Stole på partneren sin....?

Nøtta

Nøtta

Elsker forumet
hva legger dere i det??
for meg virker det som mange bare bruker det i forhold til trofasthet. Eller tar jeg feil?
 
for meg er det å "stole på" partneren sin mye mer enn trofasthet. F.eks så stoler jeg på at partneren min er der for meg i dårlige perioder, dersom jeg kommer i en krise, at han står ved min side i all slags vær og vind, og jeg stoler på at han gjør det beste han kan for at vi skal få et godt samliv.
 
Dersom partneren min hadde sviktet meg f.eks i en sorg jeg har måtte gått igjennom, eller sviktet meg i perioder jeg virkelig hadde trengt hans støtte, hadde det vært mye større grunn til å forlate han enn dersom han hadde vært utro. Hvordan er det for dere?
 
ORIGINAL: ~Rosa~

ORIGINAL: Nøtta

hva legger dere i det??
for meg virker det som mange bare bruker det i forhold til trofasthet. Eller tar jeg feil?

for meg er det å "stole på" partneren sin mye mer enn trofasthet. F.eks så stoler jeg på at partneren min er der for meg i dårlige perioder, dersom jeg kommer i en krise, at han står ved min side i all slags vær og vind, og jeg stoler på at han gjør det beste han kan for at vi skal få et godt samliv.

Dersom partneren min hadde sviktet meg f.eks i en sorg jeg har måtte gått igjennom, eller sviktet meg i perioder jeg virkelig hadde trengt hans støtte, hadde det vært mye større grunn til å forlate han enn dersom han hadde vært utro. Hvordan er det for dere?


Jeg forbinder det å stole på mannen min med det å sette seg på en stol! Altså:
Du er ikke garantert at stolen holder deg oppe, men du setter deg ned på den uten å tvile!!!
Jeg vet at mannen min er der for meg på alle måter alltid! Og kanskje skjer det noe en dag som gjør at han "knekker sammen" og må "fikses", men jeg vet at jeg alltid kan lene med inntil han uansett hva det er!
Han er trofast "min" seksuelt, fysisk og psykisk.

 
Bra sagt:)
 
Enig med deg i mye her[:)]

Jeg venter at sambo skal være trofast, være min beste venn, beste rådgiver og støtte.
Vi skal støtte hverandre i stituasjoner hvor vi ikke alltid kan ty til andres støtte.
Være der for hverandre i tunge og vanskelige stunder., på lik lije som de gode, lette og trygge stundene.

Sambo har nå være sykemeldt i over 1 år. Vi har ikke ant hva som ville komme til å skje. Han har grublet mye, hatt noen tunge perioder innimellom, vært frustrert osv. Han har sett for seg å miste alt han har jobbet seg opp yrkesmessig, og å måtte bytte retning helt.
Jeg har vært der for han, selvsagt. Bedt han tenke posetivt, at det vil ordne seg på en eller annen måte. Jeg har ikke tillatt han å miste motet. Har bedt han fokuserere på det posetive i den faktiske situasjoenen, at han har fått være hjemme hos meg og Morgan en periode. Jeg har gjort mitt for å minske hans bekymringer, enkelt og greit.

Kan legge til at sambo reiser ut på sin første tur igjen på tirsdag. Han er nå overstyrmann igjen, men alle papirene i orden![:D]
Det har vært ett tøft og rart år, men vi har støttet hverandre.[:)]
 
ORIGINAL: ~Rosa~

ORIGINAL: Nøtta

hva legger dere i det??
for meg virker det som mange bare bruker det i forhold til trofasthet. Eller tar jeg feil?

for meg er det å "stole på" partneren sin mye mer enn trofasthet. F.eks så stoler jeg på at partneren min er der for meg i dårlige perioder, dersom jeg kommer i en krise, at han står ved min side i all slags vær og vind, og jeg stoler på at han gjør det beste han kan for at vi skal få et godt samliv.

Dersom partneren min hadde sviktet meg f.eks i en sorg jeg har måtte gått igjennom, eller sviktet meg i perioder jeg virkelig hadde trengt hans støtte, hadde det vært mye større grunn til å forlate han enn dersom han hadde vært utro. Hvordan er det for dere?


