Surrealistisk

Link88

Link88

Betatt av forumet
Januarhula 2014
Er førstegangs å klarer ikke å se for meg at jeg skal bli mor.. Den lille er høyt ønsket og jeg gleder meg utrolig!!
Men klarer på en måte ikke tro på det når nyåret er jeg faktisk mor, surrealistisk, det virker som det ikke har gått opp for meg enda.. Flere som har det sånn?
 
Jeg har det helt likt! Kan ikke helt tro det... Og kan hvertfall ikke forestille meg det... Kjempe rart! ;D
 
Jeg skal love deg at jeg har det sånn! Vi venter tvillinger. Jeg er 20 år. Jeg og samboer skal kjøpe leilighet. Vi skal bli foreldre til to nydelige barn.

Gikk fra ei aktiv jente som var mye ute på fest, jeg ELSKER og sitte på dataen og spille dataspill til kl.05:00 neste morgen, spise pizza som tilfeldigvis lå i frysen og drikke melk rett fra kartongen.

Plutselig måtte jeg bli bråvoksen! Det er mye å ta inn! ;) Hehe!
 
Samme her!!! Er helt tullete lykkelig om dagen, vet nesten ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Miraklet i magen er så stort at jeg kan inne fatte og begripe det. Vi prøvde aldri lenge, så jeg kan ikke forestille meg hvordan det må føles for dere som har prøvd lenge og endelig lykkes med en nydelig spire i magen :) ❤
 
Gleder meg utrolig jeg også:)). For første gang i hele mitt liv gleder jeg meg til høst/vinter. Gleder meg til å fikse i stand alt som skal på plass, til å kjenne spark, kanskje alt blir litt mer virkelig da!
 
  • Liker
Reactions: H27
Husker jeg tenkte slik første gangen jeg også. Husker jeg tenkte langt uti svangerskapet at herrigud hva om jeg ikke klarer alt det innebærer å være mor? Jeg hadde jo ikke skiftet bleier siden søstra mi var liten, for 20 år siden.
Men når snuppa kom, så kom alt av seg selv helt naturlig :)
 
Hekleguri skrev:
Husker jeg tenkte slik første gangen jeg også. Husker jeg tenkte langt uti svangerskapet at herrigud hva om jeg ikke klarer alt det innebærer å være mor? Jeg hadde jo ikke skiftet bleier siden søstra mi var liten, for 20 år siden.
Men når snuppa kom, så kom alt av seg selv helt naturlig :)
Klikk for å utvide …

Godt å høre:)
 
Samme her! Jeg blir ofte spurt om jeg gleder meg, men vet liksom ikke helt hva jeg skal glede meg til - jeg kan ikke forestille meg det som skal komme!
 
Jeg syns det er så rart at inni meg, så vokser det nå et menneske som om 5 mnd skal komme ut og være totalt avhengig av meg i mange år.. Rart, fint og litt skummelt på samme tid:)
 
Da jeg venter første så følte jeg det ikke sånn... Følte meg veldig klar over at jeg skulle bli mor. Men merket etterpå at jeg da først kjente på følelsen og tanken om at jeg var mor ble mer virkelig på ordentlig. Nå gravid igjen så merker jeg at jeg skjønner mer konsekvensene av det som skjer i magen min - at det faktisk ikke bare er en baby men at det er mitt barn som jeg skal ha og elske i mange år. Føler mer tillnytning og kjærlighet til babyen i magen nå. Hadde ikke noe morsfølelse som gravid første gang. Regner med morsfølelsen denne gangen kommer enda sterkere etter babyen har kommer ut også da.
 
Jeg synes også det er ganske merkelig, eller uvirkelig. Spesielt de siste ukene for da har jeg ikke hatt særlig symptomer og ikke kjenner jeg liv heller, men det kommer snart :)
akkurat nå grugleder jeg meg mest, har aldri likt store, brå forandringer, men dette er jo noe jeg absolutt ønsker meg også :D
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp