Har to svangerskap bak meg, to friske jenter. Svangerskapene var grusomme med enorme smerter i flere mnd, og psyken deretter.
Er nå gravid med tredjemann, 9+0 i dag. Kjenner allerede at smertene begynner å ta seg opp, og psyken daler nedover. Livredd for hvordan livet mitt blir frem mot sommeren.
Alle 3 graviditetene har vært planlagt og ønsket, men å gå gravid er så ufattelig ille at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg.
Er stygt redd for at smertene denne gang blir værre enn forrige, det skjedde nemlig sist også.
Sjefen min sier at hun visste jeg var gravid før jeg sa det fordi "gnisten" min forsvant. Er til vanlig sprudlende, glad, arbeidsom, rastløs, aktiv og full av energi.
Nå føler jeg meg bare som et livløst skall, ingenting å se frem til eller glede meg over (bortsett fra fødsel, som er en evighet til).
Noen som har noen gode råd? Føler "alle" rundt meg ser på meg som lat, men det er nok bare selvbildet mitt som har skylt ned i dass..
Er nå gravid med tredjemann, 9+0 i dag. Kjenner allerede at smertene begynner å ta seg opp, og psyken daler nedover. Livredd for hvordan livet mitt blir frem mot sommeren.
Alle 3 graviditetene har vært planlagt og ønsket, men å gå gravid er så ufattelig ille at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg.
Er stygt redd for at smertene denne gang blir værre enn forrige, det skjedde nemlig sist også.
Sjefen min sier at hun visste jeg var gravid før jeg sa det fordi "gnisten" min forsvant. Er til vanlig sprudlende, glad, arbeidsom, rastløs, aktiv og full av energi.
Nå føler jeg meg bare som et livløst skall, ingenting å se frem til eller glede meg over (bortsett fra fødsel, som er en evighet til).
Noen som har noen gode råd? Føler "alle" rundt meg ser på meg som lat, men det er nok bare selvbildet mitt som har skylt ned i dass..