Stress

[Rog90]

Flere som har en nærmest konstant indre uro i kroppen? Tenker på alt som skal/må gjøres...klarer ikke å slappe av. Prøver å ikke legge for mye planer (er 80% sykemeldt), men føler dagene likevel går med til å løpe fra jordmor, til fysio, til fastlege, til sykehuset og jobb...Ting jeg har måtte overlate til andre fordi jeg ikke kan stresser jeg også over. Og frustrasjonen er like stor hver gang jeg finner ut at jeg ikke klarer så mye før jeg blir kvalm eller får vondt i rygg/bekkenet. Da blir jeg sur, grinete og tårene presser på. Andre som har det likt for tiden?

 

[Frk. H]

Jepp! Konstant stressa for at jeg ikke skal rekke det og det, og om jeg begynner å gjøre noe som går Litt feil - da tipper det over. Er det en dag det er litt mye, kan jeg begynne å strigrine fordi jeg mister noe på gulvet. Men det er vel sånn det skal være akkurat nå.

 

[Rog90]

Jepp! Konstant stressa for at jeg ikke skal rekke det og det, og om jeg begynner å gjøre noe som går Litt feil - da tipper det over. Er det en dag det er litt mye, kan jeg begynne å strigrine fordi jeg mister noe på gulvet. Men det er vel sånn det skal være akkurat nå.

Det er hvertfall godt det ikke bare er meg...føler meg som et hormontroll, men holder det meste inne i meg, så er meg det går mest utover. Har lyst til å skrike høyt hver dag for tiden Og kjenner meg igjen i det, at er det noe som ikke går som det skal tar jeg det veldig tungt. Så blir jeg litt flau etterpå...heldigvis ikke lenge igjen nå, men da kommer vell barselstårer og hormoner da også

 

[FirstTimer☺️]

Kjenner meg godt igjen her, ja Min stakkars bror og far som hjelper med bad osv akkurat nå...alt gikk på tverra i går når de skulle hjelpe og jeg endte i en pøl av tårer Ordnet seg jo til slutt, men kjenner kompromiss er ikke like enkelt når en er gravid

 

[Mamma-til-to-skatter]

Kjenner den følelsen. Her går dagene også med til å løpe fra jordmor til sykehus og Fysio og hente og bringe unger. Min mann er på reise jobb. Og jeg skal liksom ta det med ro. Men dagene er så stressende at jeg kan bare glemme å ta det med ro. Og tankene på alt som må gjøres tar mye tid.

 

[Rog90]

Kjenner den følelsen. Her går dagene også med til å løpe fra jordmor til sykehus og Fysio og hente og bringe unger. Min mann er på reise jobb. Og jeg skal liksom ta det med ro. Men dagene er så stressende at jeg kan bare glemme å ta det med ro. Og tankene på alt som må gjøres tar mye tid.

Uff, ja...tenker hver dag jeg har «fri» at jeg skal slappe av på terrassen og nyte finværet med en bok eller noe, og kanskje få gått meg en tur. Men blir ofte til at jeg løper div ærend, rydder inne, ser på tv (selvfølgelig mens jeg gjør noe annet), så er plutselig dagen gått, mannen kommer hjem, så er det middag, og jeg er sur for jeg har stressa hele dagen, og fått lite gjort. Ond sirkel hele greia...Men kommer heldigvis et steg nærmere hver dag

 

[Mamma-til-to-skatter]

Uff, ja...tenker hver dag jeg har «fri» at jeg skal slappe av på terrassen og nyte finværet med en bok eller noe, og kanskje få gått meg en tur. Men blir ofte til at jeg løper div ærend, rydder inne, ser på tv (selvfølgelig mens jeg gjør noe annet), så er plutselig dagen gått, mannen kommer hjem, så er det middag, og jeg er sur for jeg har stressa hele dagen, og fått lite gjort. Ond sirkel hele greia...Men kommer heldigvis et steg nærmere hver dag

Skriver under på denne ja. Som om jeg skulle sagt det selv. Jeg tror jeg skal få strikket ferdig. Vasket ferdig. Sy babyneste. Rydde vekk klær hos ungene. Men kommer bare aldri så langt. Hehehe. Men men. Dagene går veldig fort. Men et steg nærmere kommer vi hver dag ja. Og plutselig er august her.

 

[verpesyk]

Føler dagene går alt for fort. Ble 100% sykemeldt i går. Sliter mye med kynnere og verk i magen nå. Bare redd at lille plutselig skal komme lenge før tida Føler liksom at noe ikke er som det skal, men det er jo sikkert det. Mye som skjer om en er sykemeldt, med avtaler hos lege og sykehus og prøver å takke nei til en del på privaten. Kjenner jeg blir fort trøtt.

 

[Rog90]

Føler dagene går alt for fort. Ble 100% sykemeldt i går. Sliter mye med kynnere og verk i magen nå. Bare redd at lille plutselig skal komme lenge før tida Føler liksom at noe ikke er som det skal, men det er jo sikkert det. Mye som skjer om en er sykemeldt, med avtaler hos lege og sykehus og prøver å takke nei til en del på privaten. Kjenner jeg blir fort trøtt.

Når en er sykemeldt er det også lettere å kjenne etter merker jeg, om det er fosterbevegelser eller vondter så er en ofte mer oppmerksom når en har en rolig dag hjemme i forhold til å være på jobb eller løpe ærend etc.