Storesøster gråt...

~lykkelig med barn~

Elsker forumet
Juli13-jentene
Ikke siter, da jeg sletter etterpå...

... Og vi som trodde hun skulle bli glad.
Hun er så fornuftig og praktisk, så det første hun tenkte på var:
- at hun ikke vil få sove om baby gråter om natten
- at vi ikke har flere soverom - må hun dele?
- hvordan skal mamma og pappa (vi) få tid til å hjelpe med lekser når baby også begynner på skolen
- barnevakt
- bilseter
- hva om baby er slem mot henne?
....

Hun begynte å gråte rett før familien kom, og sa det var trist. At vi ikke skulle fortalt det på julaften.,

Men, da pakkene ble åpnet og hun fikk stelleting til dukken lyste hun opp og sa at hun kunne øve seg.
Hun forsnakket seg nesten selv, for vi avtalte med henne å ikke si til familien siden det var så trist for henne først.
Neste morgen sa hun at det gikk litt bedre nå, og øvde seg på bleie.
Men vi venter på å fortelle andre til hun er helt komfortabel.

Så mange år alene, hvor vi har snakket om hvor fint det er å bare være oss, og så får hun vite dette.

Fikk vondt i mammahjertet.Var jo ikke planlagt, så sjokk for oss alle, men vi trodde at hun ville glede seg.

Glad om dere ikke siterer dette.
 
Takk for svar! :-)
Håper det går seg til etterhvert.
Vi vil iallfall ikke presse på, men la det synke inn.
Spurte om hun ville velge bamse til baby, og det vil hun. Men vil vente litt. :-)
Venter også med besteforeldre, så hun ikke skal føle at fokuset allerede nå flytter seg til baby.
Idag har hun øvd på bleier, ellers har vi bare slappet av med andre ting.
Også har hun behov for å prate lenger ved sengen. Men det er bare koselig! :-)
 
Uff, så trist :( hvor gammel er hun? Håper det går seg til fort, og at hun gleder seg fort over det :)
Og så lenge dere prater mye med henne om det og inkluderer henne i det meste, så kommer hun seg nok fort :)
Masse lykke til ihvertfall<3

<3 Lille mirakelet vårt <3
 
Ikke så lett å være liten og skulle forstå alt. Skjønner henne godt jeg! Jeg var seks år når min lillesøster kom til verden. Nå skal det sies at vi har et veldig godt forhold i dag, men for meg den gangen så ble jeg veldig fort "stor" :)
 
Så leit!! Men synes dere har taklet dette kjempebra:) dere tar henne virkelig på alvor og tror dette kommer til å gå veldig bra:)
 
Uff da, det var mange bekymringer for ei lita frøken. Men det går seg nok til når hun får tenkt seg om, også virker det som om dere hjelper henne så godt det er mulig med å forberede henne.
 
Huff så trist hun reagerte på den måten da :(
Men det eser jo ut til at dere har håndtert det på rette måten :)
Det vil nok gå seg til.
Hva med og la henne få lov å fortelle det til familien at hun skal bli storesøster når hun er klar for det :)
Da blir det hun som får æren med å fortelle den store nyheten, og så skjer det når hun er klar på hennes måte ;)
 
Back
Topp