Sutrete og var baby

[Arya31]

Jenta på 3 mnd er veldig skeptisk til fremmede og uvante situasjoner. Veldig slitsomt og jeg gruer meg til hver gang vi skal få besøk, skal på butikken osv for hun hyler som en stukken gris.. jeg får verken til å roe henne eller amme henne når vi er utenfor hjemmet.

Ønsker å venne henne til folk og plasser, så jeg tar henne med likevel, dog ikke like mye som "normalt" for det orker jeg ikke. De siste barseltreff ene har de andre mødrene snakket sammen, mens jeg har bysset en krakilsk baby. Blir lei meg når jeg ser de andre roe ned sine mens jeg klarer ikke å trøste mitt eget barn. Kjenner jeg blir misunnelig på hvor "enkle" barna deres er. Ikke en god følelse

Hun er blid og fornøyd når vi er alene hjemme. Noen tips?

 

[Bambee]

Øve med å få besøk hjemme hos dere først? Lettere for deg og kanskje føles det tryggere ut for babyen?

 

[Arya31]

Øve med å få besøk hjemme hos dere først? Lettere for deg og kanskje føles det tryggere ut for babyen?

Har fått masse besøk siden hun ble født. Hun enset dem vel ikke i starten, men er mer bevisst nå. De to siste gangene vi har fått besøk, måtte de bare dra igjen for jeg bare gikk rundt med henne.. er ikke 3 mnd for tidlig til å være skeptisk,,? Blir veldig isolert av dette, da jeg mistenker at folk ikke ønsker å komme på besøk lengre når hun bare hyler..

 

[Sportymamma86]

Jenta på 3 mnd er veldig skeptisk til fremmede og uvante situasjoner. Veldig slitsomt og jeg gruer meg til hver gang vi skal få besøk, skal på butikken osv for hun hyler som en stukken gris.. jeg får verken til å roe henne eller amme henne når vi er utenfor hjemmet.

Ønsker å venne henne til folk og plasser, så jeg tar henne med likevel, dog ikke like mye som "normalt" for det orker jeg ikke. De siste barseltreff ene har de andre mødrene snakket sammen, mens jeg har bysset en krakilsk baby. Blir lei meg når jeg ser de andre roe ned sine mens jeg klarer ikke å trøste mitt eget barn. Kjenner jeg blir misunnelig på hvor "enkle" barna deres er. Ikke en god følelse

Hun er blid og fornøyd når vi er alene hjemme. Noen tips?

Hei dette er vanlig hos noen babyer i denne alderen, mi frøken er og sånn nå, hun et 12 uker på mandag. Les om utviklingssprang så står det om det å være skeptisk/redd andre. Min gutt var og livredd i over en mnd (fra tre til fire mnd) eneste som hjalp var å gi masse trygghet og kos, ikke la andre holde på fanget for en liten periode, de trenger masse trygghet og nærhet fra mamma da det er mye som skjer med babyen både mentalt og kroppslig, det går over etterhvert

 

[Pseudomamma]

Kan det være det blir for mye bråk?
Min mamma kunne ikke skjønne hvorfor broren min var sååå snill og rolig baby når de var alene hjemme men så fort de dro avgårde eller fikk besøk så var det skrik non stop :/ det viste seg at han hadde vann i mellomøret som gjorde at han hørte dårlig og fikk fort vondt i hodet når det ble for mye støy. Behover jo nødvendigvis ikke å være noe sånt, men om det ikke blir bedre så er det kanskje verdt å undersøke?

 

[Ransua]

Vann i mellomøret forsvinner vel av seg selv..?

Vi har likedan, og svigermor mente at det var for tidlig. Mini var plutselig skeptisk til far også... Det går over!

 

[Krines]

Min er og blitt veldig skeptisk. Litt av og på, men merker det veldig godt rundt mange mennesker. Da er det beste om han er hos meg og ikke at andre har han på fanget

 

[Trappetrollet]

Jenta på 3 mnd er veldig skeptisk til fremmede og uvante situasjoner. Veldig slitsomt og jeg gruer meg til hver gang vi skal få besøk, skal på butikken osv for hun hyler som en stukken gris.. jeg får verken til å roe henne eller amme henne når vi er utenfor hjemmet.

Ønsker å venne henne til folk og plasser, så jeg tar henne med likevel, dog ikke like mye som "normalt" for det orker jeg ikke. De siste barseltreff ene har de andre mødrene snakket sammen, mens jeg har bysset en krakilsk baby. Blir lei meg når jeg ser de andre roe ned sine mens jeg klarer ikke å trøste mitt eget barn. Kjenner jeg blir misunnelig på hvor "enkle" barna deres er. Ikke en god følelse

Hun er blid og fornøyd når vi er alene hjemme. Noen tips?

Har ingen tips men vesla er litt sånn hun òg. Hun blir meget fort overstimulert av å dra ut og møte andre, og i fremmede omgivelser. Jeg dro ut og spiste med noen kollegaer, og det ble jo helt krise.... Siden det har jeg ikke turt å dra ut med henne annet enn gjennomfart i byen... Ekstremt slitsomt.

