Student og baby. Perm eller ikke?

[Syse]

Hei, jeg går nå første året som bachelorstudent. Jeg har tidligere tatt en annen utdannelse og har jobbet i mange år, men i høst fikk jeg kastet meg over noe studier igjen, og jeg trives godt. Jeg fikk dog vite at jeg var gravid bare 1 1/2 uke etter fadderuken, og første semester har vært spennende, men tøft mtp. kropp og helse.
1. mai har vi termin, og jeg har allerede begynt å planlegge semesteret og eksamener slik at jeg hvertfall skal få fullført første året av bachelorgraden min. Det jeg likevel sliter med å bestemme meg for, er om jeg skal ta perm fra studiene eller ikke. Fagene jeg har er ikke lagt opp til å være/tas online, og jeg kjenner at å gå tilbake til forelesninger i midten av august igjen virker tøft, og jeg tror ikke jeg vil klare (eller ønske) å mentalt fokusere på så mye annet enn babyen vår. Vi har også planlagt at kjæresten min skal ta pappaperm i midten av november (muligens starten av desember). Samtidig kjenner jeg jo at å vente et helt år før jeg får fortsatt med studier virker veldig lenge.

Er noen av dere i samme situasjon, evt. har dere klart å sjonglere denne tilværelsen tidligere? Tips, triks, råd og erfaringer tas gjerne imot.

 

[Superfrosken]

Hei, jeg går nå første året som bachelorstudent. Jeg har tidligere tatt en annen utdannelse og har jobbet i mange år, men i høst fikk jeg kastet meg over noe studier igjen, og jeg trives godt. Jeg fikk dog vite at jeg var gravid bare 1 1/2 uke etter fadderuken, og første semester har vært spennende, men tøft mtp. kropp og helse.
1. mai har vi termin, og jeg har allerede begynt å planlegge semesteret og eksamener slik at jeg hvertfall skal få fullført første året av bachelorgraden min. Det jeg likevel sliter med å bestemme meg for, er om jeg skal ta perm fra studiene eller ikke. Fagene jeg har er ikke lagt opp til å være/tas online, og jeg kjenner at å gå tilbake til forelesninger i midten av august igjen virker tøft, og jeg tror ikke jeg vil klare (eller ønske) å mentalt fokusere på så mye annet enn babyen vår. Vi har også planlagt at kjæresten min skal ta pappaperm i midten av november (muligens starten av desember). Samtidig kjenner jeg jo at å vente et helt år før jeg får fortsatt med studier virker veldig lenge.

Er noen av dere i samme situasjon, evt. har dere klart å sjonglere denne tilværelsen tidligere? Tips, triks, råd og erfaringer tas gjerne imot.

Sist tok jeg ikke permisjon fra studiet overhode... Fødte attpåtil to uker over termin og bare det ble en enorm påkjenning. Fødte i begynnelsen av september. Skolen var startet. Mitt studie var nett og samlingsbasert. Det gikk på et vis. Jobbet med skolearbeid når mannen min hadde fri på dagen.

Angrer på at jeg ikke bare tok et helt år fri. For meg straffet det seg fordi jeg strøk og hoppet av hele studiet... Jeg var ikke klar for praksis med baby på knappe 6måneder.

 

[EndeligTrebarnsmamma]

Jeg tok ikke permisjon fra studiene (baby født i juni, trodde det skulle gå bra etter sommerferien), men angret allerede etter en måned. Jeg var helt utslitt av ammingen og hadde bekkenproblemer etter fødselen i en god stund. Til slutt måtte jeg ta permisjon litt sånn plutselig, og så fortsatt jeg med studiene et skoleår senere. Da gikk babyen i bhg og alt gikk kjempefint.

 

[Syse]

Til for at dere deler. Erfaringene deres er veldig hjelpsomme! @Superfrosken @PrøverPåTredjemann

 

[Syse]

Til for at dere deler. Erfaringene deres er veldig hjelpsomme! @Superfrosken @PrøverPåTredjemann

Takk*

 

[Tindo]

Studerte når jeg fikk første og på deltid med andre barnet. Min erfaring er at det går veldig fint 8å kombinere studier og baby/småbarnsliv. Det er veldig fleksibelt sammenlignet med å gå tilbake til full jubb 7-9 mnd etter fødsel. Med unntak av at barna på mystisk vis har en tendens til å bli syke akkurat når man har eksamen eller skal levere inn en viktig oppgave.. Så du bør ta høyde for hvor godt du håndterer stress sammen med lite søvn. Merk også at studiesteder er lite fleksible med praksis kombinert med permisjon/ammefri hvis det er aktuelt for deg.

Alle som har studieplass har rett til å ta studiene på deltid. Så om du velger å gå tilbake til studiet etter 3 mnd eller et halvt år så har du muligheten til å fks bare ta 10 stp på et semester for å få noe progresjon.

Jeg tok selv bare 3 mnd permisjon første gangen, fordi mannen min tjente bedre. Jeg skrev master da, så jeg hadde tenkt jeg kunne gjøre mye hjemme. Men et viste seg jo at det er litt vanskelig å få god konsentrasjon med en baby som skriker/ammes døgnet rundt. Så jeg endte opp med å måtte utsette innlevering et semester. Jeg angret likevel ikke på at jeg gjorde der slik, for jeg fikk tross alt jobbet noe det semesteret. Men vær obs på at det kan være mer krevende med en baby enn man ser for seg.

 

[Chawa]

Jeg har ikke studert med baby, men har hatt en del barn og vet at om det hadde vært meg så hadde jeg tatt et friår. Det å få lov til å leve i nuet med baby, ta inn alle inntrykk og virkelig kjenne på det å være tilstede er noe jeg unner alle. Samtidig så vet man heller ikke hvordan barnet man får, er. Det kan ha kolikk og gråte mye, slite med å koble søvnsykluser slik at søvn blir lite og oppstykket, eller sove greit fra dag 1 og spise som en helt. Uavhengig av dette tenker jeg at tiden man har som nybakt familie er verdt å utsette studier for, fordi den tiden får man aldri tilbake og jeg tror sjansen er større for at man angrer på at man ikke ga seg selv tiden og muligheten til å ha lave skuldre i nyfødtboblen, enn at man angrer på at man utsatte studiene noen måneder/et år. Men det er mine tanker og på ingen måte noen fasit noen vil jo gjerne ut i jobb igjen kort tid etter fødsel mens andre gruer seg til å tilbake og synes permisjonen er for kort.