Straff

[Ørkenrev]

det eneste som får mitt barn på 3 år til å høre etter, etter jeg har sagt i fra ti tusen ganger om noe som ikke er lov, er å true med og til slutt ta fra han favorittleken. Barnet blir selvsagt veldig lei seg, men slutter i det minste med det det ikke har lov til, som å klatre på noe farlig, terge sin lillebror/være skikkelig hardhendt med han, ta på TV etc.

Føler dette ikke er riktig måte å gjøre det på, men det er meget effektivt, og absolutt siste utvei.

Men søker gjerne tips og triks og bedre måter å håndtere slikt på. Føler meg som en dårlig rollemodell.

 

[Veslejenta88]

Mine må sitte stille. De hater det. Men ganske effektivt. 6 åringen er håpløs så der er konsekvensen at det morsomme forsvinner. Ikke gøy å måtte slutte å leke med vann ute når man fikk beskjed før 100 gang at hu ikke skulle sprute vann på broren sin.

 

[Zephyra]

Å miste et gode er jo en kjent konsekvens gjennom hele livet. Du kjører for fort=mister penger du må betale i bot. Slurver med sķolearbeid=mister de gode karakterene. Slurver med jobb=mister jobben

Det eneste jeg syns er viktig å få frem når man bruker noe så kjært for barnet som straff er at man ikke sårer barnet med vilje ved å si ting som jeg har hørt mange si, f eks "hvis du ikke oppfører deg nå skal jeg kaste bamsen din i søpla!"

Du kan også prøve å jobbe inn andre rutiner som er litt mer situasjonsbetinget. F eks når han klatrer på farlige ting, er hardhendt med søsken, kan du si at hvis han ikke slutter så kommer du og henter han, og da må han bare gå og holde deg i hånda. Det blir også å miste et gode, mister litt "frihet", og kan være spesielt effektivt når man er på butikker og ungene tar på ting eller stikker avgårde. Da pleier jeg å si at hvis de ikke går pent ved siden av meg og kun ser på ting så kommer jeg til å leie dem. Jeg følger umiddelbart opp ved å holde dem i hånda, og om dem protesterer aldri så mye så gir jeg meg blanke i det Men da bruker jeg å tilby en ny sjanse ved å si, skal du gjøre som jeg sier da? Og ved et forsiktig ja så får barnet fort en ny sjanse. Men den muligheten får de kun en gang, løper de avgårde igjen så blir det leiing resten av turen

 

[Ørkenrev]

Å miste et gode er jo en kjent konsekvens gjennom hele livet. Du kjører for fort=mister penger du må betale i bot. Slurver med sķolearbeid=mister de gode karakterene. Slurver med jobb=mister jobben

Det eneste jeg syns er viktig å få frem når man bruker noe så kjært for barnet som straff er at man ikke sårer barnet med vilje ved å si ting som jeg har hørt mange si, f eks "hvis du ikke oppfører deg nå skal jeg kaste bamsen din i søpla!"

Du kan også prøve å jobbe inn andre rutiner som er litt mer situasjonsbetinget. F eks når han klatrer på farlige ting, er hardhendt med søsken, kan du si at hvis han ikke slutter så kommer du og henter han, og da må han bare gå og holde deg i hånda. Det blir også å miste et gode, mister litt "frihet", og kan være spesielt effektivt når man er på butikker og ungene tar på ting eller stikker avgårde. Da pleier jeg å si at hvis de ikke går pent ved siden av meg og kun ser på ting så kommer jeg til å leie dem. Jeg følger umiddelbart opp ved å holde dem i hånda, og om dem protesterer aldri så mye så gir jeg meg blanke i det Men da bruker jeg å tilby en ny sjanse ved å si, skal du gjøre som jeg sier da? Og ved et forsiktig ja så får barnet fort en ny sjanse. Men den muligheten får de kun en gang, løper de avgårde igjen så blir det leiing resten av turen

Godt tips!

Har hendt jeg har sagt det går i søpla, men det resulterte i at han letet i alle søppelspann stakkar. Så sier jeg tar den om han ikke slutter/hører etter. Ofte er det nok med trusselen. Men får så vondt av han. Er jo typisk på dager jeg også er sliten at dette skjer.

