Student og overrasket

N

nervøs92

Andre møte med forumet
Hei, alle sammen. Jeg er førstegangsgravid. Det var ikke planlagt. Men det gjør kanskje ikke noe. Jeg og forloveden min har vært sammen i fire år nå, og det er vel ikke så usannsynlig at dette kan skje i løpet av fire år.

Forloveden min skal ut starte jobblivet ca når barnet blir født. Han er mer positiv til å beholde barnet enn jeg hadde trodd. Det er faktisk jeg som må slå i bordet med argumentene for abort. Men som dere sikkert skjønner (jeg meldte meg jo på dette forumet), innerst inne har jeg også lyst til å beholde. Problemet er at jeg er redd for å angre på å få barn, hvis det viser seg å gi meg problemer med studiene mine. Tenk hvis jeg får en nydelig baby, og likevel angrer på at jeg fikk den!? Jeg har allerede fått utvidet tid på graden min på grunn av andre omstendigheter. I tillegg er graden min laboratorium-basert. Der bruker vi av og til noen stoffer som ikke er bra for fosteret. Så dette kan bli VELDIG mye surr, ting som må legges til rette, og det gjør at jeg kvier meg... Tipper veilederen min blir bra oppgitt hvis jeg blir gravid i tillegg til det andre som har skjedd.

Vi er fattige studenter, men økonomisk tror jeg det vil gå bra. Vi får jo foreldrestipend, barnetrygd etc, pluss jobb til forloveden.

What to do! Noen som har liknende erfaringer?
 
Om du vil beholde så er mitt tips å IKkE TA ABORT! Du kommer garantert ikke angre, og studier kan du alltids fullføre, om ikke til nominert tid.

Lykke til videre ❤️
 
Er selv student med mann som er langtidssykemeldt pga. arbeidsulykke og blei overraska med positive tester for en uke siden :D
Vi har valgt å beholde tross alt, og tenker vi kommer til å klare oss! Mye gode venner og familie rundt oss som hjelper til her og der når det skulle vere nødvendig, både med ting vi kan arve og hjelp :love017
 
Jeg synes høres ut som du har bestemt deg...

Graviditet passer aldri i hverken jobb eller studier. Hadde jeg skulle valgt i dag tror jeg vi godt kunne fått barn mens vi studerte... Man får ikke noe bedre tid når man er i jobb og jeg har aldri vært den store festløven...
 
Gratulerer!
Det virker som om du eeegentlig allerede har bestemt deg og ønsker å beholde?
Dere er i ett trygt og stabilt forhold og det lå allerede i kortene at dere ville ha barn litt senere. Dere kan få det til økonomisk. Dersom dere begge virkelig ønsker å beholde dette barnet så får dere det nok til :)

Lykke til, uansett hva dere ender opp med å velge :Heartred
 
Eg blei mamma som 16 åring. Har ikkje angra eitt sekund. Tok 1 års permisjon fra studiene så begynnte eg på igjenn når barnet skulle i barnehagen:) økonomi eg såklart et viktig tema. Eg hadde ein mann i jobb. Og eg fikk foreldrestipend både i permisjon og i videre studie. Du kan og søke om eingongstønad :) den bør klare og dekke det du trenger av utstyr til babyen :) Tror det er sjelden noen angrer på ett barn som er født. Men mangen som angrer på abort.
Virker som mannen din støtter deg og det er veldig bra :) studiene er det siste du skal tenke på. Det blir du ferdig med om du vil :) du har rett på permisjon akuratt som om du skulle ha jobba :) det passer aldri og få ett barn egentlig. Eg synst det var enklere og ta ett år fri fra skole enn og ta fri år på jobb. Venter nå Nr 3 og dette er den mest planlagte av alle og det passer ikkje for jobben min :p men sån er det :) barn og familien kommer først :)
 
Håper du har funnet ut av dette til nå, men om ikke;
Om du vil beholde barnet; gjør det. Tenk på følelsen, for om du kun tenker på det praktiske kan du fort gjøre noe du blir å angre på..
Selv var jeg 16 da jeg ble gravid, 17 da jeg fødte. Har i senere tid tatt 3 år vgs, og 1,5 år høgskole (droppet ut der, men ikke pga barnet..)..
Man får til å omrokkere og fikse ting slik at det funker uansett.

