Sutre- og trøstetråd

ingiln

ingiln

Flørter med forumet
Kan vi ha en sånn? Er det lov? Jeg er så glad for at jeg venter barn at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg! Men jeg hater konstant kvalme og fraværende matlyst. Det er så totalt forskjellige følelser. Av og til har jeg bare lyst å legge meg ned og grine. Men da bruker jeg energi på det, og så er jeg enda kvalmere etterpå. Så jeg prøver å la være.

Er det noen andre der ute som iblant synes synd på seg selv? Fordi de er kvalme og slappe? Som synes synd på seg selv til tross for at de har verdens største gave voksende i magen?

Noen andre som synes det er urettferdig at man skal presse seg på jobb til tross for kvalme og brekninger, bare fordi man er gravid, mens man er forventet å holde seg hjemme i senga hvis man er kvalm av hvilken som helst annen årsak?

Andre enn meg som trenger å få ut noe? Og som trenger annen trøst enn at "det er jo for en god sak"? Hvis noen har det som meg, her er den trøsten jeg vil gi, og som jeg selv setter stor pris på å få: Jeg forstår deg. Det er helt forferdelig å være kvalm i tre måneder i strekk. Nå er vi ett minutt nærmere å få matlysten tilbake igjen. Hang in there!
 
hvor mange uker er du på vei? :)
jeg hadde det sånn frem til uke 12. kjempe slitsomt, satt midt på gulvet og hylskrek fordi samboeren skulle på jobb, haha.. måtte fortelle han at det var babyen som gråt og ikke jeg, han ble jo helt forvirra og viste ikke hva han skulle gjøre med meg. på jobben var/er jeg så fokusert på alt som skal bli gjort at jeg glemte å være kvalm, blir mer kvalm av og sitte hjemme å tenke over at jeg er kvalm :)

fikk heller ikke matlyst før etter at jeg begynte å spise, frem til det var jeg kvalm, så jeg spiste litt heletiden, en banan her og noen kjeks der, det hjalp meg. sverget også til at dette blir mitt første og eneste barn, for dette gadd jeg ikke flere ganger. men nå har jeg endret mening, syns det å være gravid er kjempe gøy, ser på klær og utstyr og koser meg med og lese om hva som skjer i magen :)
 
Jeg er i uke 11+5 idag. Jeg er mindre kvalm hjemme enn på jobb, for her kan jeg spise mer variert, hva enn jeg føler for der og da. Og så kan jeg sitte mye i ro hjemme, og det er i ro jeg føler meg minst kvalm. Det er vel det som er vanskeligst når jeg er på jobb, at det er begrenset utvalg av mat jeg har, og at jeg må bevege meg, gjerne i litt hurtig tempo, eller så ser det dumt og sløvt ut... På jobb har jeg vanskelig for å få i meg noe, og etter hvert "rush" brekker jeg meg. Nutridrikk har hjulpet meg, særlig på jobb, men nå takler jeg mindre og mindre av det. Når jeg skal spise (stadig vekk) er det som regel en eller to ting jeg ikke brekker meg av å tenke på å putte i munnen. Så da velger jeg det. De fleste gangene føler jeg meg bedre, men greier ikke spise nok til at det varer mer enn 15-30 minutter. Noen ganger blir jeg kvalmere...

De to forrige gangene har jeg vært kvalm til uke 15 eller 16. Og tidlig ultralyd denne gangen viste tvillinger (JOYYY!!! <3), så jeg regner ikke med kvalmen går over noe tidligere denne gangen. Men jeg håper!!

Ja, jeg sutrer i denne tråden, men i uke 12 skal jeg JUUUBLE i jubeltråden! :) Jeg gleder meg så veldig til å kose meg med magen og liv og spark og matlyst og babyklær og babyting!! :)
 
Det er visst ikke så vanlig å sutre, ser jeg. Jeg gjør det likevel, eller så blir jeg gal. Det er ikke obligatorisk å lese iallfall. Jeg takler kvalme dårlig. Har rundet 12 uker i dag, og begynner å bli deprimert av trøtthet, kvalme og manglende matlyst. Ingenting smaker godt. Og dårlig samvittighet. Jeg har nesten ikke overskudd til å leke med toåringen min. Jeg gir ikke alt på jobb. Hvorfor er det sånn!? Hvorfor er ikke naturen ordnet slik at man kan være en god mor samtidig som man er gravid!?
 
