svangerskapsdeprisjon?????hjeeeelp!!!

[Lucky..]

jeg har en sønn på 16 mnd og så er jeg på vei med en til..(10 uker på vei)men jeg vil absolutt ikke ha barn..eller dvs jeg ville det helt til for noen dager siden..da alt begynte å rase inni hodet mitt...
jeg orker plutselig ikke tanken på min 16 mnd gamle sønn og jeg orker ikke være sammen med samboeren min..jeg vil egentlig bare bort og vekk å være for meg selv..hadde det absolutt ikke sånn sist gang..[:(][:(]
hva er det som skjer med meg???er det flere som har opplevd det samme??jeg føler meg så råtten og slem som ikke orker å tenke på min EGEN sønn engang..[:(][:(]
stakkars liten han har jo ikke gjort noe galt..
 
 
håper på svar..[:(][:(][:(][:(]

 

[LilleMusMei]

huffda hørtes ikke bra ut. kan du ikke ta kontakt med jordmor da?
hun har tips og råd til deg!
jeg ar aldri opplevd dette selv så jeg føler ikke jeg kan hjelpe så mye.Men stå på. prøv å kos deg med din lille prins og snakk med din samboer om problemet ditt slik at han vet hva som fåregår...
 
men jeg dytter den for deg *dytter* i håp om at noen vet råd i slik situasjon.
 

 

[tone81]

Hei!
Jeg opplevde å få fødselsdepresjon da jeg fikk mitt første barn i juni 2005. Det var en hard tid, men jeg fikk god hjelp fra min mann, mamma og fra en psykiater som jeg gikk til. Men det tok et helt år før jeg kunne si at jeg var frisk.....da sluttet jeg med alle tabletter osv.
 
Nå koser jeg meg veldig som mamma til jenta mi på 2 år! Og jeg er også gravid med nr.2[:)], termin 3.mars. Må innrømme at følelsene svinger litt denne gangen, siden jeg jo kan være engstelig for at det samme skal skje igjen, men denne gangen får jeg ekstra god oppfølging i svangerskapet, og det er en stor trygghet!
 
Så mitt råd til deg er at du må sørge for at du får all den oppfølging du trenger nå som du er gravid! Ikke vent til barn nr.2 kommer, for det er mye lettere å snu det du føler nå hvis du får hjelp allerede nå!! Går du til en jordmor du er fornøyd med? Fornøyd med legen din? Skulle du ikke være det, anbefaler jeg at du bytter med en gang! Jeg har denne gangen valgt en annen jordmor, som jeg har veldig god kjemi med, og det betyr masse!!!  Fortelle jordmor/lege om dine følelser og bekymringer, og ikke vær redd for å be om henvisning til psykolog/psykiater, hvis du føler du trenger det! Skulle du være i tvil om å gå til psykolog har noe for seg, vil jeg si at du bør prøve, gi det en sjanse! Også må du bruke familien din rundt deg, fortelle de om følelsene dine, så de kan hjelpe deg på best mulig måte. Det hjelper mye å ha noen å prate med om de vanskelig tingene. Ønsker deg all lykke til videre på veien, -det kommer nok til å gå bra!![:)]
klem fra meg

 

[Lucky..]

tuuuuuuusen takk for råd[:)] 
 
snakket litt med samboer i går å han håpet at di vonde følelsene ville forsvinne for det virket som jeg hadde det vondt..men skal til legen min i morgen(som er verdens beste lege)å snakke med henne om hva jeg føler..
 
tingen er det at svigermoren min har mast hele tiden om at vi må vente leeeenge før vi får en til, og jeg tror det gikk litt inn på meg når vi fortalte henne om at vi skulle ha en til nå, for da sa hun bare at hun ikke skjønte hvorfor vi ville ha 2 så tett, og stakkars Lucas som ikke får være liten alene å alt sånn der..å det er ikke akkurat det du vil høre når du er full av hormoner og deprimert fra før..[:@][:@]
 
så hver gang jeg sier jeg er sliten eller noe nå så får jeg den slengt tilbake at : ja hva var det jeg sa..verre skal det bli og når du får en til kan du bare drømme om å få barnevakt så lett som du gjør nå..for da er det plutselig 2 som skal ha pass å jeg orker ikke det....
 
skjønner ikke helt problemet jeg da men..hu er jo verdens snilleste dame og jeg har ikke noe vondt å si om henne men må jo innrømme at det er litt merkelig av henne å være sånn...
 
men men jeg skal fortelle legen alt i morgen iallefall og prøve å komme meg på bedre tanker..
for det er jo ikke NOE koselig å gå rundt å føle hat for ungene sine[:(][:(][:(]
 
jaja da fikk jeg luftet litt følelser i dag også..takk igjen for gode råd!!!
 
 
klem fra meg...