Når jeg fikk nr 2 var sønnen min 8 år. Følte jeg ble førstegangs mor igjen. Jeg lurte veldig på hvrdan han ville takle det og om han ville føle at jeg valgte babyen i stedenfor han.
Men jeg tenkte at jeg skulle involvere han i alt med babyen, han var den første som fikk komme inn å se babyen når han var født. Jeg og mannen min overeksponerte han i alt, spurte om han ville være med når vi badet, skiftet bleie, skulle ut på trille tur osv.... Vi gjorde det meste av det vi gjorde før av å stille opp på fotballkamper og treninger, men sørget for å ta med babyen sånn at alle kunne se lillebroen. Dette gjorde at han ikke ble sjalu og følte seg tilsidesatt. Jeg spurte også om de som kom på besøk kunne spørre han om de fikk hilse på lillebroren, sånn at det var han som fikk vist han frem som en stolt storebror.
Nå er han masse til hjelp, han lager skiver til han og skifter tissebleier, kler på han og leker med han. Han liker det, for det har vært en greie han har fått lov å gjøre fra begynnelsen. :)