Komplett uvirkelig etter flere år som prøver uten antydning til positiv test. Jeg var bekymret for masse bivirkninger av medisinene (lang protokoll), men merket lite. Syntes også det var en stor lettelse psykisk å endelig få hjelp. Fikk et veldig lett og fint svangerskap som bonus!
Jeg deler gjerne min solskinnshistorie: Jeg ble gravid på mitt aller første forsøk (ICSI, 3-dagers, offentlig).
Mitt beste råd er å prøve å gå inn i prosessen med en åpen innstilling. Man kontrollerer lite og det hele er så uforutsigbart. Noen er så heldige å lykkes fort, men jeg tror det også er lurt å ha en beredskap på at det gjennomsnittlig trengs flere forsøk på å lykkes slik at man ikke mister motet om det drøyer. Her inne ser vi hver måned eksempler på slitere som endelig får drømmen oppfylt, det er veldig motiverende. Men jeg håper naturligvis du blir en av dem som opplever full klaff fort. Masse lykke til!
Tenker også at det er viktig å ha en åpen innstilling og være forberedt på at det kan ta lengre tid.
Håper på å få bruke et av dem til høsten nå.
Lykke til!Vi er uforklarlig barnløse. Hadde vårt første IVF forsøk etter å ha prøvd selv i 20 sykluser, uten å noen gang se en positiv test. Vi fikk 4 embryo på frys, og etter en pausesyklus pga overstimulering fikk vi satt inn et embryo i naturlig syklus. Han er 4 dager gammel i dag, og verdens søteste
Så kjekt å høre at det lyktes til slutt for dere.Deler gjerne litt solskinn!
Vi startet å prøve høsten 2019, ble gravid våren 2020 men mistet i uke 8. Etter det skjedde det rett og slett ingenting, og siden jeg hadde lange sykluser og var bekymret for dårlig/manglende eggløsning tok vi kontakt med gynekolog på høsten 2020. Da ble det full utredning, men de fant fortsatt ikke ut hva problemet var. Jeg hadde eggløsning og han hadde god sæd - så hvorfor skulle det ikke gå?
Vi prøvde med hjemmestimmulering (letrozol, clomid, Bemfola) og hadde kontroller hos gynekologen frem til sommeren 2021 før vi ble henvist og tatt i mot hos St. Olavs. Vi valgte å prøve «alt» før vi sendte henvisning for å komme direkte til IVF. Der hadde vi to uttak som ble veldig forskjellige:
Første runde sensommeren 2021: 15 egg ut, 0 befruktet. Overstimulert, elendig i formen og skikkelig skuffet.
Andre runde høsten 2021: 21 (!!!) egg ut, 11 befruktet og fryst ned til blasto. Heftig overstimulert, men ved godt mot mtp resultatet.
Det viste seg at egget mitt og sæden hans rett og slett ikke var en god match, og at vi trengte hjelp til selve befruktningen. Derfor funket det veldig bra runde nr 2 med ICSI.
Runde 1 og 2 tok samlet sett over 6 mnd før vi fikk satt inn egg (overstimulering og ventetid i det offentlige er ikke en veldig god kombo, men de vet hva de gjør!). I slutten av januar 2022 fikk vi vårt første innsett, og denne lille fanten ligger enda og spreller i magen. Uke 29 i dag, nesten 2,5 år etter første spontanabort.
Det har vært en lang og tøff prosess, og jeg føler jeg har gått på hormoner konstant i nesten to år. Man blir jo litt kokko… Men akkurat nå kjennes alt veldig verdt det, og følelsen av å ha kommer så langt som dette overgår alt. Selv om vi ikke glemmer hvor tøft det var å stå i «prosjekt baby» så har vi valgt å fokusere på lykken fremover enn å tenke tilbake på det tøffe.
Sender masse styrke og lykkestøv herfra
Det gikk altså på vårt 6. innsett totalt! Håper sånn på vegner av alle dere her inne som kjemper for ønskebarnet at dere kommer i mål! 
Så på to år har vi gått fra å lure på om vi noen gang ville bli foreldre - til å snart ha to små mirakler Masse lykke til!