 

[Zephyra]

Og btw, første steg til at barnet skal lytte til deg er at du må følge opp etter en beskjed, ikke 10 000

Si beskjeden, type: du skal slutte og klatre der fordi det er farlig, kom ned nå.
Deretter kan du gi en påminnelse med en trussel om hva som blir konsekvensen: kom ned nå ellers henter jeg deg og da må du kun gå og holde meg i hånda. Hvis barnet ikke lytter innen 10 sekund så henter du det. Når du har gjort dette i litt forskjellige situasjoner så vet barnet at det du sier er forutsigbar, at grensene du setter er konsekvente, og du kommer til å oppleve et barn som følger beskjedene oftere.

Et annet tips er at du må sikre at du gir en god beskjed, du må oppnå kontakt med barnet før du gir beskjeden, noen ganger holder det å påkalle seg oppmerksomhet verbalt, men mange må gå å f eks legge en hånd på skulderen. Øyekontakt, gjerne senk deg til barnets høydenivå, og si det tydelig. Hvis beskjeden kan formuleres uten å bruke ordet "ikke" er det en fordel fordi det er et negativt ord som man lett filtrerer ut.
Feks :"ikke plag broren din!"Mot: "slutt og plag broren din!

 

[Zephyra]

Godt tips!

Har hendt jeg har sagt det går i søpla, men det resulterte i at han letet i alle søppelspann stakkar. Så sier jeg tar den om han ikke slutter/hører etter. Ofte er det nok med trusselen. Men får så vondt av han. Er jo typisk på dager jeg også er sliten at dette skjer.

Helt vanlig at når man er sliten at lunta blir kort og man bare vil rase litt fra seg Jeg pleier å si til foreldre at for barnet så er denne leken kanskje like kjær for dem, som de er for oss. Så tenk hvor knust man blir hvis man får en trussel om at noen skal ta barna våre og skade de..
Så en mildere vei er å si f eks "nå skal du lytte til beskjeden min ellers så tar jeg bamsen din og legger den bort. Du får den tilbake når du følger beskjeden."

Dette går bra, ikke ha dårlig samvittighet du gjør en god innsats ved å søke råd og tips

 

[Veivalsa]

Godt tips!

Har hendt jeg har sagt det går i søpla, men det resulterte i at han letet i alle søppelspann stakkar. Så sier jeg tar den om han ikke slutter/hører etter. Ofte er det nok med trusselen. Men får så vondt av han. Er jo typisk på dager jeg også er sliten at dette skjer.

Hvis regler skal ha noen effekt må det faktisk ha en konsekvens ikke å følge dem, og den konsekvensen må være noe negativt for barnet. Jeg tenker at å inndra en leke i så måte er en mild for for konsekvens som ofte kan settes litt i sammenheng med den situasjonen, å være hjemme, som dere er i. Om du feks nekter å dra i dyreparken fordi han ikke hører etter ved middagsbordet tenker jeg at konsekvensen er for fjernt fra situasjonen hvor han ikke hører etter. Bare et eksempel dette da

Men belønning har vist seg langt mer effektivt enn straff, så du kan jo se om det er noen situasjoner som du kan gi belønning for. Dette kan være å rose barnet for noe det gjør riktig, god oppførsel. I noen tilfeller kan man også bruke klistremerker, men det beste er at han utviser god atferd med den motivasjon å oppføre seg på den måten, heller enn at klistremerker er all årsak til motivasjon. Men en belønning kan også være å lese en bok alene med mamma/pappa eller gjøre en aktivitet hjemme. Trenger ikke å være store greiene.
Det viktigste er at målene dere setter for han, altså sånn dere vil at han skal oppføre seg er realistisk, slik at det oppstår situasjoner hvor dere kan rose han.
Kanskje han kan ha egne oppgaver i de situasjonene hvor det ofte oppstår konflikt? Kan han ha egne ansvar ifbm middagen, dekke på noe eller rydde av? 3åringer kan klare veldig mye. Om han går inn i etn situasjon med en positiv opplevelse av mestring i forkant kan det virke positivt for resten av måltidet.

