Stort problem!!

babybaker

babybaker

Flørter med forumet
Kjenner at jeg har ett stort problem som kommer snikende!
Jeg griner ved første motstand (noe jeg vet er naturlig), men i dag merket jeg noe nytt. Var på barselsbesøk i stad, og kjente at jeg hadde ikke spesielt lyst til og holde babyen, jeg begynte og svette og føle meg utrolig utilpass, og ville egentlig bare gå!:/ jeg har normalt kost meg veldig med andres nyfødte babyer! Elsket det! Men nå som jeg ser på mine 2 fra før av, og føler at de gir meg jo alt jeg trenger (!!) , så får jeg en følelse av at jeg skjønner ikke hvordan ting skal bli med en til!!!!

Føler meg skikkelig dårlig nå, og har mest lyst til bare og legge meg ..! Og lurer på om dette kanskje er begynnende depresjon?:/


Fraaa mobilen <3
 
Skjønner deg! Slik startet min depresjon sist;( startet noen uker før fødselen, fikk nesten panikk for jeg begynte å tenke på hva jeg hadde lagt meg ut på;(


Sent from my iPhone using BV Forum mobile app
 
Hvor lenge varte det for deg?? Jeg merket at når folk spør meg lissom, ååh gleder du deg ikke når du holder en sånn liten en?? Så har jeg mest lyst til og grine og rope Neeeeeei!!!




Fraaa mobilen <3
 
Kjenner veldig godt til den følelsen, kjenner det ikke litt noen plass etter jeg ble gravid,slik var det første gang også, men det går over med en gang babyen er ute, sliter med å få et forhold til babyen når den er i magen diet er liksom en mage....å så forstår jeg ikke helt hvordan jeg kan bli like gla i et til barn,men vet jo at det endrer seg med en gang jeg ser den skjønne hærligheten, så tenker ikke så mye over det egentlig,tenker jeg tar det når han kommer ut :p
 
Oi! Hvordan føler du deg når du ser på babytøy, tenker på barseltiden ++ blir du trist, glad eller får du litt noia?

Dersom du får noia for at det blir mye å gjøre pga flere barn, så tror jeg det er vanlig! Jeg tenker også på det innemellom, shit, hvordan skal jeg kunne sjonglere begge barna liksom! Klarer jeg å amme samtidig som jeg skal passe på treåringen! Vil jeg sette noen til side, vil jeg takle det å beholde roen selv om jeg blir tobarnsmor :)

Men dersom du blir trist og kjenner en type vegring, så ville jeg nok tatt kontakt med jordmor. Dere kan snakke litt og nøste litt opp i følelsene dine. Det er nok litt typisk for fødselsdepresjon å ville gjerne ønske alt ugjort og at man kan fortsette litt som før uten det ansvaret. Men ting kan raskt endre seg når hormonene dine stabiliserer seg og du møter den lille. Dette er ting vi ikke kan forutse. Pass på at du får den støtten du trenger. Dersom du har behov for å snakke etter fødsel, kan ofte sykehuset stille med psykolog. Ei venninne av meg fikk dette automatisk etter å ha hatt f.depresjon med førstemann.
 
Jeg slet ikke så mye med dette når jeg skulle ha nr 2.. Tenkte selvsagt over dette her med om jeg klarte og bli like glad i begge to osv.. Men jeg gledet meg iallfall ! Det er den delen jeg mangler nå.. Føler ikke at jeg gleder meg.. Tenker at jeg vil helst føde alene, for at sambo skal slippe og oppleve min reaksjon når barnet kommer ut, i tilfelle jeg reagerer feil! Og merker allerede nå at jeg tenker jeg ikke vil ha besøk når jeg kommer hjem fra sykehuset, eller på sykehuset! Nettopp pga dette med min reaksjon! Kommer jeg ikke til og klare og smile når folk kommer og gleder seg på våre vegne???


Fraaa mobilen <3
 
Huff, for en vond følelse! Det er helt sikkert ikke noe rart eller fryktelig uvanlig ved en slik reaksjon, og kanskje forsvinner den før du vet ordet av det, men det høres fryktelig vondt og slitsomt ut. KAnskje du skulle tatt en prat med jordmor? Det er så mye som kan gjøres forebyggende om det er en liten depresjon som kommer snikende. Det kommer jo til å gå over før eller siden, men unner deg ikke slike vonde siste uker i en slik usikkerhet og med så vonde tanker som du går med ganske alene. Isj, så trist at du skal ha det sånn!
 
Hadde nok tatt kontakt med jm eller lege (den du føler det lettest med) for å prate om dette snarest! :) Det er nok best å gjøre før fødsel siden etterpå er vi jo skjære nervevrakene.. Høres ut som noe som bør snakkes om, da blir kanskje tiden etterpå litt lettere viss du har bearbeidet endel følelser på forhånd? :) Klem til deg iallefall, hørtes ikke noe godt ut!
 
Ja, slik det er nå, er det jo bare et digert og skummelt troll. Få det frem i lyset, så kanskje det sprekker!
 
Huff, det hørtes utrolig vondt ut. Jeg ville kontaktet jordmor og lagt frem tankene dine, for dette er nok ikke et ukjent problem for de som jobber med gravide. Kanskje er det bare noen samtaler og få ryddet litt opp i hodet som skal til? Eller kanskje det krever litt mer, men da er det iallefall viktig at du søker hjelp så tidlig som mulig. Skjønner det er vanskelig, men du får prøve å tenke sånn at jo tidligere du oppsøker jordmor, jo mindre rekker problemet å utvikle seg, og jo lettere blir det å løse det. Og det er mye bedre at du tar tak i det nå, enn at du går på en skikkelig smell etter fødselen <3 Håper iallefall du finner ut av det - er sikkert flere her inne som kan dele av egne erfaringer når det gjelder eventuell svangerskapsdepresjon :-)
 
Jeg ville helt klart snakket med jm/lege om det så snart som mulig!!! Om det er en depresjon kan du kanskje kvele det i starten, før babyen kommer og likevel klare å glede deg siste tiden og når babyen kommer.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp