Svangerskapsdepresjon..? Hjelp!

Bkno2565662

Første møte med forumet
Jeg er 25 uker på vei, og har de siste månedene gått og kjent på at jeg ikke kjenner noen ting som helst.. Ikke noen følelser for barnet i magen, ikke engang på ultralydene vi har vært på. Ingen glede av ting som burde og tidligere har gitt meg det. Det jeg helst gjør om dagene er å sitte hjemme i sofaen og være oppgitt over at jeg her det sånn.. Jeg elsker å være på tur, men jeg har ikke overskudd og energi til å gjøre nesten noe som helst. Jeg føler meg helt ødelagt både fysisk og psykisk. Jeg føler meg rett og slett ikke som meg selv.. Dette går selvfølgelig ut over parforholdet også.. Jeg har prøvd å forklare kjæresten min at det er ikke han det er noe galt med, men at jeg rett og slett bare føler meg "tom", og at jeg håper det skal gå over.. Herregud, han er tålmodig med meg!!

Det verste er å gå ute blant folk, hvor de stiller spm om graviditeten og sier at det er "så koselig!" og "gleder du deg ikke?", og jeg ikke kjenner på Koen av disse følelsene i det hele tatt!

Pr nå er jeg enda i jobb i en liten stilling i hjemmesykepleien + at jeg jobber som vikar en annen plass. Fra min 3. arbeidsgiver får jeg svangerskapspenger, da det kan være en risikofylt jobb.. Men jeg lurer nå på om jeg burde sykemelde meg fra stillingen i hjemmesykepleien også..? Det går "greit" å være på jobb, men jeg blir jo helt utslitt av å gå hele dagen og late som alt er normalt når jegegentlig bare føler meg dritt, og etter en dag på jobb så vet jeg at jeg blir liggende resten av kvelden..

hvordan er det å få sykemelding pga svangerskapsdepresjon, og hvor lett er det å få nødvendig hjelp med dette (les: psykolog)?

Håper inderlig at noen har erfaring med dette!
 
Dette er helt normalt men det burde blitt tatt opp med jm/ lege ganske så fort så det ikke utvikler seg noe mer. Du får fort den hjelpen du trenger om du nevner dette:)
Ikke nå artig å gå å føle det sånn.
Masse lykke til
 
Klem [emoji173]

Hvor "lett" det er å få sykemelding kommer vel helt an på legen din, men det burde gå helt fint! Hvis du er deprimert har du faktisk nok med deg selv, og det er viktig å komme igang med bearbeiding/terapi før du synker enda dypere.

Jeg går til samtaler hos en psykiatrisk sykepleier på fødeklinikken. Ble henvist av jordmor fordi jeg sliter med angst pga tidligere aborter.. Fikk time relativt kjapt etter henvisningen, under 2 uker [emoji106]

Tror det er best om du får sykemelding og henvisning asap, så jeg hadde bestilt meg legetime i morgen. Du kan få hastelegetime så lenge du er bekymret for psyken din og trenger sykemelding.

Håper du har en forståelsesfull lege, og at du får hjelp til og takle følelsene dine (eller mangelen på følelser).
 
Ta kontakt med jordmor i morgen, og be om henvisning til psykolog. Helsestasjonene har stort sett egen psykolog som jobber med gravide, korttidstilbud med lite ventetid :) klem❤️
 
Dette høres ut som helt typisk depresjon / svangerskapsdepresjon. Det er BRA at du har skjønt det selv, og at du ønsker hjelp!

Noen kommuner / bydeler har tilbud om rask psykisk helsehjelp. Mulig du kan få hjelp der.

Alternativt bør fastlege henvise deg til vanlig psykolog.

Parallelt med det (fordi slike henvisninger kan ta tid) bør du høre med sykehus / jordmor om det finnes noen tilbud i kommunen spesielt for svangerskaps-/fødselsdepresjon. Det er mulig det finnes dedikerte folk på sykehuset/helsestasjonen som kan hjelpe.

Når det gjelder sykemelding, så er det sunt å være i arbeid/aktivitet. Om du blir sittende passiv hjemme så kan du risikere å bli dårligere. Kanskje gradert sykemelding kan være en løsning? F.eks. 50% sykemeldt?
 
Tusen takk for tips alle sammen. ♥

Tenker at jeg blir å be om sykemelding fra stillingen min i hjemmesykepleien, så kan jeg ta ekstra vakter på legekontoret hvor jeg jobber ellers dersom jeg føler jeg har overskudd til det. Slik som det er nå så har jeg så alt for mye på kalenderen til at jeg tid til å ta vare på meg selv..

Skal prøve å å fikse meg en ø-hjelpstime i morgen og høre hva legen sier..
 
Dette er som å lese om meg selv i mitt første svangerskap. Jeg skjønte ikke tegnene siden jeg slet med veldig mye på den tiden. Jeg havnet i en dyp depresjon etter fødselen og sliter enda, 10 mnd senere. Nå er jeg gravid på ny 13+2 og får hjelp av jm, livredd for at det skjer igjen.

Veldig bra at du har oppdaget det og tar tak så du kan redde deg inn igjen før fødselen. Masse lykke til [emoji173]️
 
Jm mi sa at man får time til å ta tak i dette raskt så kontakt hs. Jeg har tidligere hatt alvorlig depresjon og har derfor snakket om dette med hu, og hu sa i fra med en gang hvis du merker noe. Det er mange som lider uten å si noe, de prøver derfor å fange opp fler. Så bare at du er klar på at noe ikke er som det skal og at oppsøker hjelp er veldig bra! Lykke til [emoji171]
 
Så bra at du har tatt tak i dette! Som de andre sier, snakk med jm eller lege om det :happy: jeg var veldig deprimert etter at jeg hadde fått min første og jeg skulle ønske at noen hadde fått meg til å innse det. Det hang lenge i og det tok flere år før jeg endelig skjønte at jeg hadde vært deprimert og var på vei ut av mørket... depresjonen min slapp taket etter 2 år... og det er lenge å leve i mørket... ønsker deg alt godt og håper du får hjelp! Klem :Heartbigred
 
Back
Topp