Stopp, verden - jeg vil av!

[Slitenliten]

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette. Jeg må bare ha det ut.

Jeg er helt tom. Sliten. Vet ikke hva jeg skal gjøre.
Hver dag er det samme; stå opp, levere barn, dra på en jobb jeg hater, hjem til middag, husarbeid, lekser. Legge barn. Mer husarbeid. Legge seg. Og så begynner det igjen. Noen små avbrudd i form av trening og turer med hunden. Treningen er for øvrig ikke kun fordi jeg vil, men fordi jeg føler at jeg må. Det forventes at man skal være i tipp topp form.
I tillegg kommer alt det variable; møter, timer hos leger og tannleger med unger. Dårligere økonomi på grunn av ekstremt dårlige dager for jobben til mannen. Regninger, skatt og enda mer regninger.

Jeg kjenner at jeg har mest lyst til å legge meg ned og ikke stå opp før om ett år eller to. Og selv om jeg hater jobben får jeg dårlig samvittighet for de dager jeg er borte, enten det er meg selv eller barn.
Dårlig samvittighet for at jeg ikke gjør nok husarbeid, er nok med barna, bruker nok tid på trening, bruker for mye tid på trening, ikke lager bra nok mat... Og så videre...

Jeg burde egentlig vært i seng for lenge siden, men jeg orker ikke tanken på å måtte dra avgårde i morgen tidlig. Jeg har konstant vondt i hodet. Det verste er at jeg får ikke byttet jobb. Det er så høy arbeidsledighet her nå at det er en absurd kamp om jobbene. Og så lenge det er slik som nå, går jobben til mannen dårlig, og da har vi ikke råd til at jeg går skole.

Hvor skrur man av klokka? Jeg trenger en pause...

 

[Dragen]

Kanskje du skulle hatt deg en prat med legen din før du møter veggen? Ingen andre gode råd å komme med. Sender deg en klem.

 

[87'modell]

Jeg synes, som forrige mann her, at du bør snakke med noen om dette, og få litt hjelp.
Det er normalt å være sliten, men det er best å ta det før det blir en depresjon.

Du må gjerne skrive en PM til meg, hvis du vil ha noen å lufte tankene din til!

Håper du får det bedre snart, og at du har noen du kan be om litt avlastning, evt. få en sykemelding så du kan komme deg litt ovenpå.

Snakk med legen din og få en henvisning til en psykolog, det kan være gull verdt!

 

[InLoveAndIHateIt]

Først vil jeg anebefale deg å ta en tur til legen. Si hvordan du føler det. Før du tar knekken på deg selv.

Så sett deg ned å finn ut hva du ikke må gjøre vær eneste dag! Er det noe du kan droppe, så du får tid til å gjøre noe du syns er mer trivelig.

Hvor gamle er barna? Kan de inkluderes i daglige gjøremål hjemme. Så du er med dem samtidig som det blir gjort noe fornuftig??

En ting jeg syns er veldig godt når verden og livet blir litt for mye for meg. Er å finne ei god bok å dra litt vekk fra min verden.

Håper ting blir bedre å at du snart føler deg lettere i kropp og sjel

 

[Makko med 3 gull]

Som de andre sier, ta en snakk med legen.

Så vil jeg anbefale deg å kanskje få litt mer rutiner? Det bør ikke være nødvendig å gjøre husarbeid mange ganger om dagen. Ungene (siden de har lekser) kan fint få sine oppgaver som de må gjøre. Her må ungene f.eks. tømme oppvaskmaskinen før de får spilletid. Når middagen er ferdig tar alle 2 runder å rydder bordet, og da skal tallerkener etc inn i oppvaskmaskinen (ikke på benken). Det er mange små grep som gjør at hverdagen går mye enklere...

Håper du får hvile litt i helga...

 

[Romle]

Du høres helt utslitt ut! Ikke bra... Skulle ønske jeg kunne gi deg noen tips. Det er lett å bli overveldet, kan du ikke få noe alenetid så du får slappe av litt? Kan mannen ta barna et par timer her og der så du kan bare ta en tur på kafe? Eller lese en bok? Eller hva som helst som du har lyst til? Uansett håper jeg du klarer å finne.... Deg selv igjen, kanskje? Du må jo trives i ditt eget liv, hva ellers er det til?