Svangerskap og anoreksi

[bastet]

Hei, jeg går og grubler rundt et trist tema som jeg gjerne vil høre om noen kan noe om.
En jeg kjenner veldig godt har en kjæreste som har hatt anoreksi i 10-12 år. De bor for øyeblikket i hvert sitt land da de har hatt "pause i forholdet" i sommer, og hun sier på telefon til ham at hun er frisk nå, hun klarer til og med spise litt smør... Vi har truffet henne i det siste, og oppdaget at hun spiser veldig lite, kaster opp hvis hun har spist mye, er skrekkelig tynn og svak. Og hun er like bred over hoftene som det ene låret mitt (og jeg er ganske slank). Nå er det vel slik at man ikke blir frisk av en så alvorlig sykdom plutselig i løpet av noen måneder? Jeg vet ikke jeg, kjenner ikke så mye til dette. Men nå vil disse to ha barn, og jeg går og bekymrer meg for hvordan dette kan gå. Det kan legges til at jenta er meget umoden og har et sterkt varierende humør med hyppige raserianfall og depresjoner.
Jeg lurer på hva jeg kan si til ham for å få han til å forstå at de må tenke grundig gjennom det å få barn, særlig når hun er syk. Er det ikke lurt om de venter litt til hun ikke "nettopp er blitt frisk", men har vært frisk en god stund? Jeg engster meg for dette, da jeg er veldig glad i han det gjelder. Takknemlig for synspunkter og gjerne faglig informasjon hvis noen kjenner til temaet.

 

[Latterfrosken]

Har også en veninne med anoreksi, hun har hatt det i mange år. Blir aldrig helt frisk. Hun hadde også lyst på barn, men med en sånn sykdom over tid, mister man menstruasjonen! Tror naturen går sin gang. Og kroppen vil ikke takle den påkjenning og gå gravid når man ikke får i seg næring!!!

 

[bastet]

Jeg vet nok at hun har menstruasjon og kan bli gravid. Hun ble det nemlig i fjor (da jeg gikk med min gutt i magen), og valgte å ta abort fordi det "passet ikke". Nå er hun plutselig helt opphengt i min 8 måneder gamle sønn og vil ha barn. Akkurat det synes jeg også vitner om umodenhet og lite gjennomtenkt, da det bare er et halvt år siden hun tok abort.

 

[Latterfrosken]

Legene vil garantert si noe hvis hun blir gravid etter så kort tid og ikke bli frisk. Mulig de kommer til å anbefale å tenke gjennom abort. Det å få barn er ingen lek, og heller ikke en graviditet. Blir hun gravid, kan det jo også være at hun mister, da hun er såpass syk. Man skal ikke være egoist om dette!

 

[bastet]

Ja, da sier du det samme som jeg tenker. Og det er akkurat det jeg er så bekymret for. De har begge en del psykiske problemer (vært gjennom lang depresjon) og han er mye nedfor pga problemer som har med henne å gjøre. Det jeg er redd for, er at en spontanabort av et ønsket barn kan bli en kjempepåkjenning på ham, han er en følsom type. Jeg er (som du kanskje har skjønt) nært i slekt med ham, og dette er noe som opptar og går utover hele familien.
Takknemlig for flere synspunkter og svar. Det hadde vært godt for meg å ha et annet grunnlag for å snakke med ham om dette enn bare hva jeg tror og mener.

 

[bastet]

Uff nei, det er det som er så vanskelig - når de ikke innser at de trenger hjelp. De har vært til psykologer begge to, men forkastet den ene etter den andre fordi "de var bare dumme".
Men nå skjønner jeg ihvertfall på dere at jeg ikke overreagerer og at det faktisk kan være så alvorlig som jeg føler. Jeg skal prøve å snakke med ham om å oppsøke kyndig hjelp.