Det er jo lett å formulere slike råd, så får dere finne ut hva som vil fungere best i hverdagen. du er nå hvertfall ingen dårlig mor å kunne analysere og ønske å endre situasjoner som du ikke har vært fornøyd med, viser derimot stor innsikt og evne til å tilpasse seg barnet og ulike situasjoner i fremtiden. Å kunne innse at man vil gjøre noe annerledes er så absolutt å være en god mor.

 

[My heart]

Sånn rent «pedagogisk» sett, bør du ikke fjerne leken. Hva har leken med klatre situasjon, erte søsken å gjøre?
Det kreves mer innsats fra deg. Ikke si fra om en ting 1000 ganger.
Da hører han ikke på deg.
Si: jeg VIL ikke at du skal gjøre slik og slik fordi..
det funker bedre enn å bare si: gå ned.. eller slutt.

Ta barnet bort fra situasjonen etter å ha sagt fra 2 ganger.
Når du gir en beskjed må du bort til han, sette deg ned på hans høyde og få kontakt. Da kan du gi beskjed.
Snakk rolig, ikke med sint stemme.

Konsekvensene må henge sammen med situasjonen.
Finn ei bok eller noe som fanger han, slik at han får positiv oppmerksomhet.

Eks. Hvis barnet mitt ikke kommer hjem til avtalt tid, kan jeg som konsekvens stramme inn på inne tiden.
Jeg kan ikke fjerne play station som han liker. For det henger ikke sammen med den feilen han har gjort. Skjønner?
En evig runddans med trusler funker ikke på sikt, og det er lite forutsigbart og du sårer han.

Det er lett å ty til enkle løsninger når en som foreldre er sliten.

Barn på 3 år klatrer og i hans verden er det spennende og utforske.
Gjør det noe om han klatrer? Kan du finne noe han kan få lov å klatre på? Hva skjer om han faller? Da lærer han. Det er slik barn lærer.

Å plage søsken.. mange barn gjør nettopp dette for å få kontakt. Han ønsker oppmerksomhet fra de. Leke med de. Utforske deres reaksjoner bl.a
Å prøve å sette seg inn i hans tankeverden, gjør det lettere å vite hva du bør gjøre.

Når han er rolig kan du snakke med han.

 

[Rimfrost92]

Jeg gir de minste oftere belønning for å høre etter, enn straff,får de noe straff så er det f.eks å ta vekk en leke de krangler om, men pleier heller be de om å finne en til leke så de har flere å dele på.

Belønningen kan være så enkel som noen druer, eller at de skal få lov å velge nattasang.
Er egentlig ting de hadde fått til vanlig, men så lenge det fortsatt funker, så bruker jeg det

Eldste er 9 år og hun kan gjerne få mer konsekvenser, men hun gjør gjerne ting hun vet at hun ikke har lov til, og prøver lyge om det.
De to minste tenker ikke helt over ting på samme måte, de blir revet med i leken/krangelen.

Mannen min har satt 4-åringen i "skammekroken", det har vært veldig effektivt, men jeg bruker ikke det på de minste, eldste kan få beskjed om å gå ned på rommet sitt dersom jeg ser at hun trenger roe seg ned litt

 

[Mor2barn]

Guttungen min stakk av og inn på bybanen, han er 7, bybanefører såg han og fikk han av. Då kom eg løpende. Konsekvensen ble at han måtte leke i hagen kun mens vennen hans var på fotballbanen. Han stikker ikkje av meir. Eldste spilte eit spill hun ikkje har lov til på pc, då tok eg pc vekk resten av dagen. Dette skjedde 1-2 timer før leggetid.

 

[Ørkenrev]

Helt vanlig at når man er sliten at lunta blir kort og man bare vil rase litt fra seg Jeg pleier å si til foreldre at for barnet så er denne leken kanskje like kjær for dem, som de er for oss. Så tenk hvor knust man blir hvis man får en trussel om at noen skal ta barna våre og skade de..
Så en mildere vei er å si f eks "nå skal du lytte til beskjeden min ellers så tar jeg bamsen din og legger den bort. Du får den tilbake når du følger beskjeden."

Dette går bra, ikke ha dårlig samvittighet du gjør en god innsats ved å søke råd og tips

Takk