Svangerskapet

[NasseNøff2014]

Hei jenter/damer

Lurer på hvordan dere opplever svangerskapet?
Har den vært som dere forventet det?

Hvordan har det påvirket hverdagen?

Hvordan har den påvirket kjæresteforholdet?

Og hva ser dere frem til?



Sent from my iPhone using BV Forum

 

[HalfMoonRun]

Svangerskapet er... Veldig annerledes enn jeg forestilte meg.
Jeg har slitt med bekkenløsning fra ca uke 24, har derfor vært sykemeldt. Dette gjør at dagene er litt lengre enn de hadde behøvd å være.
Jeg er mye trøtt nå i slutten av svangerskapet - noe som irriterer meg grenseløst! Jeg har så mye jeg vil gjøre...

Kjærlighetslivet er vel som det alltid har vært. Vi ble sammen sånn ei uke før jeg ble "smelt på tjukka", så vi kjenner ikke hverandre så godt uten gravidmagen. Vi har det egentlig veldig bra!

Jeg gleder meg til å bli meg selv igjen, få tilbake kroppen min og slippe å bekymre meg så mye for om lillegull lever eller ikke. Når hun er født kan jeg jo høre pusten hennes - nå er jeg avhengig av at hun sparker meg til spesielle tidspunkt


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[010000100]

Jeg tenkte ikke så mye på dette i forkant. Har tatt det som det kommer. Har vært frisk og uten vesentlige plager så har nok overvurdert egen evne og energinivå.

Ja jeg er jo gravid, det var mye kvalme 1.trimester, jeg våkner flere ganger i løpet av natten for å tisse, bekkenet klager og verker men dette er vel normalt tenker jeg.

Mannen kjenner på magen og leser bøker om å bli pappa.

Det er veldig koselig og litt skremmende å tenke på det som kommer.




Sent from my iPhone using BV Forum

 

[Forskern]

Vel, det er veldig annerledes enn jeg trodde:
Jeg er litt skuffa, har ikke synes noe særlig om det hele veien. Ikke akkurat rosenrødt....
Det er kjipt med store forandringer på kroppen, det er vondt og slitsomt og rart.

Men, de sier premien er verdt det, så får vel bare tru på det

Vi har bodd fra hverandre andre og tredje trimester pga ulik overgang mellom jobber i forbindelse med flytting, så vi har hatt det litt tøft. Men vi gleder oss, er veldig spent, på alt egentlig.

Nå gleder jeg meg veldig veldig til å få tilbake kroppen og komme i form igjen, og til å hilse på den lille rakkeren som gir meg nyremassasje og hopper på blæra mi


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[Caramella]

Svangerskap... ja, hvor skal jeg begynne. Det har vært en lang reise og overhode ikke som forventet.
Hvem skulle tro at jeg skulle få hypermesis "ekstrem svangerskapskvalme" (som rammer ca. 2% av alle gravide). Kvalme, oppkast, vekttap, vann i kroppen, dehydrering, er en del av hverdagen og man må prøve å være positiv hele veien. Man gleder seg jo til å få en liten baby.
Jeg er i uke 34, og har noen uker igjen til termin.
Å være syk i 9 mnd. er lenge..., gå på jobben, løpe ut av møterom pga. kvalmen, og ikke minst prøve å se normal ut. Jeg får enormt mye støtte fra min familie og min samboer. Hver eneste dag en en kamp... dessverre...
Men må arlig innrømme at jeg begynner å bli helt utslitt og utålmodig.

Skulle ønske jeg var en av de jentene som nyter svangerskapet.