Storesøster får en lillebror. Skammer meg!

[camoiji]

Jeg er gravid med termin i mars. Det vil bli akkurat 3 år mellom storesøster og lillebror. Jeg er ufattelig takknemlig for at jeg har et friskt barn, og også evig takknemlig for at kommende barn ser like friskt ut. Men jeg hadde aldri sett for meg at det var en gutt jeg har i magen. Jeg kjenner ikke skuffelse, men ikke direkte glede enda heller. Kjenner jeg trenger tid på å la dette synke! Skammer meg vanvittig over denne følelsen! Føles helt forferdelig. Jeg er selv vokst opp i en søskenflokk på 4 med kun jenter, og jeg ønsket så inderlig at størstejenta skulle få en søster. Meg og søstrene mine er så nære den dag i dag, og er så redd det ikke er det samme når det blir bror og søster. Andre som har vært i samme situasjon? Kanskje noen som også har storesøster og lillebror? Kan absolutt hende alt jeg tenker bare er tull, men har som sagt ingen erfaring med brødre selv

 

[Kjøttmeis]

Jeg grein i tre dager sa babyen i magen var gutt. Har to jenter fra før og så for meg en jenteflokken. Men hormonene roet seg og nå er lillebror her og er verdens beste småsøsken

 

[Neidajoda]

Å føle skuffelse er ikke noe du kan noe for, og følgelig ikke noe du trenger skamme deg for. Du kan ikke noe for hva du føler. Det eneste du kan gjøre, er å jobbe med hvordan du skal takle følelsene.

Jeg følte også skuffelse da jeg fikk vite at førstemann var gutt. Jeg har vokst opp med bare søster, og har igrunnen alltid sett for meg å ha døtre. Da måtte jeg jobbe skikkelig med meg selv, og se hardt etter positive ting med å få en gutt, og negative ting med jenter. Det tok meg faktisk noen uker å bearbeide, men innen gutten ble født, syntes jeg litt synd på de stakkarene som ventet en jente :fnise:

Da jeg ble gravid igjen, tenkte jeg at jeg hadde mest lyst på gutt, for det beste i verden var jo å ha en liten gutt, og mye mer praktisk med to av samme kjønn. Men da det viste seg at det ble en gutt nå også, ble jeg til min store skuffelse skufet også denne gangen, og følte direkte sorg over at nå får jeg aldri en datter.

Det er ikke noe å skamme seg over. Jeg er heller stolt over at jeg jobbet så bra for å bearbeide følelsene sist, og jobber med det nå også.

 

[Sara_v]

Hva sier kommende storesøster? Er det hennes ønske du egentlig bearbeider? Vet selv om flere som har blitt lei seg når de fikk vite kjønn. Men dette går over. Jeg er sikker på at han blir verdens beste lillebror og hun blir verdens beste storesøster Husk på at du er full av hormoner. Og det er lov å føle både sorg og skam (gravide har lov til å føle på alle følelser i hele verden, og samtid, nemlig! )

Nå har jeg selv både bror og søster, og er nærmest søsteren min, men det er mer eller mindre kun av geografiske grunner. Vi bor på samme sted, mens broren vår bor i en helt annen by på andre siden av landet. Jeg har nære venninner med brødre som de har et veldig godt søsken- og kompisforhold til.

 

[Kelsey]

Jeg har en ganske tett bror han er en av mine aller nærmeste og en av mine beste venner.

Uansett syns jeg det er greit å føle på litt skuffelse. Dette er helt normalt og det kommer til å gå seg til. Ingenting å ha dårlig samvittighet over!

Storesøster-lillebror forhold kan bli helt spesielle og jeg tror de vil få masse glede av hverandre

 

[Mymlen93]

Jeg er gravid med termin i mars. Det vil bli akkurat 3 år mellom storesøster og lillebror. Jeg er ufattelig takknemlig for at jeg har et friskt barn, og også evig takknemlig for at kommende barn ser like friskt ut. Men jeg hadde aldri sett for meg at det var en gutt jeg har i magen. Jeg kjenner ikke skuffelse, men ikke direkte glede enda heller. Kjenner jeg trenger tid på å la dette synke! Skammer meg vanvittig over denne følelsen! Føles helt forferdelig. Jeg er selv vokst opp i en søskenflokk på 4 med kun jenter, og jeg ønsket så inderlig at størstejenta skulle få en søster. Meg og søstrene mine er så nære den dag i dag, og er så redd det ikke er det samme når det blir bror og søster. Andre som har vært i samme situasjon? Kanskje noen som også har storesøster og lillebror? Kan absolutt hende alt jeg tenker bare er tull, men har som sagt ingen erfaring med brødre selv

