Det skal mye til før jeg blir stresset av ting i hverdagen, men det er nok fordi jeg er ganske så effektiv og rutinert, og har vært "ute for en storm" mer enn en gang
Jeg har generelt hatt en del uflaks, som har lært meg å takle stress
Men mannen min derimot, det er ett kapittel for seg selv! Han takler ikke stress, og det blir fort kaos når han skal ta styringen.
Når jeg ikke er i permisjon, så står jeg opp litt før de andre, smører matpakker, lager frokost, steller meg selv og finner frem klær til ungene før jeg vekker de.
Og til middag så rullerer jeg på å lage de samme rettene, og handler inn til 1-2 uker om gangen.
De dagene eldste skal på ballett, så har hun litt lenger tid på SFO, også tar jeg med noe middag som vi kan spise før treningen, eller vi spiser brødmat til "middag" og lager heller noe varmmat til kvelds.
Jeg er stortsett alene med alle 3 i ukedagene siden mannen kommer sent hjem, han drar gjerne tidlig også, så jeg har det mindre stressende når jeg er alene med de og kan gjøre alt på min måte, enn når han skal hjelpe til