Store barn og gravid

[Cesk88]

Jeg har to gutter på 7 år og er gravid 17+5
Synes det er veldig tungt å skulle følge opp disse to (som også har spesielle behov) når jeg er så trøtt og sliten hele tiden. Noen tips eller råd som kan gjøre hverdagen lettere?

 

[Lutzern]

Min var 5 og 6 år når jeg var gravid og synes det var deilig at han var så stor. Gjør det meste selv, måtte bare sjekke at han gjorde alt han skulle. Og hjelpe med lekser.

Hva slags utfordringer har de?

 

[Cesk88]

Sosiale vansker med tanke på det å treffe nye mennesker og bygge relasjoner, språkvansker og mest sannsynlig ligger det også adferdsvansker hos begge. Er mye krangling dem i mellom og begge må følges tett opp ift skole og lekser.
Største problemet er vel at han ene sliter med såpass dårlig selvtillit at han ikke tror han kan klare noe selv

 

[Miss_30]

Du får be om litt avlastning av bf da. Og slappe av og samle energi til barna kommer hjem.

 

[Cesk88]

Du får be om litt avlastning av bf da. Og slappe av og samle energi til barna kommer hjem.

Barnefar har truffet de fire ganger på sju år så det er desverre ikke et alternativ. Samboer gjør sitt beste, men svært vanskelig å ikke blande seg inn når de begynner å krangle

 

[Lutzern]

Sykemelding og sove når de er på skolen? Og legge deg tidlig?

Ha de hver for seg? Når de gjør lekser så bytter du og sambo med å hjelpe de hver for seg og ha god tid på tomannshånd til både lekser og å snakke litt om dagen.

Enkelte fighter må de bare lære å ordne opp i selv også. Så lenge de er likestilte.

 

[Cesk88]

Sykemelding og sove når de er på skolen? Og legge deg tidlig?

Ha de hver for seg? Når de gjør lekser så bytter du og sambo med å hjelpe de hver for seg og ha god tid på tomannshånd til både lekser og å snakke litt om dagen.

Enkelte fighter må de bare lære å ordne opp i selv også. Så lenge de er likestilte.

Deler alltid opp ved lekser ellers er lekser umulig. Samboer er veldig flink til å ta sin del og drar lasset så jeg er heldig. Vært sykemeldt og sove på dagen de siste ukene, men på vei tilbake i jobb så kan jo bli spennende

 

[Zephyra]

Ta kontakt med kommunen der du bor og be om et pmto kurs. Det kan hjelpe samspillet i hverdagen veldig du kan også be bv om hjelp, til f.eks avlastning. Har du øvrig familie i nærheten, eventuelt nære venner? Spør om hjelp, ikke gå på en smell. Har de fritidsaktiviteter? Hobbyer og interesser? Har de kompiser?

 

[Cesk88]

Ta kontakt med kommunen der du bor og be om et pmto kurs. Det kan hjelpe samspillet i hverdagen veldig du kan også be bv om hjelp, til f.eks avlastning. Har du øvrig familie i nærheten, eventuelt nære venner? Spør om hjelp, ikke gå på en smell. Har de fritidsaktiviteter? Hobbyer og interesser? Har de kompiser?

Venter på nytt avlastningshjem. Har desverre er kjempe dårlig nettverk.
Har bedt om pmto kurs men ikke fått tilbakemelding enda.
Vi har prøvd litt forskjellige aktiviteter men alt som innebærer andre og ikke minst nye mennesker er kjempe vanskelig for dem.
Klarer å holde dagene rolig når jeg er oppegående til å holde på med hobby ting med dem.
Er vel kommet så langt at vi bare venter på neste runde på BUP og håper på at de finner en måte å hjelpe dem på. De er utrolig gode gutter, men sliter med mye urolighet og kontroll på egne følelser.

 

[Zephyra]

Venter på nytt avlastningshjem. Har desverre er kjempe dårlig nettverk.
Har bedt om pmto kurs men ikke fått tilbakemelding enda.
Vi har prøvd litt forskjellige aktiviteter men alt som innebærer andre og ikke minst nye mennesker er kjempe vanskelig for dem.
Klarer å holde dagene rolig når jeg er oppegående til å holde på med hobby ting med dem.
Er vel kommet så langt at vi bare venter på neste runde på BUP og håper på at de finner en måte å hjelpe dem på. De er utrolig gode gutter, men sliter med mye urolighet og kontroll på egne følelser.

Jeg skulle gjerne ha hjulpet deg selv, hvis vi bodde samme sted i landet. Håper dere finner den rette hjelpen da

 

[Cesk88]

Jeg skulle gjerne ha hjulpet deg selv, hvis vi bodde samme sted i landet. Håper dere finner den rette hjelpen da

Takker for omtanken

 

[Ranveig!]

Har du ein partner som kan hjelpe?

Min situasjon hadde antagelig ligna ein del på din om eg hadde blitt gravid for eit par år sidan. Venta på avlastning til eldste (det tok over to år frå vi fekk innvilga avlastning og til kommunen faktisk hadde nokon til å ta jobben), masse masse krangling, utagering, og veldig dårlig sjølvtillit på lille.

Eg føler veldig med deg, det er utrulig tungt å ha det sånn, og særlig om ein er gravid i tillegg. Her har situasjonen roa seg mykje (god tilrettelegging på skulen, god kontakt og oppfølging hos BUP og autismeteamet, tilleggsdiagnose og medisinering, avlastning... I tillegg til at ungane har blitt eldre, meir modne og forstår seg sjølv og verda bedre), og sjølv om det er tøffe tak innimellom og mykje oppfølging, har dette svangerskapet gått greit så langt (er i veke 34 no, ungane er 10 og 8 ).

Når det er sagt, så hadde eg ikkje har det såpass bra utan mannen min... Han tar alt av husarbeid, gjer lekser med eldste når eg følger lille på fritidsaktivitetar, lagar middag, hjelper meg på med sokkane når eg er så stiv i bekkenet at eg ikkje klarar å bøye meg. Eg har trengt å øve meg på å la han ta styring, spesielt i forhold til eldste... Eg må berre godta at eg ikkje alltid strekker til - og at sjølv om han kanskje gjer ting på andre måtar enn eg ville gjort, så funkar det sånn og.

Kanskje det er lurt for deg å begrense jobbinga nok til at du får samla energi/sove når ungane er på skulen, så du har litt meir å gå på når dei kjem heim? Ring og mas på kommunen ang. avlastning, det skadar aldri å vere tydelig når ein har eit konkret behov for hjelp.

Håpar ting går seg til etter kvart for deg og. Det blir bedre, men ting kan jo ta tid. Prøv å la partneren din sleppe til med dei store ungane og kvil så mykje du kan få til...