Vi ønsket oss kun jenter, fikk 2 jenter og skal nå ha en gutt. Litt skuffet er det lov å være, men blir jo glad i den babyen også uansett kjønndu kan trøste deg med at gutter visst nokk er mye enklere å ha med å gjøre både i barndom og ungdomstid

 

[camoiji]

Takk for alle fine og gode meldinger dere! Ser ut som at jeg ikke er alene om ha følt dette ihvertfall. Er ikke redd for at jeg ikke skal bli glad i gutten, syns bare tanken på at det ikke ble søstre var litt sårt. Som dere nevner, absolutt mye hormoner og følelser ute og går Begynte å gråte litt istad når jeg fortalte til samboer at jeg hadde gleda meg til å gå gjennom klærne til storesøster for å bruke videre. Huff, man blir litt koko

 

[camoiji]

Hva sier kommende storesøster? Er det hennes ønske du egentlig bearbeider? Vet selv om flere som har blitt lei seg når de fikk vite kjønn. Men dette går over. Jeg er sikker på at han blir verdens beste lillebror og hun blir verdens beste storesøster Husk på at du er full av hormoner. Og det er lov å føle både sorg og skam (gravide har lov til å føle på alle følelser i hele verden, og samtid, nemlig! )

Nå har jeg selv både bror og søster, og er nærmest søsteren min, men det er mer eller mindre kun av geografiske grunner. Vi bor på samme sted, mens broren vår bor i en helt annen by på andre siden av landet. Jeg har nære venninner med brødre som de har et veldig godt søsken- og kompisforhold til.

Hehe storesøster har generelt blitt «sint» når jeg snakker om at babyen er en han/henne. «NEI det er BARE en baby» svarer hun alle som har spurt henne om det er en lillebror/søster i magen
Takk for gode ord <3

 

[Sara_v]

Hehe storesøster har generelt blitt «sint» når jeg snakker om at babyen er en han/henne. «NEI det er BARE en baby» svarer hun alle som har spurt henne om det er en lillebror/søster i magen
Takk for gode ord <3

Haha... Samme her egentlig. Datteren min synes vi snakker ALT for mye om babyen og om det er gutt eller jente. Og dette er etter at hun har gnålt om å bli storesøster i 2 år

 

[:)Solsikke:)]

Har gutt også jente og de er kjempe glad i hverandre og er etter hverandre og koser mye med hverandre konstant

 

[Druesaft]

Har to gutter, og ble gravid igjen i vår. Så ikke for meg å noen gang skulle få en jente, og følte jeg trivdes godt som guttemamma. Kan liksom med guttene da. Fant så ut at jeg venter en jente nå. Det føltes rart, ikke skuffelse, men litt merkelig bare. Viktigste er selvsagt at barnet er friskt. Om koen måneder kommer jenta. Guttene er glade for å få ei lillesøster. Hadde nok vært akkurat like glad for en bror. Hvis det viser seg at oul var feil angående kjønn blir jeg like glad som hvis det er ei jente som kommer ut. Jeg har selv søstre og en bror. For meg er ikke kjønn avgjørende for relasjonen man har. Grunnen til at jeg var skeptisk til jente et nok mer at jeg vil bekymre meg for henne når hun blir eldre, i forhold til det å reise, gå hjem alene på kvelden, bli forsøkt utnyttet av gamle menn, kroppspress og jentedrama (selvopplevde erfaringer). Sånn sett føler jeg det er tryggere å være født gutt. Selv om gutter kan finne på mye tull og å sette seg i farlige situasjoner, så er det en del problemstillinger gutter i stor grad slipper.

 

[Lilutta]

Har ikke erfaring med å føle det sånn selv. Men min mor har 3 søsken, 2 søstre og 1 bror. Det er broren hun har best forhold til

 

[maldita]

Har ingen erfaring med det selv, men min far er en gutt i en søskenflokk på 4. Alle 3 søstrene snakker MEST med min far. Han er linken og lager ikke noe drama. Han er den letteste å forholde seg til å snakke med sier dem veldig glade for å ha en bror

 

[3barnsmamma123]

Selv var vi begge skuffet både med nr 1 og 2 fordi vi ventet gutt begge gangene og begge ønsket vi jente. Alt var helt fint når de kom til verden
På ultralyden med nr 3 hadde vi forberedt oss på gutt nr 3 og ble begge overrasket og glad for å få vite at vi skulle få ei jente. Følte også på den skammen særlig med nr 1, for da var det vanskelig for meg

 

[Multeblomst]

Venter nr. 1 og kjenner meg veldig igjen! Er selvsagt kjempetakknemlig for at babyen er frisk og at svangerskapet går fint!

