Svangerskapsdeprisjoner?

[Bkno3197562]

Hei.
jeg er nå gravid for 2. Gang. Har en sønn på 1,5 år er gravid i 10 uke.
Mitt første svangerskap var LANGT i fra så flott som jeg hadde forventet og slet mye med kvalmeog andre plager. Følte iskjener fikk støtte eller forståelse på hva jeg gikk gjennom av min mann.. Jeg hadde en hard og problematisk fødsel og en tøff varsel tid som bydde på en del utfordringer i forhold til amming og en nybakt far som slet med en del angst Pga hvordan fødsel ble. Vi har gikk til terapi for å få hjelp til min mann for å overvinne denne angsten. Noe som har hjulStoreng stor grad. Ett lite stykke igjen.

jeg er gla at jeg er gravid men har gruet meg masse til denne tiden som kom litt brått på, fortere enn jeg skulle ane. Jeg klarer bare ikke glede meg, veldig irritabel, er skikkelig nedfor, mye mer enn noen gang. Jeg vil ikke vær samen med noen i di tilfellene jeg må så tapper det meg for energi, som f.eks når jeg er på jobb. Jeg er sykemelEldt 40% på grunn av mye kvalme og oppkast. Når jeg kommer hjem fra jobb bruker jeg den siste % energi som er langt fra bra nok på min sønn. Jeg orker ikke gjør noe noen ting i huset. Jeg orker så vidt dusje. Jeg føle meg nedstemt. Vil bare legge meg til å sove, jeg føler meg som en vandrende zombie kl 02:30 på natta Til en hver tid. Jeg vil ikke vær intim eller pratslås mye med min mann- så jeg tar avstand.

jeg føler meg maktesløs og ane ikke råd.
jeg har ADHD, men vet ikke om det har noe betydning.
jeg lurer på hva jeg bør gjøre, er redd jeg skal ha det slik i 2 år frem i tid.
Jeg gråter mye og vil ikke gå gravid. (Men vil ha barnet)
jeg sliter psykisk. Hva skal jeg gjør?

 

[knotte81]

Det første du bør gjøre er å ta kontakt med helsestasjon og få en time med jordmor og fortelle hu det du skriver her..

 

[Jordmor Ragna]

Hei!

Så bra at du skriver til oss! Du har tatt det første og allerviktigste steget, nemlig å erkjenne at du trenger litt hjelp akkurat nå.
Jeg kan godt forstå at du opplever det slitsomt og tøft. Du har opplevd at svangerskap og fødsel har krevd mye av deg før og at du ikke har fått den omsorgen og støtten du har trengt......

Det som blir det aller-, allerviktigste nå er at du tar kontakt og får hjelp!! Du kan be om time hos jordmor snarest mulig, eller du kan snakke med din fastlege eller evt den helsesøster som følger din søn på 1,5 år. Du må være helt ærlig og fortelle alt det du også har skrevet til oss her på Babyverden. Du kan jo evt vise dem det du har skrevet.

Det er nemlig sådan at du kommer til å føle deg mye bedre når du får tatt tak i dette og får hjelp til å komme videre. Du nevner selv svangerskapsdepresjon - det er vanskelig for meg å si noe mer om det enn at de kvinner som behandles for en depresjon alltid blir bra igjen og får det mye bedre.
Ift det du skriver om mannen din og hans oppelvelse at fødselen, så er det veldig viktig at han også blir involvert i løpet av dette svangerskap. Dere blir jo snart en liten familie på fire og det å spille på lag og forbedre seg sammen er kjempeviktig.

Så min oppfordring til deg nå er å finne telefonnummeret til din lokale jordmor og få en time raskest mulig. Fortell henne ærligt hvordan du har det akkurat nå og be henne hjepe deg videre.

Lykke til!

Vennlig hilsen fra jordmor Ragna.