Stressa/angst?

Majalis

Glad i forumet
Juli13-jentene
Etter utskrivelsen fra sykehuset så har jeg hatt en del angst og kjenner meg skikkelig stresset. Har sovet til sammen 3t siden utskrivelsen forrige mandag så jeg begynner å føle meg som en vandrende Zombie. Kjenner meg på en måte litt utrygg på både fastlegen og den fødselslegen som skrev meg ut(er han vi går til kontroll hos til vanlig). Byttet tilbake til min gamle fastlege nå selv om jeg får 2,5t reisevei i håp om at jeg skal klare å roe meg ned og få følelse av trygghet igjen...

Er det en vanlig reaksjon å få angst/bli stresset etter en slik innleggelse som jeg hadde, tror dere? Blir jo også litt redd for at dette stresset/angsten skal påvirke huleboeren, men det virker som om han er "hyperaktiv" der inne. Kanskje han ikke klarer å slappe av når jeg ikke er avslappet?
 
Jeg hadde nok blitt like stresset, så tror nok det er vanlig. Dessuten, hvis legene gjør deg usikker i tillegg, så hjelper det jo ikke noe særlig...

Tror ikke det er så kjempebra for den lille at du er stresset (er ikke sikker, men kan ikke se for meg at det hjelper den lille). For alle stresshormonene som kroppen din spyr ut, går jo rett til den lille....

Det er jo ikke bare bare å si at du skal stresse ned :-P
Kanskje fornuftig av deg å bytte lege selv om det blir lengre reisevei...men kan reiseveien igjen gjøre deg stressa (du får veie fordeler og ulemper opp mot hverandre...).
Ofte så kan det å snakke med noen hjelpe. Har du noen du kan tømme deg til?
Snakk om hva konkret som gjør deg nervøs og stresset. Er det noe DU eller andre kan gjøre for å hindre at du får den følelsen?

Masse lykke til iallefall!
(og vi er her for deg om du trenger å få snakket med noen litt mer utenforstående om det er nødvendig...)

God klem til deg :)
 
Ikke noe rart at du får angst av opplevelsen din. Det er jo helt reelt at du var i en farlig situasjon. Jeg tenker at det er lurt å få snakket med noen ja. Enten en jordmor, en psykolog, en annen lege eller ringe tilbake til sykehuset. For baby påvirkes jo av våre sinnstilstander,og går du med dette over tid, er det sikkert ikke behagelig for verken deg eller gullet ditt. Så,tøm deg her om det kan hjelpe deg, eller snakk med noen du har tillit til, enten fagperson, familie eller venn.
 
skjønner godt du får en reaksjon nå i ettertid, spesielt i forhold til usikkerhet og at du føler deg utrygg. Håper d hjelper med bytte av fastlege, jeg vil også anbefale å ta kontakt me psykiatrisk sykepleier e.l. på fødepoliklinikk eller helsestasjon (kanskje legen kan hjelpe deg med det). Det er ikke bra for noen at du skal gå og ha d vanskelig nå den siste tiden, og mangle på søvn er utrolig slitsomt! Stor klem til deg:):)
 
Helt forståelig at du merker stresset nå som det skjer så masse på en gang. Det skjedde noe skummelt, og det du har fått beskjed om å gjøre nå er å slappe av. Det er jo det beste du kan gjøre, men selvfølgelig forstår alle at det er lettere sagt enn gjort. Som de sier over her så er ikke stress bra for deg, men er det kanskje vanskelig å skru av hjernen?

Håper du har noen rundt deg som er gode å snakke med! Det hjelper å få det ut.
Masse gode klemmer til deg
 
Tusen takk for all støtten :) Da er jeg ikke i ferd med å bli gal likevel, hehe... Jeg slapper jo av rent fysisk, men hodet klarer jeg jo ikke å skru av. Kan klare å distrahere meg til en viss grad hvis det er noe av interesse å se på tv eller slikt, men så fort det er over så begynner hjernen å tenke på dette her igjen.

Har flere venninner som jeg "tømmer meg" til, men de har jo kanskje ikke ekspertisen til å bedømme situasjonen den ene eller andre veien. Og de blir jo alle preget og bekymret og det smitter jo tilbake på meg igjen, om dere skjønner.

Jeg tror det er verdt det med reisevei til fastlegen - hun er jeg trygg på og hun har kjent meg i mange år. Skal sjekke opp tilbud om sykepleier å snakke med på sykehuset/føden. Visste ikke at slike tilbud eksisterte en gang jeg...

Var til sjekk hos privat gyn i dag - se nytt innlegg.
 
Det er jo ikke rart at du er stresset og redd etter det du har vært og går gjennom. Det er tøft når graviditeten ikke er slik den skal være, og man er konstant bekymret for den lille i magen. Håper du har noen å snakke med om alle disse følelsene, eller finner noen du kan snakke med, for det er ikke godt å gå rundt slik. Det beste hadde nok vært om du kunne fått slappet mer av og ikke minst sovet litt, men det er jo lett for oss andre å si.

Det høres kanskje ikke ut som om gullet har tenkt å være i magen din helt til juli, men det kan jo også hende det blir lengre enn du bekymrer deg for. Noen ligger jo og ruger i ukesvis. Og hvis babyen får det fryktelig travelt er du jo passert 27 uker allerede, og sjansene for at det går bra er gode. Og for hver dag som går framover bedrer de seg ytterligere.
 
Ja, jeg har jo også slitt med søvn i mange år før jeg ble gravid så denne bekymringen hjelper ikke på. Føler meg en anelse roligere nå etter denne legetimen i dag:) Fikk råd av han om å gjøre klar sykehusbagen slik at den er klar hvis noe skjer... Har imidlertid ikke noen anelse om hva jeg skal pakke i den.
 
Det er helt naturlig å bli stresset og bekymret etter dine opplevelser.
Jeg bekymrer meg også for diverse ting, men sånn er det når man tenker på det dyrebare man har inne i magen. :-)
Jordmor og lege sier det ikke er farlig for fosteret om man er stresset eller bekymret, men for egen del er det jo bedre å kunne slappe av. Det beste for barnet er jo om man klarer å slappe av, da stress over tid sikkert ikke er helt gunstig heller.
Håper du klarer å slippe bekymringene etterhvert! :-)
 
Back
Topp