Hei,
Jeg skal forsøke å være kortfattet. Jeg fikk en datter for 16 måneder siden, uke 34+5 med akutt keisersnitt etter påvist preeklampsi, som utviklet seg til truende eklampsi og kramper. Jeg ble veldig syk etter fødselen, og krampene ga seg ikke, dermed ble jeg liggende 4 døgn på intensiven med blandt annet fallende blodplater, høy urinsyre i blodet og metningsfall. En større blødning under keisersnitt. Som du skjønner, ganske traumatisk for en førstegangs. De la ikke skjul på at det vippet et øyeblikk der, og de var usikre på hvilken vei...
Etter mange fine samtaler med jordmødre, overleger og pleiere så fikk vi nå beskjed om at de ikke ville la dette hindre oss i å senere få et barn til. Jeg var ganske bastant på sykehuset, på at dette skulle jeg aldri i mitt liv gjøre igjen. Men så er det slik at vi glemmer, og ser ting fra utsiden. Og vi har vel sagt at en dag, så ønsker vi et søsken, om noen år. Sykehuset har sagt de vil stå der, med god oppfølging.
Nå i ettertid har jeg desverre nylig måtte begynne på Metoprolol for hjertet. Av en eller annen grunn har pulsen forandret seg, og hjerterytmen ser ut til å være ustabil. Kardiologen mener at det er snakk om tid før de får fanget det opp på en ekg. I tillegg har jeg også fått diagnosen Idiopatisk intrakraniell hypertensjon, og det vurderes nå om jeg skal operere inn en shunt for dette. Og der ser jeg babydrømmen ryke.... For når jeg nå allerede ser ut til å slite med hjertet, og i tillegg til dette har fått en annen alvorlig diagnose på toppen av det hele, så vil jeg anta at vurderingen blir en annen? Hva tenker du om det, til tross for at dette både er nevrologi og noe for kardiogene...
Og det blir å oppsøke sykehuset med tiden, for å ta en helhetsvurdering der også. Det hadde bare vært fint å høre dine tanker i situasjonen.
Jeg skal forsøke å være kortfattet. Jeg fikk en datter for 16 måneder siden, uke 34+5 med akutt keisersnitt etter påvist preeklampsi, som utviklet seg til truende eklampsi og kramper. Jeg ble veldig syk etter fødselen, og krampene ga seg ikke, dermed ble jeg liggende 4 døgn på intensiven med blandt annet fallende blodplater, høy urinsyre i blodet og metningsfall. En større blødning under keisersnitt. Som du skjønner, ganske traumatisk for en førstegangs. De la ikke skjul på at det vippet et øyeblikk der, og de var usikre på hvilken vei...
Etter mange fine samtaler med jordmødre, overleger og pleiere så fikk vi nå beskjed om at de ikke ville la dette hindre oss i å senere få et barn til. Jeg var ganske bastant på sykehuset, på at dette skulle jeg aldri i mitt liv gjøre igjen. Men så er det slik at vi glemmer, og ser ting fra utsiden. Og vi har vel sagt at en dag, så ønsker vi et søsken, om noen år. Sykehuset har sagt de vil stå der, med god oppfølging.
Nå i ettertid har jeg desverre nylig måtte begynne på Metoprolol for hjertet. Av en eller annen grunn har pulsen forandret seg, og hjerterytmen ser ut til å være ustabil. Kardiologen mener at det er snakk om tid før de får fanget det opp på en ekg. I tillegg har jeg også fått diagnosen Idiopatisk intrakraniell hypertensjon, og det vurderes nå om jeg skal operere inn en shunt for dette. Og der ser jeg babydrømmen ryke.... For når jeg nå allerede ser ut til å slite med hjertet, og i tillegg til dette har fått en annen alvorlig diagnose på toppen av det hele, så vil jeg anta at vurderingen blir en annen? Hva tenker du om det, til tross for at dette både er nevrologi og noe for kardiogene...
Og det blir å oppsøke sykehuset med tiden, for å ta en helhetsvurdering der også. Det hadde bare vært fint å høre dine tanker i situasjonen.