Kommer fra en skikkelig kvinnedominert familie med søstre, tanter, kusiner. Alltid sett for meg å ha en datter. Jeg har ingen erfaring med guttebarn. Som eldst har jeg passet, stelt og lekt med jentebarn siden jeg var liten.
Det har begynt å synke inn at det kommer en gutt, og vi har valgt navn (som også gjør det litt lettere å få et forhold til den lille i magen), men det er fremdeles rart. Og alle som får vite at det er en gutt responderer med: "åååh, en liten TØFFING!" Alt jeg kan tenke er "men jeg vil ha en REFLEKTERT liten gutt , ikke en testosteron pakke som flyr rundt"
At jeg har ei 20 årig stedatter fra før gjør det kanskje litt ekstra sårt. Hadde også tenkt at for henne ville det kanskje være lettere med en lillesøster å dulle med.

 

[Lillafrosk]

Jeg har to jenter selv, så vet ikke erfaring med egne barn.. men.. Det er 2,5 år mellom meg og brodern. 9 år mellom meg og min andre lillebror. Og jeg lekte godt med eldste av dem som liten, og har alltid vært veldig glad i dem. Nå som voksen, så jobber jeg med den yngste av dem, og jeg føler vi har et relativt tett forhold De betyr VELDIG mye for meg.
Nå har jeg kun hatt stesøstre ellers i ungdommen; var 13 år da jeg fikk min første søster, så jeg vet jo ikke hvordan et søsterlig forhold kan være. Men jeg føler ikke jeg har tapt noe ved å få brødre, i alle fall!

Uansett. Når man er gravid er følelsene litt overalt.. Og det BLIR da ekstra vanskelig når noe ikke blir helt som man hadde forestilt seg. Men, du trenger ikke å skamme deg. Man kan ikke noe for det man føler, og jeg er SIKKER på at det blir å gå bra til slutt

 

[frydpie]

Forstår at du tenker at jentene ville "holdt sammen", men jeg er eldst i flokken her og ønsket meg en søster- fikk henne, så en bror, og vet du.. det er broren min jeg har det finest sammen med Skal sies at han har det likedan, så det er kanskje en særing i midten

Venter førstemann selv så kan ikke si noe mer om den saken, men tenker at det ofte er aldersgap i ene eller andre veien som har mest å si enn gutt/jente

 

[Meg88]

Jeg var sikker på st jeg ventet en jente til med nr 2, men der var det en gutt. De er kjempe gode venner, og jeg syns faktisk det er litt godt å ha en av hver de er interessert i helt forskjellige ting, og gutten er en sikkelig kosegutt som er så koselig og det er mange som sier det er lettere med gutt enn jente men det kkommer jo ann på barnet. Du kommer til å storkose deg med lillebror. Det er superkoselig med en av hver

 

[dagosi]

At jeg har ei 20 årig stedatter fra før gjør det kanskje litt ekstra sårt. Hadde også tenkt at for henne ville det kanskje være lettere med en lillesøster å dulle med.

Ikke helt det samme. Men er jo gøy med guttene også da. Kan kanskje ikke flette håret deres. Men jeg hadde noen søskenbarn som var gutter da jeg var ungdom. Og syns de var stor stas.

 

[Tiriltoppen]

Jeg er gravid med termin i mars. Det vil bli akkurat 3 år mellom storesøster og lillebror. Jeg er ufattelig takknemlig for at jeg har et friskt barn, og også evig takknemlig for at kommende barn ser like friskt ut. Men jeg hadde aldri sett for meg at det var en gutt jeg har i magen. Jeg kjenner ikke skuffelse, men ikke direkte glede enda heller. Kjenner jeg trenger tid på å la dette synke! Skammer meg vanvittig over denne følelsen! Føles helt forferdelig. Jeg er selv vokst opp i en søskenflokk på 4 med kun jenter, og jeg ønsket så inderlig at størstejenta skulle få en søster. Meg og søstrene mine er så nære den dag i dag, og er så redd det ikke er det samme når det blir bror og søster. Andre som har vært i samme situasjon? Kanskje noen som også har storesøster og lillebror? Kan absolutt hende alt jeg tenker bare er tull, men har som sagt ingen erfaring med brødre selv

Jeg har hele tiden sett for meg 2 jenter og kjente på en skuffelse da jeg skjønte at jeg var gravid med en gutt som nr 2. Men det gikk seg fort til og idag har jeg verdens deiligste lillebror her. Storesøster forguder han og jeg ville aldri i verden vært han foruten