Gratulerer med tvillinger og 12uker!! :)

Kanskje du skulle bedt legen en (gradert) sykemelding så du får tatt det litt mer med ro en periode? Fryktelig slitsomt å slite med kvalme og brekninger, spesielt på jobben hvor det er så mange flere hensyn å ta.

Matlysten min går veldig opp og ned, men oppkuttet frukt klarer jeg å få i meg. På jobb har jeg en eske med salte kjeks som jeg sitter å småspiser av hele dagen, sånn at magen hele tiden har noe å jobbe med. Selv så sliter jeg mest med forstoppelse og treg/hard mage, så nå prøver jeg å spise svisker hver dag, i tillegg til Activia som jeg tilsetter linfrø og havregryn. Fryktelig slitsomt med forstoppelse og kolikksmerter også. Veide 72kg før jeg ble gravid, 70kg i uke 9 og 68kg nå. Synes det er guffent å gå så raskt ned, når jeg i tillegg er så forstoppet at det føles som magen veier 5kg alene.

Jeg skal feire 12uker i morgen, men tyvstartet i dag :) Skulle nemlig en kjapp tur innom bakeriet for å kjøpe 2 brød. Plutselig hører jeg meg selv bestille 2 skolebrød... WTF?? Damen puttet 2 skolebrød i posen, trykket inn på kassen og jeg stod bare å stirret åndsfraværende på betalingsterminalen. Ventet og ventet... Ble ikke rent lite flau når hun begynner å forklare hvor jeg skulle stikke inn kortet. Ruslet tilbake til kontoret og sa at brødene var forsinket. :P Noen som har sett hjernen min?
 
Herlig! Hjernen kommer vel trillende tilbake en dag for oss begge to :-P Jeg er heldigvis 50% sykemeldt, så det hjelper jo veldig. Jobber halve dager. I dag har jeg en noe bedre dag enn i går, for å si det mildt. Er det det som kalles humørsvingninger..? :-P Føler litt mer for å juble over 12 uker, og mannen min og jeg har snakket om hvordan vi kan fortelle toåringen vår om at hun ska få to småsøsken når det nærmer seg litt, og jeg gleder meg sånn til ALT med svangerskapet som kommer når kvalmen er over for godt! :) Nå skal jeg juble litt i jubeltråden, kjenner jeg ;)
 
Synes det må være veldig lov å sutre litt! Det er faktisk ikke alltid så greit å være gravid! :)
Denne gangen går det overraskende bra for min del, 12 uker på fredag, men forrige gang var det tøft.

Klag i vei, vi gjør en stor jobb som kan bli for mye for de fleste av oss en gang i blant! :)
 
ingiln skrev:
Det er visst ikke så vanlig å sutre, ser jeg. Jeg gjør det likevel, eller så blir jeg gal. Det er ikke obligatorisk å lese iallfall. Jeg takler kvalme dårlig. Har rundet 12 uker i dag, og begynner å bli deprimert av trøtthet, kvalme og manglende matlyst. Ingenting smaker godt. Og dårlig samvittighet. Jeg har nesten ikke overskudd til å leke med toåringen min. Jeg gir ikke alt på jobb. Hvorfor er det sånn!? Hvorfor er ikke naturen ordnet slik at man kan være en god mor samtidig som man er gravid!?
Klikk for å utvide …
Sånn har jeg det også, men ærlig talt så tørr jeg ikke sutre om slike ting. Ikke at jeg synes at andre sutrer, men jeg er redd for at andre skal synes jeg bare klager og maser. Jeg er trøtt og jobber 40% grunnet kvalme. Klarer ikke å jobbe veldig lenge før jeg må ta en pause. Hjemme orker jeg ikke noe, er så mye å vaske og rydde og vaske klær at jeg begynner å gråte. Har ikke overskudd til fireåringen min som er veldig aktiv. Er tjukk og blek og orker ikke være ute i varmen.
Idag er en dårlig dag! :(
 
Tusen takk, Lillfisen!

Og marengo: Lykke til videre! Håper du får en mye bedre dag i morgen, og at kvalmen snart går over og du får matlyst og overskudd igjen!

Jeg er veldig glad for å høre at det ikke bare er meg som har behov for å sutre av og til. Det blir litt mye for mannen min, så da fikk jeg utløp for litt på sutretråden i stedet :) Det hjelper å skrive det ned, syns jeg! Og at andre forstår meg.
 
