HAr mye stikkinger i brystene for tiden. Det som er rart er at det noen ganger føles som om det er under ribbeina. Noen tanker om det? HAr sånn håp om at jeg kan være gravid denne gangen, siden dette er siste pp periode. Det første jeg gjør når jeg våkner om morgenen er å kjenne etter om jeg er kvalm og jo sannelig er jeg ikke det. Når jeg står foran speilet synes jeg jo at brystene er litt større enn til vanlig, selv om samboeren min ikke er helt overbevist. Skulle ønske at jeg ikke tenkte på det så mye. HVis jeg hadde sluttet å tenke etter så mye, kanskje jeg kunne kjent symptomene hvis de virkelig hadde vært der. Istendenfor disse sikkert innbilte greiene. Veit jo at tanten kommer på besøk igjen. Hva er egentlig poenget med å la seg håpe, man blir jo bare skuffet allikevel!