Olsand
Flørter med forumet
Tidlig Mars ifjor meldte jeg meg i forumet her og har fått hjelp utallige ganger ved å lese deres opplevelser, hilsninger og oppmuntring. Akkurat 3 måneder inn i svangerskapet opplevde vi en MA, mye hjelp å få her. Ble gravid igjen tidlig Oktober og enda en MA meldte seg sent Desember.
Idag testet jeg positivt igjen og er 5 + 4. Jeg vet sjansen for abort er stor når man ikke har nådd 12 ukers markeringen og jeg ikke burde glede meg så mye som jeg har gjort. Men det gjör jeg. Fölelsen av at hjertet dunker fort og du ikke tror på at dette er på´n igjen, det er helt sjukt. Men så har man den store redselen, den store skrekken av å måtte gå gjennom det samme om igjen. Jeg burde ikke tenke slikt, ,men det gjör jeg. Spörsmål surrer rundt. jeg föler ikke for å knytte meg så godt til fosteret slik jeg gjorde med de andre.
jeg bekymrer meg for alt og tenker på all slags mulig scenarioer som kan skje, hvordan får jeg dumme tanker vekk i en gledens dag som dette?
Nå er jeg også urolig for oppfölginger. Vil jeg få det denne gangen? Den aller förste gangen vi mistet ble vi sedt til gynekolog for å sjekke hvordan det sto til og en ultralyd for å sjekke om det virkelig ikke var noe liv der. För jeg dro derifra sa de at med engang jeg ble gravid igjen skulle jeg bare ringe dem og få en oppfölging samt. få det fra min fastlege, men dette ble ikke sagt andre gangen. Burde jeg fortsatt ringe, eller la väre?
Nå er vel alt surrete skrevet, ,men jeg fölte bare for å få skrevet dette.
Idag testet jeg positivt igjen og er 5 + 4. Jeg vet sjansen for abort er stor når man ikke har nådd 12 ukers markeringen og jeg ikke burde glede meg så mye som jeg har gjort. Men det gjör jeg. Fölelsen av at hjertet dunker fort og du ikke tror på at dette er på´n igjen, det er helt sjukt. Men så har man den store redselen, den store skrekken av å måtte gå gjennom det samme om igjen. Jeg burde ikke tenke slikt, ,men det gjör jeg. Spörsmål surrer rundt. jeg föler ikke for å knytte meg så godt til fosteret slik jeg gjorde med de andre.
jeg bekymrer meg for alt og tenker på all slags mulig scenarioer som kan skje, hvordan får jeg dumme tanker vekk i en gledens dag som dette?
Nå er jeg også urolig for oppfölginger. Vil jeg få det denne gangen? Den aller förste gangen vi mistet ble vi sedt til gynekolog for å sjekke hvordan det sto til og en ultralyd for å sjekke om det virkelig ikke var noe liv der. För jeg dro derifra sa de at med engang jeg ble gravid igjen skulle jeg bare ringe dem og få en oppfölging samt. få det fra min fastlege, men dette ble ikke sagt andre gangen. Burde jeg fortsatt ringe, eller la väre?
Nå er vel alt surrete skrevet, ,men jeg fölte bare for å få skrevet dette.
det er værtfall bedre å spørre enn å sitte hjemme å bekymre seg :/ 