Jeg forbinder det å stole på mannen min med det å sette seg på en stol! Altså:
Du er ikke garantert at stolen holder deg oppe, men du setter deg ned på den uten å tvile!!!
Jeg vet at mannen min er der for meg på alle måter alltid! Og kanskje skjer det noe en dag som gjør at han "knekker sammen" og må "fikses", men jeg vet at jeg alltid kan lene med inntil han uansett hva det er!
Han er trofast "min" seksuelt, fysisk og psykisk.

 
men metaforen din passer kanskje best dersom du sjelden eller aldri har satt deg på en stol som har falt fra hverandre? Hva med de som støtt og stadig "setter seg" på stoler som faller fra hverandre?? Det er sikkert mange av de som ofte "setter seg" på feil stol....
 
ORIGINAL: mamma til en gutt

jeg stoler på han

 
ja, det er fint:) Men hva innebærer det?
 
ORIGINAL: ~D@isigeD@ier~

Enig med deg i mye her[:)]

Jeg venter at sambo skal være trofast, være min beste venn, beste rådgiver og støtte.
Vi skal støtte hverandre i stituasjoner hvor vi ikke alltid kan ty til andres støtte.
Være der for hverandre i tunge og vanskelige stunder., på lik lije som de gode, lette og trygge stundene.

Sambo har nå være sykemeldt i over 1 år. Vi har ikke ant hva som ville komme til å skje. Han har grublet mye, hatt noen tunge perioder innimellom, vært frustrert osv. Han har sett for seg å miste alt han har jobbet seg opp yrkesmessig, og å måtte bytte retning helt.
Jeg har vært der for han, selvsagt. Bedt han tenke posetivt, at det vil ordne seg på en eller annen måte. Jeg har ikke tillatt han å miste motet. Har bedt han fokuserere på det posetive i den faktiske situasjoenen, at han har fått være hjemme hos meg og Morgan en periode. Jeg har gjort mitt for å minske hans bekymringer, enkelt og greit.

Kan legge til at sambo reiser ut på sin første tur igjen på tirsdag. Han er nå overstyrmann igjen, men alle papirene i orden![:D]
Det har vært ett tøft og rart år, men vi har støttet hverandre.[:)]

 
Blir rørt når jeg hører sånt jeg....:)
 
Man kan vel legge mye i det å stole på noen da.. Jeg hadde ikke giftet meg med mannen min om jeg ikke stolte på han[;)] 
 
Jeg VET at han elsker meg og dermed gjør man alt man kan for den man elsker, det er vel det ubetingte kjærlighet handler om? Man gir uten å kreve å få noe tilbake, man spør ikke hvorfor, man bare vet at sånn er det og sånn skal det være[:D] Dette går begge veier, tror ikke det finnes den ting jeg ikke ville gjort for han...
 
Ja, jeg stoler på mannen min fordi jeg vet han elsker meg
 
ORIGINAL: Rebecca85

Man kan vel legge mye i det å stole på noen da.. Jeg hadde ikke giftet meg med mannen min om jeg ikke stolte på han[;)] 

Jeg VET at han elsker meg og dermed gjør man alt man kan for den man elsker, det er vel det ubetingte kjærlighet handler om? Man gir uten å kreve å få noe tilbake, man spør ikke hvorfor, man bare vet at sånn er det og sånn skal det være[:D] Dette går begge veier, tror ikke det finnes den ting jeg ikke ville gjort for han...

Ja, jeg stoler på mannen min fordi jeg vet han elsker meg

 
Ja, så da er det "å stole" på mer enn trofasthet for deg også:)
nå er jeg ikke helt enig med deg om at kjærlighet mellom mann og kvinne er ubetinget kjærlighet. Jeg mener det kun finnes en ubetinget kjærlighet, og det er mellom foreldre og barn. I et voksent parforhold vil det etter min mening aldri være snakk om ubetinget kjærlighet, fordi et forhold som bare går en vei aldri vil (dvs at det er bare en som gir og en som tar i mot) aldri vil være ekte kjærlighet (heller en angst for å bli alene, og dermed aksepterer at man ikke får noe)
 
Det er for meg, en form for ubetinget kjærlighet... Jeg elsker han uansett hva[;)] Så lenge begge elsker hverandre er det ikke et forhold hvor det kun går en vei.. Det gjør det ikke i mor og barn kjærlighet heller..
 
Barna flytter ut og får egen familie, da er ikke mamma den store kjærligheten lenger..
 
Mannen min skal jeg dele livet mitt med, han er da selvfølgelig min store kjærlighet og kommer alltid til å bety like mye som barna mine[;)]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp