Kjenner jeg må lette litt på trykket etter som frustrasjonen stiger for hver dag som går.
Dette er mitt første svagerskap, er 37+2 uker på vei, og har til nå hatt et litt turbulent svangerskap med mye kynnere og lillegullet som ligger på tvers i magen med rumpa ned og hodet opp under ene armen min. På torsdagen var jeg hos jordmor hvor hun målte blodtrykket mitt til 147/106. Hadde også 1+ på proteiner i urinen. Hun ringte sykehuset og de fant ut at de ville ha meg inn hvis det ikke ble bedre i løpet av fredagen. Fikk beskjed om å pakke fødebaggen før den nye jordmortimen jeg fikk på fredagen i tilfelle jeg ble sendt på sykehuset og ikke kom hjem igjen. Når fredagen kom hadde jeg mye mere vann i kroppen og blodtrykket mitt var steget litt. Ble sendt til sykehuset hvor de tok blodprøver, ultralyd, CTG, målte blodtykket og sjekket urinen på nytt. Snakket med fødselslegen og han sa de ville ha meg her til observasjon. Og her ligger jeg altså enda med en klump i halsen pga redsel, kjedsomhet og savn etter samboeren min som måtte dra hjem fra sykehuset i dag siden han ikke fikk flere fridager fra jobben. De sier jeg må belage meg på å være her minst i noen dager til, hvis jeg i det hele tatt slipper ut her i fra. Blir jeg ikke bedre, eller at det forverrer seg har de forberedt oss på keisersnitt før termin. Men de håper på at fødselen skal starte av seg selv slik at jeg får gjennomføre setefødsel. (De har sakt at de ikke setter i gang en setefødsel og derfor eventuelt blir keisersnitt.)
Er livredd for keisersnitt da min mor tok dette og fikk masse komplikasjoner i ettertid. Vil prøve å føde normalt i setefødsel men har også lest at dette gir større kjangse for komplikasjoner hos ungen + at norge er de eneste som gjennomfører setefødel i dag. Fødselslegen vi snakket med sa og at 35 prosent av setefødslene her på sykehuset ender med hastekeisersnitt underveis.
Må og legge til at jeg har sammenvoksninger i ryggen, og at anestesilegen som vurderte meg sa at det ikke var sikkert at det ble effekt av epidural eller spinal hvis de satte dette, men at de skulle prøve.
Vet ikke hva jeg går til siden jeg er førstegangsfødende, men er livredd for å miste de første øyenblikkene med gullet våres hvis det blir keisersnitt og jeg blir lagt i narkose, og jeg er redd jeg ikke skal tåle en eventuelt narkose hvis dette blir aktuelt. Vil helst føde i sete, men det skremmer meg at det ikke er sikkert jeg får noen virkning av epidural eller spinalbedøvelse.
Så det jeg lurer på er hva dere ville gjort? Noen som har fødd eller kjenner noen som har fødd i sete uten epidural/spinal, eller som har tatt keisersnitt og har erfaringer med dette? Flere av dere som har svangerskapsforgiftning eller har hatt dette og vet om man kan bli mye bedre av å hvile mye?
Kjenner jeg har lyst til at lillegull skal komme ut med en gang, og tar meg selv i å juble over de sterke mensensmertene jeg har hatt de siste dagene selv om det er lite sannsynlig at han melder sin ankomst enda. Skal jo ta det rolig pga svangerskapsforgiftningen så kan ikke springe 5 mila for å prøve og sette i gang fødselen selv heller..... hehe :)
Gleder meg ufattelig mye til samboeren kommer tilbake etter jobb på fredagen, det tar 3 timer å kjøre til sykehuset med bil så jeg gråt som en liten unge da han dro i dag. Samtidig følte jeg meg som verdens tåpeligste person. Hehe.
Håper alt står bra til med dere og det dyrbare dere har i magen <3
Ble veldig langt innlegg dette her, men jeg måtte bare få luftet ut tankene mine litt :)
Dette er mitt første svagerskap, er 37+2 uker på vei, og har til nå hatt et litt turbulent svangerskap med mye kynnere og lillegullet som ligger på tvers i magen med rumpa ned og hodet opp under ene armen min. På torsdagen var jeg hos jordmor hvor hun målte blodtrykket mitt til 147/106. Hadde også 1+ på proteiner i urinen. Hun ringte sykehuset og de fant ut at de ville ha meg inn hvis det ikke ble bedre i løpet av fredagen. Fikk beskjed om å pakke fødebaggen før den nye jordmortimen jeg fikk på fredagen i tilfelle jeg ble sendt på sykehuset og ikke kom hjem igjen. Når fredagen kom hadde jeg mye mere vann i kroppen og blodtrykket mitt var steget litt. Ble sendt til sykehuset hvor de tok blodprøver, ultralyd, CTG, målte blodtykket og sjekket urinen på nytt. Snakket med fødselslegen og han sa de ville ha meg her til observasjon. Og her ligger jeg altså enda med en klump i halsen pga redsel, kjedsomhet og savn etter samboeren min som måtte dra hjem fra sykehuset i dag siden han ikke fikk flere fridager fra jobben. De sier jeg må belage meg på å være her minst i noen dager til, hvis jeg i det hele tatt slipper ut her i fra. Blir jeg ikke bedre, eller at det forverrer seg har de forberedt oss på keisersnitt før termin. Men de håper på at fødselen skal starte av seg selv slik at jeg får gjennomføre setefødsel. (De har sakt at de ikke setter i gang en setefødsel og derfor eventuelt blir keisersnitt.)
Er livredd for keisersnitt da min mor tok dette og fikk masse komplikasjoner i ettertid. Vil prøve å føde normalt i setefødsel men har også lest at dette gir større kjangse for komplikasjoner hos ungen + at norge er de eneste som gjennomfører setefødel i dag. Fødselslegen vi snakket med sa og at 35 prosent av setefødslene her på sykehuset ender med hastekeisersnitt underveis.
Må og legge til at jeg har sammenvoksninger i ryggen, og at anestesilegen som vurderte meg sa at det ikke var sikkert at det ble effekt av epidural eller spinal hvis de satte dette, men at de skulle prøve.
Vet ikke hva jeg går til siden jeg er førstegangsfødende, men er livredd for å miste de første øyenblikkene med gullet våres hvis det blir keisersnitt og jeg blir lagt i narkose, og jeg er redd jeg ikke skal tåle en eventuelt narkose hvis dette blir aktuelt. Vil helst føde i sete, men det skremmer meg at det ikke er sikkert jeg får noen virkning av epidural eller spinalbedøvelse.
Så det jeg lurer på er hva dere ville gjort? Noen som har fødd eller kjenner noen som har fødd i sete uten epidural/spinal, eller som har tatt keisersnitt og har erfaringer med dette? Flere av dere som har svangerskapsforgiftning eller har hatt dette og vet om man kan bli mye bedre av å hvile mye?
Kjenner jeg har lyst til at lillegull skal komme ut med en gang, og tar meg selv i å juble over de sterke mensensmertene jeg har hatt de siste dagene selv om det er lite sannsynlig at han melder sin ankomst enda. Skal jo ta det rolig pga svangerskapsforgiftningen så kan ikke springe 5 mila for å prøve og sette i gang fødselen selv heller..... hehe :)
Gleder meg ufattelig mye til samboeren kommer tilbake etter jobb på fredagen, det tar 3 timer å kjøre til sykehuset med bil så jeg gråt som en liten unge da han dro i dag. Samtidig følte jeg meg som verdens tåpeligste person. Hehe.
Håper alt står bra til med dere og det dyrbare dere har i magen <3
Ble veldig langt innlegg dette her, men jeg måtte bare få luftet ut tankene mine litt :)
