Jeg har en lang bakgrunn mtp på prøving, SA og MA. Vi begynte å prøve i 2013 etter vi giftet oss, men ikke skikkelig før slutten av 2015 fulgte vi med på eggløsning osv. Vi ble gravide i april 2016,men lykke varte kun til juli 2016. Hjertet hadde sluttet å slå. I løpet av høsten hadde jeg 2 SA. Mai 2017 blir jeg gravid med gutten vår som nå er 3år. Når han var rundt 1.5 år vill vi prøve igjen siden vi hadde brukt så lang tid før han kom. Desember 2019 SA i uke 8, lille julaften. Etter det har jeg hatt 3 SA. Har tatt blodprøver i alle varianter og funne ut at jeg har en bitte liten kromosonfeil som gjør at jeg ikke alltid klarer å holde på babyene. Den er mikroskopisk liten, så legene mener det ikke har noe å si.
Nå er jeg 4+5 og kjempe nervøs!! Jeg bare venter på at smertene og blodet skal komme. Jeg går på do hele tiden for å sjekke. Jeg klarer liksom ikke å tro at det går denne gangen. Når det har endt i SA har jeg "fått mensen" omtrent samtidig så jeg har testet positivt.
Er det flere som har vært borti noe lignende før som har fått mer oppfølging?
Kjenner liksom at noe må jeg ha for å tro at det faktisk er noe. Om det så er en blodprøve en eller 2 ganger i uken for å sjekke hcg målingen eller ultralyd så gjør jeg det. Kjenner bare at noe må jeg ha for at psyken min skal overleve dette.
Nå er jeg 4+5 og kjempe nervøs!! Jeg bare venter på at smertene og blodet skal komme. Jeg går på do hele tiden for å sjekke. Jeg klarer liksom ikke å tro at det går denne gangen. Når det har endt i SA har jeg "fått mensen" omtrent samtidig så jeg har testet positivt.
Er det flere som har vært borti noe lignende før som har fått mer oppfølging?
Kjenner liksom at noe må jeg ha for å tro at det faktisk er noe. Om det så er en blodprøve en eller 2 ganger i uken for å sjekke hcg målingen eller ultralyd så gjør jeg det. Kjenner bare at noe må jeg ha for at psyken min skal overleve dette.