangerskap nr1; jobbet bare sommerjobb da jeg var 17 år. Men arbeidet da til jeg var sikkert 28 uker på vei. Hadde bare litt bekkenvondt.

Svangerskap nr2; sykemeldt fra uke 10 (var så svimmel, at jeg var en fare for trafikken - og greide ikke jobbe).

Svangerskap nr3; sykemeldt tiiidlig. Ble vel sykemeldt fra uke 6 først (blødninger), deretter ble jeg svimmel og uvel, før det ble litt bedre.. men gikk over på svangerskapspenger pga ingen mulighet for pauser på jobb + høysesong (mye stress).

Svangerskap nr4; ble sykemeldt nå fra uke 13 pga smerter i magen (antagelig slapp muskulatur pga flere svangerskap og kort tid siden sist). Gikk over på svangerskapspenger fra uke 16 ish pga slapp muskulatur+ mye stående/gående jobb uten mulighet for pauser, vil være en risiko for prematur.

Så...
Jeg har sjeldent holdt til uke 20 altså :hilarious: :hilarious:
Hadde jeg hatt kontorarbeid, eller rolig arbeid, hadde jeg nok klart å være i jobb mye lengre både i sv.skap 3 og 4. Men ikke alle har et arbeid som fungerer like bra med svangerskap; selv om det ikke nødvendigvis er snakk om tunge løft og kjemikalier.
 
Snipp skrev:
Ja det er nok viktig med god kommunikasjon med fastlege/jordmor.
Er vanskelig når man er forpliktet til arbeidet og man vil veldig gjerne gi alt. Det bare er å finne grensa slik at det ikke går ut over familielivet :) men spennende å høre om deres erfaringer.
Klikk for å utvide …
Er skikkeleg vanskeleg når ein helst vil gje alt :happy090 men, tenkjer at det jo er bra at det er eit system på plass, slik at ein kan gjere det som passar best for seg og sine. Iallefall så godt det let seg gjere:happy:
 
jeg jobber på skole men også avlastningsinstutisjon i helger og har innsett denne helga at jeg ikke kan jobbe så mye! Skal ringe jordmor til uke å høre alternativer! Skal jeg jobbe 100% i min vanlige jobb kan jeg ikke jobbe deltid i den andre merker jeg :oops:
 
Jeg jobber på barneskole, er 80% sykemeldt og går 2 halve dager. Kvalme, lite søvn og vond korsrygg er grunn for sykemelding. Ligger flat ut etter jobb og er ekstra dårlig dagen etter. Har ei på 2 år hjemme som jeg har lite overskudd til dessverre..
 
Jeg jobber som sykepleier på en kirurgisk sykehus avdeling der tunge løft og travle vakter er en del av hverdagen. Det er vansklig å få tilrettelegging uten at det går på bekostning av at kollegaene mine sin arbeidsdag blir tyngre. Har detfor bestemt meg for at det blir svangerskapspenger eller sykmelding når jeg ikke lenger fungerer som normalt. Jordmor har allerede forklart meg at det ikke vil være vanskelig å få innvilget svangerskapspenger med mine arbeidsoppgaver.

Dette er mitt tredje svangerskap. Ved første var jeg student samt jobbet i hjemmesykepleien og klarte meg uten sykmelding hele veien.

Det andre svangerskapet var jeg 50% sykmeldt de siste tre ukene før jeg gikk ut i permisjon. Hadde mye vondt i rygg og bekken, så burde sykmeldt meg før for har slitt en del med ryggen i etterkant. Har heldigvis lært at det ikke er noen som takker deg for å holde ut I jobb lengst mulig, så denne gangen kommer jeg til å lytte etter kroppen og gi meg når plagene blir for store. Er ikke noe vits i å risikere helsen sin for å holde ut lengst mulig. Har satt meg som mål å klare å jobbe til jeg kommer til tredje trimester. Er veldig rastløs som person så er redd jeg vil takle dårlig å bli gående hjemme.
 
Jeg jobber med veldig tunge løft hver eneste dag, fikk svangerskapspenger fra uke 10, da den tunge fysiske påkjenningen ble sterkt fraråder fra fastlege, jordmor og arbeidsgiver.

Så jeg er nå fryktelig rastløs når jeg nå er i uke 18 og vet det er et år til jeg skal i jobb.. men heller dette enn å risikere spontanabort eller påføre lille noen skader av at jeg på død og liv dro på jobb mot alles anbefaling.
 
Sniker fra juni

Føler meg veldig heldig som ikke har vært borte en dag fra jobb. Var veldig dårlig i begynnelsen, så når jeg sa jeg var gravid var de sånn «hæ?», du må ha vært i toppform! Og jeg bare «nope, bare VELDIG flink til å skjule». Rundt uke 12/13 sovnet jeg hver dag rundt kl 13, men ganske fleksibel jobb, så var bare å slappe av i 10/20 min, så hjalp det seg. Veldig opp og ned med trøtthet, men ikke presset meg så har gått fint :)

Nå derimot har jeg begynt å få bekkenløsning, som kommer til å gå ut over jobb hvis det blir verre. Også hatt en del kynnere. Faktisk litt nervøs for fødsel i forigårs ettersom jeg hadde regelmessige kynnere hver halvtime så og si hele dagen. Jm sa at så lenge det ikke var veldig vondt, mest ubehag, og ikke tettere enn maks hver halvtime var det bare å slappe av. Så kjenner på at jeg nok må ta det mer med ro fremover, men håper å kunne jobbe en stund ennå!

