Super rart med nr 2!

anines

anines

Elsker forumet
Denne graviditeten var veldig planlagt, og vi gleder oss selvfølgelig masse til å få en til liten en i familien, men sitter med en så rar følelse. Ikke at jeg angrer eller noe, men at det skal bli veldig rart med en ny baby! Lille P er jo liksom babyen min, og det kommer til å bli så rart å få en annen! Noen andre som har hatt samme følelse?
 
Ja, jeg har det helt det samme.

Frøkna er bare 19 mnd, føler enda hun er en baby og jeg starter på jobb igjen 1 feb i år.

Godt det er tid til å forberede seg på..
 
Yep, akkurat det samme her. Akkurat som det er slemt mot førstemann, at han ikke var bra ok så vi måtte lage en til? Uff, fæl tanke, det er jo nesten mest for han vi får en til; så han skal ha et søsken :)

Og når jeg ser for meg ulike ting i graviditeten og fødsel og etterpå, så ser jeg jo for meg hvordan det var sist, og det er jo helt feil. Dette er jo en ny baby, ny personlighet, alt blir jo annerledes. Det er veldig merkelig å tenke på. Hvordan ser h*n ut? :-p
 
Så absolutt. Denne lille er også planlagt og ønsket. Men jeg har gått mange runder med meg selv før vi I d et hele tatt ble prøvere. Jeg er fryktelig avhengig av mi lille tuppe, og kjenner på "frykten" at det ikke er like mye tid til henne lenger osv.

Og bare dette med graviditeten, håper virkelig jeg blir bedre for enn sist..

Enda godt det er noen mnd å forberede seg på, og deretter noen mnd å forberede tuppa :)
 
Junibarn84 skrev:
Ja, jeg har det helt det samme.

Frøkna er bare 19 mnd, føler enda hun er en baby og jeg starter på jobb igjen 1 feb i år.

Godt det er tid til å forberede seg på..
Klikk for å utvide …

Godt det ikke bare er meg! Her er jo mini 15 måneder, så han er jo den lille klumpen min som jeg elsker over alt<3 Men ja, fint med noen måneder med forberedelser så man får vent seg til tanken.
 
Ladybug84 skrev:
Yep, akkurat det samme her. Akkurat som det er slemt mot førstemann, at han ikke var bra ok så vi måtte lage en til? Uff, fæl tanke, det er jo nesten mest for han vi får en til; så han skal ha et søsken :)

Og når jeg ser for meg ulike ting i graviditeten og fødsel og etterpå, så ser jeg jo for meg hvordan det var sist, og det er jo helt feil. Dette er jo en ny baby, ny personlighet, alt blir jo annerledes. Det er veldig merkelig å tenke på. Hvordan ser h*n ut? :-p
Klikk for å utvide …

Ja, ikke sant? :o Det blir veldig merkelig, men når h*n kommer vil det sikkert bare være veldig koselig. Alt blir jo selvfølgelig helt annerledes da, og P må jo også få masse oppmerksomhet så han ikke føler seg utenfor. Men det blir nok bra!
 
Daim skrev:
Så absolutt. Denne lille er også planlagt og ønsket. Men jeg har gått mange runder med meg selv før vi I d et hele tatt ble prøvere. Jeg er fryktelig avhengig av mi lille tuppe, og kjenner på "frykten" at det ikke er like mye tid til henne lenger osv.

Og bare dette med graviditeten, håper virkelig jeg blir bedre for enn sist..

Enda godt det er noen mnd å forberede seg på, og deretter noen mnd å forberede tuppa :)
Klikk for å utvide …

Huff ja, håper jeg også blir mindre dårlig en sist, så jeg har krefter og energi til å gjøre ting både hjemme og med mini. Hvor gammel var din igjen? Sånn med tanke på å venne henne til å få et søsken. Her blir han to litt under en måned etter termin, kommer jo sikkert til å snakke med han om det osv, men hvor mye tror du de skjønner når de er i den alderen?
 
