Straks jobbintervju, gruer meg til å fortelle at jeg er gravid!

Chacha24

Gift med forumet
Oktoberlykke2020❤
Overskriften sier vel sitt. Skal på jobbintervju om litt over en time, og det som stresser meg mest er at jeg må fortelle at jeg er gravid. Håper ikke det ødelegger alt:( *krysser fingrene for meg selv*
 
Hvis jeg skulle ansette noen hadde jeg satt stor pris på at en er ærlig :) Det er stort sett en veldig viktig del. Også hadde jeg følt meg "lurt" om ny arbeidstager ikke hadde sagt noe om graviditet før etter at kontrakten ble skrevet. Jeg syns du gjør det som er riktig og tror du vinner på det :D Lykke til :D
 
Hvis jeg skulle ansette noen hadde jeg satt stor pris på at en er ærlig :) Det er stort sett en veldig viktig del. Også hadde jeg følt meg "lurt" om ny arbeidstager ikke hadde sagt noe om graviditet før etter at kontrakten ble skrevet. Jeg syns du gjør det som er riktig og tror du vinner på det :D Lykke til :D
Så tidlig i et svangerskap så er det ingen som har noe med det. Mye kan skje fremover.
 
Nesten akkuratt ferdig! Guuud så stressende! Hehe. Men tror det gikk bra hele veien, de må jo være intressert i å ansette meg ettersom det bare er meg og 1 til som er kalt inn til intervju av mange. Men jeg fikk så utrolig dårlig samvittighet når jeg fortalte om graviditeten, kunne se lang vei at han jeg skulle jobbe for (stillingen er personlig assistent) ble utrolig skuffet, ansiktsuttrykket sa alt. Men håper de klarte å se gjennom det!
 
Hadde ikke sagt noe så tidlig.. Men håper de klarer å se forbi det! :)
 
Så tidlig i et svangerskap så er det ingen som har noe med det. Mye kan skje fremover.

At ingen har noe med det er litt gråsone etter min mening. Planlegging for en bedrift er viktig det også. Jeg vet at man ikke er pliktig til å si noe, men jeg syns likevel det er mest rettferdig.


Sent from my iPhone using BV Forum
 
At ingen har noe med det er litt gråsone etter min mening. Planlegging for en bedrift er viktig det også. Jeg vet at man ikke er pliktig til å si noe, men jeg syns likevel det er mest rettferdig.


Sent from my iPhone using BV Forum
Før uke 12, når man gjerne ikke forteller nærmeste familie engang, og det er usikkert hvordan ting vil gå, så syns jeg ikke arbeidsgiver har noe med det.
 
Det var ikke noe bedrift jeg var på intervju for men en mann som trenger personlig assistent, denne mannen trenger en sikkerhet i at faste personer kommer til faste tider og vet hvordan han skal ha ting osv ettersom han bare blir dårligere og til slutt kommer til å miste taleevnen. Denne mannen blir arbeidsgiveren min og jeg skal være hans armer, ben og hode, det er uaktuelt for meg å starte et såpass personlig arbeidsforhold ved å ikke fortelle at jeg kommer til å forsvinne etter noen mnd. I hjemmetjenesten hvor jeg begynte å jobbe i april har jeg ikke fortalt noe enda, og kommer ikke til å gjøre det på en god stund, men det blir annerledes:)
 
Det var ikke noe bedrift jeg var på intervju for men en mann som trenger personlig assistent, denne mannen trenger en sikkerhet i at faste personer kommer til faste tider og vet hvordan han skal ha ting osv ettersom han bare blir dårligere og til slutt kommer til å miste taleevnen. Denne mannen blir arbeidsgiveren min og jeg skal være hans armer, ben og hode, det er uaktuelt for meg å starte et såpass personlig arbeidsforhold ved å ikke fortelle at jeg kommer til å forsvinne etter noen mnd. I hjemmetjenesten hvor jeg begynte å jobbe i april har jeg ikke fortalt noe enda, og kommer ikke til å gjøre det på en god stund, men det blir annerledes:)
Har selv jobbet som personlig assistent, og vet hvor nært et slikt arb.forhold er! Jeg støtter deg 100% i at du var ærlig i dette tilfellet, hadde det vært feks på et sykehjem, så hadde jeg ventet til etter uke 12.
Masse masse lykke til, krysser fingre og tær for at du får jobben :)
 
Det var ikke noe bedrift jeg var på intervju for men en mann som trenger personlig assistent, denne mannen trenger en sikkerhet i at faste personer kommer til faste tider og vet hvordan han skal ha ting osv ettersom han bare blir dårligere og til slutt kommer til å miste taleevnen. Denne mannen blir arbeidsgiveren min og jeg skal være hans armer, ben og hode, det er uaktuelt for meg å starte et såpass personlig arbeidsforhold ved å ikke fortelle at jeg kommer til å forsvinne etter noen mnd. I hjemmetjenesten hvor jeg begynte å jobbe i april har jeg ikke fortalt noe enda, og kommer ikke til å gjøre det på en god stund, men det blir annerledes:)
Ja det blir absolutt annerledes da, helt enig. Trodde det var snakk om en "vanlig" stilling i en bedrift av noe slag. :)
 
Før uke 12, når man gjerne ikke forteller nærmeste familie engang, og det er usikkert hvordan ting vil gå, så syns jeg ikke arbeidsgiver har noe med det.

Men jeg må vel få liv til å mene noe annet?


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Gratulerer :)
 
Hurra!! Og gratulerer så masse
 
Back
Topp