Uke 25 på tirsdag :)
 
Jeg prøver å tenke at dersom jeg ikke orker livet utenom jobb, er jeg for dårlig til å jobbe/fullt. Var sykemeldt 70% i tre uker uke 10-12 mens jeg kasta opp som verst, men burde vært helt ute og ute lenger. Pressa meg nok for mye og nå i uke 20 er jeg ganske utkjørt. Har god dialog med sjefen og er egenmeldt noen dager, men spent på veien videre. Gjør mye positivt for psyken å være i jobb også. Holder meg i bevegelse og ikke så fokusert på at jeg ikke funker som vanlig.

Jeg fikk et godt råd: Ikke gå rundt og konstant vurder om du får til å jobbe. Det bruker du utrolig mye energi på. Tenk heller på om du er sikker på om det går. Er du ikke sikker, er du nok for sliten. Håper det kan være nyttig for flere!
 
Jeg starta med 50% sykmelding i slutten av januar og hadde ut februar. Nå er jeg på 25% da jeg føler meg mye bedre, men kjenner at det er godt å ha litt å gå på. Blir fort veldig sliten og selv om jeg ikke har en tung fysisk jobb, så er det krevende å sitte og bruke hodet store deler av dagen også. Spesielt når det kjennes ut som noen har bytta ut hjernen med bomull. Jeg venta nok litt for lenge med å ta ut den første sykmeldingen og kjenner jeg er veldig glad jeg endelig tok til fornuft. Uke 19+3 i dag :)
 
I første svangerskap jobbet jeg fullt til uke 24 og ble 50% sykemeldt og fikk ut i svangerskapspenger I uke 30

2 svangerskap ble jeg 50% sykemeldt i uke 17 og gikk fult ut i svangerskapspenger i uke 24.

Denne gangen har jeg hvert sykemeldt siden nyttår ca uke 9 med ferie rett før pga kvalme og er forsatt sykemeldt. Uke 18. Og skal snart ut i svangerskapspenger. Dette er det tyngse svangerskapet og orker ikke presse meg på jovb med to unger på 4 og 1,5år som skal ha en mamma med energi til de og. Jeg har heldigvis en jobb der jeg kan søke svangerskapspenger omtrent fra positiv test men pga formen er jeg flest sykemeldt.
Tenker det er veldig individuelt hvordan folk har det som gravid og forhold til hvordan man takler å jobbe samtidig. Jeg skulle ønske jeg hadde klart være i jobb lengre men denne gangen var det i umulig og det er sårt. Jeg savner det sosiale med å jobbe og vet det enda er et drøyt år igjen før jeg skal i jobb.
 
Havstjerne skrev:
Jeg prøver å tenke at dersom jeg ikke orker livet utenom jobb, er jeg for dårlig til å jobbe/fullt. Var sykemeldt 70% i tre uker uke 10-12 mens jeg kasta opp som verst, men burde vært helt ute og ute lenger. Pressa meg nok for mye og nå i uke 20 er jeg ganske utkjørt. Har god dialog med sjefen og er egenmeldt noen dager, men spent på veien videre. Gjør mye positivt for psyken å være i jobb også. Holder meg i bevegelse og ikke så fokusert på at jeg ikke funker som vanlig.

Jeg fikk et godt råd: Ikke gå rundt og konstant vurder om du får til å jobbe. Det bruker du utrolig mye energi på. Tenk heller på om du er sikker på om det går. Er du ikke sikker, er du nok for sliten. Håper det kan være nyttig for flere!
Klikk for å utvide …

Det rådet ditt hjalp meg ihvertfall. Er veldig usikker på om jeg skal fortsette i 100% stilling eller bli sykmeldt noen prosent.
 
C-2975362 skrev:
jeg jobber på skole men også avlastningsinstutisjon i helger og har innsett denne helga at jeg ikke kan jobbe så mye! Skal ringe jordmor til uke å høre alternativer! Skal jeg jobbe 100% i min vanlige jobb kan jeg ikke jobbe deltid i den andre merker jeg :oops:
Klikk for å utvide …
Nei
Sommerfall skrev:
Det rådet ditt hjalp meg ihvertfall. Er veldig usikker på om jeg skal fortsette i 100% stilling eller bli sykmeldt noen prosent.
Klikk for å utvide …
ja meg også. Det er jo det man råder andre til, så hvorfor skal det være så vanskelig å lytte til seg selv. Men som du sier, man skal ikke gå å beuke energi på om man klarer å jobbe, det har jeg allerede brukt for mye tid på. Å hvertfall når jeg er sengeliggende hele helga etter 4 arbeidsdager. Får prøvd meg til den 17, så har jeg kontroll til lege da. Men kommer nok til å ønske en dag i uka fri til å ta meg igjen..
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp