stor aldersforskjell

Når jeg fikk nr 2 var sønnen min 8 år. Følte jeg ble førstegangs mor igjen. Jeg lurte veldig på hvrdan han ville takle det og om han ville føle at jeg valgte babyen i stedenfor han.

Men jeg tenkte at jeg skulle involvere han i alt med babyen, han var den første som fikk komme inn å se babyen når han var født. Jeg og mannen min overeksponerte han i alt, spurte om han ville være med når vi badet, skiftet bleie, skulle ut på trille tur osv.... Vi gjorde det meste av det vi gjorde før av å stille opp på fotballkamper og treninger, men sørget for å ta med babyen sånn at alle kunne se lillebroen. Dette gjorde at han ikke ble sjalu og følte seg tilsidesatt. Jeg spurte også om de som kom på besøk kunne spørre han om de fikk hilse på lillebroren, sånn at det var han som fikk vist han frem som en stolt storebror.  
Nå er han masse til hjelp, han lager skiver til han og skifter tissebleier, kler på han og leker med han. Han liker det, for det har vært en greie han har fått lov å gjøre fra begynnelsen. :)
 
Jeg har ei som er født i 2003 og ei i 2006. Jeg føler meg også som en førstegangsgravid :) Dette svangerskapet er også helt annerledes enn de to andre så det er mye som er nytt. Jeg er spent på hvordan det blir å ha baby igjen. Nå har jeg jo unger som klarer det meste selv. De står opp selv, smører maten sin selv, kan være alene når jeg skal på butikken f.eks. Blir fort slutt på det! :P Jeg synes det er godt at jeg har to da. De er bestevenner, og jeg håper det gjør at vi slipper noe særlig sjalusi. De er også såpass store at vi kan prate med de om det som skjer i svangerskapet, også de tingene som har vært litt skumle. De gleder seg masse begge to så jeg tror det skal gå kjempefint! :)
 
Back
Topp