ENDELIG NOEN SOM TAR TAK I Å FIKSE EN SUTRETRÅD!!!!! Har savna det så forferdelig så prøvde selv å lage en "klagetråd" men det var ingen respons på det så det syns eg var skikkelig surt fordi eg sjølv hadde MYE OG ALT å klage og sutre over!

Er kjempeglad for graviditeten men sutrer og klager mye for meg selv om det meste. Som i dag så skulle jeg for første gang være på ny jobb og stod opp 2,5 timer før og de 2 timene bestod av å sitte på dass med KRAFTIG diaré og bøtta på fanget. Fekk ikkje spydd så mye men eg var "dritdårlig" for å sei det sånn :p Kvalmen varte gjennom hele vakta min og det var veldig tungt og slitsomt og ikkje kunne eg klage til kollegaene mine for eg ville ikkje sei noko om graviditeten så tidlig :p men sjefen veit det men kan lizzm ikkje klage til sjefen om smertene overalt når eg er nyansatt -.- Nå er det to timer siden eg var ferdig på jobb og er kjempekvalm og dritsliten og vondter her og der -.-

Er 13+5 i dag :)
 
Bruker87ri skrev:
ENDELIG NOEN SOM TAR TAK I Å FIKSE EN SUTRETRÅD!!!!! Har savna det så forferdelig så prøvde selv å lage en "klagetråd" men det var ingen respons på det så det syns eg var skikkelig surt fordi eg sjølv hadde MYE OG ALT å klage og sutre over!

Er kjempeglad for graviditeten men sutrer og klager mye for meg selv om det meste. Som i dag så skulle jeg for første gang være på ny jobb og stod opp 2,5 timer før og de 2 timene bestod av å sitte på dass med KRAFTIG diaré og bøtta på fanget. Fekk ikkje spydd så mye men eg var "dritdårlig" for å sei det sånn :p Kvalmen varte gjennom hele vakta min og det var veldig tungt og slitsomt og ikkje kunne eg klage til kollegaene mine for eg ville ikkje sei noko om graviditeten så tidlig :p men sjefen veit det men kan lizzm ikkje klage til sjefen om smertene overalt når eg er nyansatt -.- Nå er det to timer siden eg var ferdig på jobb og er kjempekvalm og dritsliten og vondter her og der -.-

Er 13+5 i dag :)
Klikk for å utvide …

Uff, tøff dag det der! Ekstra vanskelig på ny jobb når man vil gjøre et godt førsteinntrykk! Håper det blir bedre neste vakt! :)
 
I dag trenger jeg å sutre!!!!
Dette er bare IKKE min uke!!!
På søndag var vi på visning på verdens fineste småbruk. På mandag kom vi på 2. plass i budrunden. Den aller, aller kjipeste plassen å komme på i en budrunde!!!
På tirsdag brukte jeg 1,5 time hver vei til jobb pga tidenes asfaltleggingstabbe..... (Kjører greit til jobb på 20 min vanligvis) på onsdag skulle jeg til legen med minsten, hadde fått time tidlig og hadde en skikkelig travel dag på jobb. Legen var over en time forsinket og jeg satt på venterommet med en sulten og trøtt gutt..... I dag skulle jeg til fysio med bekkenet mitt som krangler ganske mye om dagen.. Kommer ut igjen derfra og treffer på en parkeringsvakt som skulle fortelle meg en ting eller to om parkering. Jeg hadde jo fått bot selvfølgelig. Hun ble ganske paff når jeg satte i å hylgrine, hormonell som jeg er:-) jeg fikk telefonnummeret hennes sånn at jeg kunne ringe neste gang jeg ville feilparkere utenfor døren til fysioterapeuten så skulle hun ikke gi meg bot. Og hvis jeg ville klage på boten skulle hun si at hun hadde snakket med meg:-) hehe... Stakkar dame:-) når jeg så kom meg på jobb var der ikke en parkeringsplass å oppdrive så jeg kjørte rundt og rundt i en halvtime... Fant ut jeg måtte ringe jobben og fortelle at jeg var i nærheten, bare for å oppdage at telefonen min var vekke.... Så da måtte jeg grine litt igjen......
Lurer på om jeg bare skal grave meg ned eller om jeg skal stå opp i morgen og møte dagen med godt mot??
(Telefonen min hadde jeg forøvrig i et hjernedødt øyeblikk pakket med i barnehagesekken til mini...)
 
Det er absolutt lov å sutre! Man kan ha dårlige dager gravid eller ei, og da er det godt å ha et sted å få det ut!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp