Sukkertopp - tv titting

[*Petrine*]

Du skrev i en tråd at tv hadde innvirkning på språket til barna. Gjelder dette også at de følger med på det som er på tv? Eller var det kun bakgrunnsstøyen? Har du noe link til dette?

Har prøvd i snart 2 år nå å overbevise pappaen at tv ikke trenger å stå på døgnet rundt.... [8D]

 

[mariak]

Ooi, det vil jeg også se! Her er det nyheter, fotball, sport blablabla, i tillegg til barne-tv, syns tven står på hele tida... Og liker det ikke så veldig! [>:]

 

[almara]

Jeg har ikke peiling på dette altså.... vil bare tro at tv-titting er veldig passiviserende, om man ikke gjør noe aktivt ut av det sammen med barnet. Barnet vil ikke svare, stille spørsmål, få svar, osv. gjennom en tv-skjerm. Det gjelder jo også om de voksne er opptatt av tv-skjermen store deler av tida- barnet vil ikke komme gjennom med sin kommunikasjon og de voksne vil heller ikke legge merke til barnet og snakke til det på samme måte som når man er aktivt sammen med barnet. Når tv-en ikke står på vil eksempelvis jeg lettere se henne, spørre hva hun holder på med, hun vil komme bort med en bok, be meg lese, vi vil snakke om det vi leser, hun vil kommentere det hun ser, så vil hun kanskje dra meg med inn på rommet sitt, finne en leke, eller si hun er sulten, hva som helst som faller seg naturlig der og da.

Jeg merker utrolig godt nå som vi leser flere og flere litt mer kompliserte bøker at Alma får med seg det utroligste og kommenterer det.. det er ganske gøy, hun ser ting som jeg ikke ser. Hun har f.eks. en bok om Berte, ei jente som snakker om mange forskjellige ting med mammaen sin. For eksempel at når to brødskiver vil bli venner, deler de matboks sammen. Da ser Alma at bildet av de to brødskivene også forestiller Berte og mammaen (den ene brødskiva har leppestiftmunn akkurat som mammaen til Berte), peker på dem og sier at det er Berte og mammaen til Berte. Det hadde jeg aldri sett selv- enda jeg har lest boka trillioner av ganger. På samme måte er alle de andre dyrene og tingene de snakker om også framstilt som dem selv, jeg hadde bare aldri sett det! Syns sånt er fascinerende. Og nå som vi leser I magen bor en baby, reiser Alma seg opp og hopper for å vise at babyen hopper i magen til mammaen sin. Når hun ser babyen har et merkelig ansiktsuttrykk i boka, lager hun samme grimasen selv. Utrolig morsomt! Jeg blir helt imponert over hva hun får med seg og lever seg inn i. Hun etterlignet til og med babygråten i dag:)

Dette ble langt, jeg ble visst litt engasjert [:D]. Ville bare fram til hvor mye mer som skjer språklig og motorisk og som inviterer til forestillingsevne når man leser en bok sammen enn når man passivt ser på tv... Alma kan kose seg foran tv-en, men da sier hun som oftest ikke et ord.

 

[Sukkertopp]

Dette er ikke noe jeg kan mye om altså, det har ikke interessert meg så mye fordi vi ser lite tv. Temaet er nevnt i fleste av baby- /barnebøkene mine, og så synes jeg det jevnlig er divers oppslag om enda mer forskning som viser sammenhengen mellom tv i bakgrunnen og forsinket språk.

Jeg har lest mest om babyers problemer med å skille ut og lære lyder når det er bakgrunnsstøy, men et rask googlesøk viser at det er mange andre faktorer som også er negative. Fant ikke noe på norsk i farten dessverre, men kanskje noe av dette er interessant:

http://www.parents-choice.org/article.cfm?art_id=336&the_page=consider_this
http://www.canada.com/life/much+affect+baby+language+learning+Study/1655357/story.html
http://www.consciousparentingguide.com/the_negative_effects_of_media_.html
http://voices.washingtonpost.com/parenting/2007/10/background_noise.html

Må bare få nevne at jeg også lar gutten min se filmer altså, og at jeg ikke tror barn blir stumme av å ha bakgrunnslyder hele tiden. Mener ikke å kritisere de som alltid har tv'n på, men jeg ville ikke hatt det. Dersom barnet mitt var litt sent ute språklig, så ville nok slike ting blitt viktigere for meg enn de er i dag.

 

[Sukkertopp]

ORIGINAL: almara

Jeg har ikke peiling på dette altså.... vil bare tro at tv-titting er veldig passiviserende, om man ikke gjør noe aktivt ut av det sammen med barnet. Barnet vil ikke svare, stille spørsmål, få svar, osv. gjennom en tv-skjerm. Det gjelder jo også om de voksne er opptatt av tv-skjermen store deler av tida- barnet vil ikke komme gjennom med sin kommunikasjon og de voksne vil heller ikke legge merke til barnet og snakke til det på samme måte som når man er aktivt sammen med barnet. Når tv-en ikke står på vil eksempelvis jeg lettere se henne, spørre hva hun holder på med, hun vil komme bort med en bok, be meg lese, vi vil snakke om det vi leser, hun vil kommentere det hun ser, så vil hun kanskje dra meg med inn på rommet sitt, finne en leke, eller si hun er sulten, hva som helst som faller seg naturlig der og da.

Jeg merker utrolig godt nå som vi leser flere og flere litt mer kompliserte bøker at Alma får med seg det utroligste og kommenterer det.. det er ganske gøy, hun ser ting som jeg ikke ser. Hun har f.eks. en bok om Berte, ei jente som snakker om mange forskjellige ting med mammaen sin. For eksempel at når to brødskiver vil bli venner, deler de matboks sammen. Da ser Alma at bildet av de to brødskivene også forestiller Berte og mammaen (den ene brødskiva har leppestiftmunn akkurat som mammaen til Berte), peker på dem og sier at det er Berte og mammaen til Berte. Det hadde jeg aldri sett selv- enda jeg har lest boka trillioner av ganger. På samme måte er alle de andre dyrene og tingene de snakker om også framstilt som dem selv, jeg hadde bare aldri sett det! Syns sånt er fascinerende. Og nå som vi leser I magen bor en baby, reiser Alma seg opp og hopper for å vise at babyen hopper i magen til mammaen sin. Når hun ser babyen har et merkelig ansiktsuttrykk i boka, lager hun samme grimasen selv. Utrolig morsomt! Jeg blir helt imponert over hva hun får med seg og lever seg inn i. Hun etterlignet til og med babygråten i dag:)

Dette ble langt, jeg ble visst litt engasjert [:D]. Ville bare fram til hvor mye mer som skjer språklig og motorisk og som inviterer til forestillingsevne når man leser en bok sammen enn når man passivt ser på tv... Alma kan kose seg foran tv-en, men da sier hun som oftest ikke et ord.

Å, jeg er bare så enig, merker kjempeforskjell på når Felix ser film og når vi leser bøker. Når han ser film kan han snakke såvidt til karakterene i filmen, og kort kommentere det han ser. Når vi leser bøker derimot er han så engasjert, spør og graver, og peker på alle detaljene på bildene. Vi får snakket om, og bearbeidet bokhistoriene, på en måte vi aldri gjør med filmene.