En annen ting, er at; om du en gang VIL ha barn, så blir du veldig tvilsomt å angre på barnet ditt senere.. Svært få angrer barna sine (de som gjør det, er ofte de som ikke ville ha barn i utgangspunktet). Har ikke hørt om mange tilfeller av det i alle fall.. Jeg angrer i alle fall ikke mitt barn - tross for et kjipt tidspunkt å få barn på.
 
Takk for de oppløftende svarene deres. Beklager at det tok så lang tid før jeg fikk svart dere. Jeg har time for abort på mandag om en halv uke, men jeg er fremdeles VELDIG usikker på hva jeg egentlig vil... Som dere nevner, er det bare av praktiske grunner at jeg er usikker. Jeg har jo lyst på barn i løpet av livet. Et nytt "problem" er at nå har typen blitt fristet av tanken på å være "ung og fri" i noen år til, så nå er han mer positiv til abort også... Sukk...
 
Det var noen som sa til meg når jeg ble uventa gravid i ung alder der ting ikke var helt på stell, at er du usikker så skal du ikke ta abort. Men har du allerede bestemt deg så har du det og da blir ting annerledes. Men når man er så usikker, så er det stor fare for å angre. Men der er klart det er forskjell fra folk til folk.
 
Man angrer aldri på barn man har fått.

Det ordner seg! :)
 
Nå vil jeg aldri råde noen å ta abort
Har selv fått barn midt i studiene (20 og 25 år) og barn nå som jeg er "voksen" og i arbeid si at selv om de eldste ikke var planlagte så har jeg aldri angret på at jeg fikk de.
Joda vi levde fra hånd til munn i perioder og jeg måtte lære meg å sy men ville ikke vært tiden foruten.
 
nervøs92 skrev:
Takk for de oppløftende svarene deres. Beklager at det tok så lang tid før jeg fikk svart dere. Jeg har time for abort på mandag om en halv uke, men jeg er fremdeles VELDIG usikker på hva jeg egentlig vil... Som dere nevner, er det bare av praktiske grunner at jeg er usikker. Jeg har jo lyst på barn i løpet av livet. Et nytt "problem" er at nå har typen blitt fristet av tanken på å være "ung og fri" i noen år til, så nå er han mer positiv til abort også... Sukk...
Klikk for å utvide …

Hvis du er veldig usikker, og det kun går på det praktiske, vil jeg strengt tatt virkelig fraråde deg abort.. Det høres ut som om du kommer til å angre seg senere, og det kommer tvilsomt til å bli lett..

Om du liker barn, kommer du aldri til å angre barna du har fått. Men det er veldig godt mulig å angre på de man ikke har fått..

For meg høres det ut som om du ønsker dette barnet, men har bestemt deg for abort fordi det er det bf og "samfunnet" sier du skal gjøre.. Og for meg høres ikke dét ut som noe god idé, dessverre :-/
 
Hei, jeg er gravid og student (universitetet). Jeg er nesten ferdig med bachelor og mannen min tar master. Jeg og mannen min valgte bevisst å få barn nå (jeg er 24 år og mannen min er 28 år). Vi er ikke akkurat så veeldig unge og stønad for studenter er mye bedre nå enn for 10-20 år siden. Flere av mine venner på studiet har også valgt å få barn nå.
Så om du tenker på det økonomiske, så er ikke det noe problem sånn sett. Men om det handler om å føle seg klar for det, så er det bare deg og din mann som vet om det er riktig! Tror dere burde ha en godt, åpen og ordentlig samtale og bli enige om hva dere vil! Uansett hva dere velger er det viktig at dere er enige og så sikre som dere klarer å bli på valget deres;) Lykke til!!!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp