Har vært gravid to ganger tidligere, og begge disse har endt i SA (rundt uke 6). Har derfor vært veldig stressa rundt dette svangerskapet, og fikk derfor komme i begynnelsen av september for å måle hcg-nivåene. Vet ikke om noen av dere har noen kjennskap til hcg men skriver hvertfall ned resultatene her
02.09 127 000 8 + 2
04.09 133 000 8 + 4
14.09 105 000 10 + 0
18.09 < 100 000 10 + 4
Det starta jo med en fin stigning, men siden de på legekontoret hadde klart å lagt inn resultatene på feil dato fikk jeg bare svar på den første prøven den 02.09. (Den fra den 04.09 oppdaga de ikke før etter 3dje blodprøve)
På grunn av legekontorets rot måtte jeg da komme inn igjen den 14.09 for å ta en tredje prøve, denne viste jo en ganske stor nedgang i hcg. Legen ringte meg da og sa at dette så ikke bra ut og hinta til at dette kom til å ende i en SA, jeg nevnte da hvor langt på vei jeg var og at jeg hadde lest at hcg nivåene skulle synke rundt uke 8 - 12 etter hva jeg hadde lest, og at jeg hadde ingen symptomer på at det skulle gå galt. Dette svarte ikke legen meg noe på, og sa i bunn og grunn at jeg bare måtte vente på at blødningen skulle begynne.
Dette provoserte meg jo litt, for hvis det faktisk er en tiltagende SA så vil man jo gjerne vite det og ikke gå i usikkerhet i lang tid. Fikk derfor komme inn for å ta enda en blodprøve og så skulle vi ta det derfra sa legen.
Ringte på mandag og tidlig tirsdag for å få svar, og de var ikke kommet. Selv om vi egentlig ikke var så stressa pga nedgangen i hcg ut i fra det både samboer og jeg hadde lest om det kjente vi at usikkerheten gnagde noe veldig. Derfor bestilte vi ul på dagen i går, og fikk der sett en liten krabat som sprelte fornøyd rundt og med en fin hjerterytme. Dette beroliget oss jo veldig, og vi slo fra oss tankene om at noe er galt.
I dag får jeg melding fra legen min i dag om at "HCG er under 100 000 og dette er derfor en spontanabort. Ta kontakt for legetime...()"
Så nå sitter vi jo her og er ganske stressa egentlig. Vi fikk jo bekrefta i går at alt så bra ut, men jeg klarer jo likevel ikke å slappe helt av. Har derfor ringt helsestasjonen hvor jeg skal på første kontroll til jm og venter på å bli ringt opp igjen for å få et svar.
Huff, vet ikke helt hva jeg håper å oppnå med dette innlegget. Bare følte for å lufte litt frustrasjon.
02.09 127 000 8 + 2
04.09 133 000 8 + 4
14.09 105 000 10 + 0
18.09 < 100 000 10 + 4
Det starta jo med en fin stigning, men siden de på legekontoret hadde klart å lagt inn resultatene på feil dato fikk jeg bare svar på den første prøven den 02.09. (Den fra den 04.09 oppdaga de ikke før etter 3dje blodprøve)
På grunn av legekontorets rot måtte jeg da komme inn igjen den 14.09 for å ta en tredje prøve, denne viste jo en ganske stor nedgang i hcg. Legen ringte meg da og sa at dette så ikke bra ut og hinta til at dette kom til å ende i en SA, jeg nevnte da hvor langt på vei jeg var og at jeg hadde lest at hcg nivåene skulle synke rundt uke 8 - 12 etter hva jeg hadde lest, og at jeg hadde ingen symptomer på at det skulle gå galt. Dette svarte ikke legen meg noe på, og sa i bunn og grunn at jeg bare måtte vente på at blødningen skulle begynne.
Dette provoserte meg jo litt, for hvis det faktisk er en tiltagende SA så vil man jo gjerne vite det og ikke gå i usikkerhet i lang tid. Fikk derfor komme inn for å ta enda en blodprøve og så skulle vi ta det derfra sa legen.
Ringte på mandag og tidlig tirsdag for å få svar, og de var ikke kommet. Selv om vi egentlig ikke var så stressa pga nedgangen i hcg ut i fra det både samboer og jeg hadde lest om det kjente vi at usikkerheten gnagde noe veldig. Derfor bestilte vi ul på dagen i går, og fikk der sett en liten krabat som sprelte fornøyd rundt og med en fin hjerterytme. Dette beroliget oss jo veldig, og vi slo fra oss tankene om at noe er galt.
I dag får jeg melding fra legen min i dag om at "HCG er under 100 000 og dette er derfor en spontanabort. Ta kontakt for legetime...()"
Så nå sitter vi jo her og er ganske stressa egentlig. Vi fikk jo bekrefta i går at alt så bra ut, men jeg klarer jo likevel ikke å slappe helt av. Har derfor ringt helsestasjonen hvor jeg skal på første kontroll til jm og venter på å bli ringt opp igjen for å få et svar.
Huff, vet ikke helt hva jeg håper å oppnå med dette innlegget. Bare følte for å lufte litt frustrasjon.
kjenner jeg blir sint jeg