De mener operasjon blir før vinterferien, men jeg vil se det før jeg tror det. Nå vurderer vi om vi heller bare skal kjøre på med ivf.Har du hørt noe mer om operasjon eller plan? Det har jo ikke gått lang tid, så sjangsen er muligens fortsatt stor for at en spire kan sitte snart?
ukene flyr virkelig, og vi har det fint! Nipt testen var normal, og OUL denne uken gikk også kjempebra.
Men samtidig ser han at livmorveggen er alt for tynn ved KS arret. Dermed blir det tett oppfølging fremover, og lillebror vil komme til verden med KS en tid før termin. Jeg håper han kan være i magen lengst mulig, og at jeg slipper innleggelse etterhvert. Jeg har mye kynnere og det gjør vondt om baby sparker mot blæra, så det har kanskje en sammenheng. Vi har lang reisevei til sykehus, så har lavterskel på å komme inn om jeg kjenner tegn på ruptur. Krysser fingre for at alt går bra. Men ser frem til de ukene som regnes som milepæler i forhold til babyens sjangse å klare seg om fødsel blir for tidlig
Bra de følger deg tett! Og gratulerer med lillebror i magen!Da er det på høy tid med en oppdatering fra meg
Nå er jeg lettet og gleder meg til lillebror kommer!
Etter alt styret ifjor sommer fikk vi klarsignal om å prøve på nytt, og at skaden i livmor var normalisert. Vi var inne hos spesialist etter OUL fordi de var usikker på urinveiene hos baby. De var heldigvis helt normale
Tusen takk for det
Måtte ha vært tøft i så ung alder i tillegg. Har hatt en MA nå nylig, så vet hvor vondt det er å miste. Så fint at du deler, for historien din gir meg håp! Gratulerer så masse med lillebrorUnner deg alt godt for fremtiden!
Så hyggelig med gode ord, tusen takkSterkt å lese om alt du har opplevd
og trist at du også er en av oss som har mistet. Det finnes virkelig håp, så ikke gi opp
lille ble målt til 680g for 2 dager siden! Så stor allerede. Han er også utrolig sterk når han spretter rundt inni der. Jeg har fortsatt mye kynnere og desverre har de effekt på modning, så det er litt fare for prematur fødsel. Skal på min andre kontroll denne uka imorgen, og får vite mer hvordan ståa er. Forhåpentligvis er det ikke forandring, slik at vi kan reise hjem igjen etterpå. Jeg må virkelig bare prøve alt for å holde han inne så lenge som jeg klarer, selv om jeg ikke trives med sofalivet akkurat. Det hjelper på at sykehuset sikkert har gode rutiner på hva de kan gjøre for oss for å utsette en evt fødsel. Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere damer