Mens vi satt der og åt, jeg og kollegaene, så våknet vesla og ble krakilsk. Mat! Jada, mat skulle hun få. Men da oppfattet hun jo at hun ikke var hjemme, og gikk i bro mens hun hylte. Mat ble det ikke noe av, og hun ble mer og mer sint, sulten og tørst...

Påtvungen husarrest på meg

 

[87'modell]

Benytt anledningen til å kose deg masse hjemme med babyen i denne viktige tilknytningsfasen.
Alt annet er dere senere også, og hun vil venne seg til folk tidlig nok.

 

[Sjokomamma <3]

Det var lettende å lese at jeg ikke var "den eneste" med en sutrete og var baby! Frøken snupp her er 5 måneder gammel nå (3 måneder korrigert), og de siste to ukene har hun blitt en liten umuligus, som egentlig sutrer store deler av dagen Når hun er blid så er hun virkelig smørblid, men når noe ikke er helt ok så hører man det for å si det sånn Tror hun kanskje får tenner... Men vi ser stor forskjell på når vi er hjemme og utenfor hjemmet. Liker seg best når det er ro og faste rutiner.

 

[Gravidstudine]

Min gutt er også sånn, han er 3 mnd og 2 uker gammel. Han er stort sett fornøyd og glad når vi er hjemme, men når vi er på besøk eller på butikk blir han fort urolig og gråter! Han er i fint humør og ammer til å begynne med, men når han blir trøtt virker det som om han ikke klarer å finne roen og gråter bare i stedet. Da vil han ikke ta pupp, ligge i vogn osv, han bare gråter og gråter.

Jeg tenker litt motsatt som deg og prøver heller å unngå å dra ut av huset, med mindre vi virkelig må/har lyst. Jeg tenker at han kanskje er sensitiv for mye støy og lys, og synes at han enda er så liten at han kan få bestemme litt selv hva som er best En venninne av meg kommenterte at det kanskje er min feil, at jeg blir stressa når vi ikke er hjemme, men det føler jeg ikke selv. Jeg blir jo ikke stressa før etter at han blir utrøstelig.

Jeg tror at babyer er like forskjellige som voksne, og noen trenger mer ro enn andre! Tror også at dette bare er en fase, så akkurat nå er vi mest hjemme, men drar ut på korte ærender, ser liksom ikke vitsen med å avtale f.eks. kafetur med andre venninner selv om deres baby synes det er ok. Vi reiser på besøk til venner og familie, men når han blir urolig drar vi hjem igjen, selv om vi kanskje bare fikk vært på besøk i en liten time. Etter hvert håper jeg at han klarer å hvile også utenfor hjemmet. Inntil da orker jeg ikke å dra på de helt store reisene (Jeg føler at å dra på et kjøpesenter er en slags reise, sammenlikner det med polekspedisjon) ;-) Dette var kanskje ikke til noen hjelp, men er jo kanskje godt å høre at det ikke bare er din baby som er hjemmekjær?

 

[Arya31]

Min gutt er også sånn, han er 3 mnd og 2 uker gammel. Han er stort sett fornøyd og glad når vi er hjemme, men når vi er på besøk eller på butikk blir han fort urolig og gråter! Han er i fint humør og ammer til å begynne med, men når han blir trøtt virker det som om han ikke klarer å finne roen og gråter bare i stedet. Da vil han ikke ta pupp, ligge i vogn osv, han bare gråter og gråter.

Jeg tenker litt motsatt som deg og prøver heller å unngå å dra ut av huset, med mindre vi virkelig må/har lyst. Jeg tenker at han kanskje er sensitiv for mye støy og lys, og synes at han enda er så liten at han kan få bestemme litt selv hva som er best En venninne av meg kommenterte at det kanskje er min feil, at jeg blir stressa når vi ikke er hjemme, men det føler jeg ikke selv. Jeg blir jo ikke stressa før etter at han blir utrøstelig.

Jeg tror at babyer er like forskjellige som voksne, og noen trenger mer ro enn andre! Tror også at dette bare er en fase, så akkurat nå er vi mest hjemme, men drar ut på korte ærender, ser liksom ikke vitsen med å avtale f.eks. kafetur med andre venninner selv om deres baby synes det er ok. Vi reiser på besøk til venner og familie, men når han blir urolig drar vi hjem igjen, selv om vi kanskje bare fikk vært på besøk i en liten time. Etter hvert håper jeg at han klarer å hvile også utenfor hjemmet. Inntil da orker jeg ikke å dra på de helt store reisene (Jeg føler at å dra på et kjøpesenter er en slags reise, sammenlikner det med polekspedisjon) ;-) Dette var kanskje ikke til noen hjelp, men er jo kanskje godt å høre at det ikke bare er din baby som er hjemmekjær?

Vi er også mye hjemme. Vil jo selvfølgelig skjerme henne, men drar litt på besøk og familie og venner kommer hjem til oss. I jula var vi borte på julaften og nyttårsaften bare. Som du skriver så drar vi hjem når hun er utilpass. Når hun først begynner å skrike, så er det ro og mammakos som gjelder.