Jeg kjenner også veldig på dette.. Men samtidig så gleder jeg meg til storebror får kjenne spark, til første møtet, tid til rolige morgener før bhg, og muligheten til å hente tidligere for at han skal kunne være sammen med oss :) han er en veldig omsorgsfull og tålmodig gutt, så jeg tror det går veldig bra! :)
 
Jeg vil av alt i verden gi min datter et søsken. Har hatt så mye glede selv av min søster. Men jeg sliter med motstridende følelser. Har dårlig samvittighet overfor henne. Formen går nedover og jeg frykter at det vil gå utover henne med at jeg orker lite og kommer til å sove en del etter jobb. Hun er bare to år og forstår ikke hvorfor mamma ikke er seg selv om dagen. Men alt blir jo bra til sist.
 
anines skrev:
Huff ja, håper jeg også blir mindre dårlig en sist, så jeg har krefter og energi til å gjøre ting både hjemme og med mini. Hvor gammel var din igjen? Sånn med tanke på å venne henne til å få et søsken. Her blir han to litt under en måned etter termin, kommer jo sikkert til å snakke med han om det osv, men hvor mye tror du de skjønner når de er i den alderen?
Klikk for å utvide …

Tuppa er 3,5. Hun forstår mye, og lurer på hvorfor jeg ligger på sofaen :/
Jeg gleder meg til å forklare hvorfor, men så igjen er jeg redd for at hun føler babyen (som er inni mamma) tar mammaen hennes :/ vi er flinke til å snakke om ting, så jeg får bare bruke tiden å svare på alle spørsmål som kommer når de kommer :)

2 år er kanskje litt lite til å forstå, de skjønner helt sikkert gleden, men kanskje ikke hva det innebærer. Det gjør nok ikke mi på 3,5 heller.
 
Jeg har ikke klart å skjønne at jeg skal kunne bli like glad i en annen baby enn den jeg har fra før. At jeg liksom er redd for at jeg ikke vil elske den nye like høyt :p
En venninne kunne avkrefte det. At det er nok kjærlighet til to barn :p Hihi :)
 
Kjenner på akkurat det samme her!! Men, jeg ønsker jo at min lille skal få et søsken. Han fyller 3 i juni! Den dårlige samvittigheten ovenfor han slo meg med en gang testen viste positivt! Jeg synes allerede, med full jobb, og noen ting på fritiden, at vi har for lite tid sammen! For meg er helgene hellige, og vi legger minst mulig planer. Jeg har en sosial gutt, så tror nok han vil ha stor glede av et søsken etterhvert! Uff, hvordan vil tiden etter fødselen bli, når den dårlige samvittigheten gnager allerede må?
 
Jeg har ikke dårlig samvittighet. Det har ikke streifa meg en gang. Haha :D

Det blir nok en periode der jeg ikke klarer å være like aktiv med jenta mi, men der må pappaen steppe opp. Og når babyen er kommet til verden og vi har klart å roe ned, så skal jeg ta dager som bare blir våre. Jeg er ikke bekymret, tror det kommer til å gå heelt fint og ho kommer til å ha masse glede av forandringen som kommer :)
 
Vår er 4år, så hun blir 5 2mnd føre babyen kommer! Så føler litt på dette selv! Ho er lille gullet, men hun får ett søsken. Og da tenker jeg på hvordan jeg synes det er å ha søsken, og da er det det jeg vil gi henne mest i verden:happy:
Men vi har bestemt allerede at Dattern vår skal få like mye alene tid med oss som med babyen, sånn at ikke pappan bare tar seg av henne oh jeg babyen. Har sett så mange som gjør det, og de trenger fortsatt begge foreldrene like mye:Heartred
 
Jeg hadde en slik tanke når jeg fikk nr to, men dere skal se at det går bra! Jeg fikk masse tid med både største og minste. I dag er de to veldig avhengig av hverandre, er kun 21mnd mellom de og angrer ikke ett sekund på mellomrommet nå kommer de til å være 6 og 8år når babyen kommer og de selv har maset om at de skal få ett søsken til
 
Håpetpåenhjerteknuser skrev:
Jeg hadde en slik tanke når jeg fikk nr to, men dere skal se at det går bra! Jeg fikk masse tid med både største og minste. I dag er de to veldig avhengig av hverandre, er kun 21mnd mellom de og angrer ikke ett sekund på mellomrommet nå kommer de til å være 6 og 8år når babyen kommer og de selv har maset om at de skal få ett søsken til
Klikk for å utvide …

Så godt å høre! Tror nok at det går bra, men man sitter likevel å tenker på det :p
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp