Sterkt inntrykk

¤Woolfmother¤

¤Woolfmother¤

Forumet er livet
Jeg er en av de mange mange som har har sitter klistra til tv`en, "bodd" på vg-nett med mobilen bak kassa på jobb, snakka om å lest nesten alt som er å lese av terrorangrepet.
Jeg har følt sinne, hat, sorg og en følelse av håpløshet som er helt ubeskrivelig.
Jeg klarer ikke la være å lese om monstret fra Oslo vest...

I dag var det fakkeltog til minne om ofrene og de innvolverte fra Utøya, i Hole. Datteren til Monica holdt en tale, så beundringsverdig og sterkt gjort av henne! Hårene reiste seg på armen og tårene pressa på..

Jeg tenker på alle som mista noen de var glad i, alle som var tilstede, enten på Utøya eller i Oslo, alle som kjenner noen som kjenner noe. Jeg skulle så inderlig ønske jeg kunne bidratt med noe.... Ord blir fattige...

Jeg får ikke sove, JEG har mareritt!! Jeg tenker på de som var der å opplevde alt dette. Gud tenk så ILLE de har det??
Hjertet mitt gråter, og jeg syns det er så ufattig trist at så mange mennesker måtte oppleve noe så grusomt....
Sitter igjen med følelsen av å ha sett en film som har gjort inntrykk. Klarer ikke tro at dette er virkelig..

Etter markeingen i Hole kommune i sta, så kjørte jeg, mamma og to venninner ut til utstranda å la blomster og lys ved en minneplass over fjorden for Utøya. Mamma var AUF-leder i kommunen i sin ungdom, og har fortalt mange historier opp igjennom årene om tiden der ute. Hun fortalte flere i dag også. Da vi sto der å så på øya så merket jeg tristheten hennes.. Hun forteller at DER var de alltid trygge, DIT lengtet de om vinteren, DER var samhold tilstede, alltid. Nå har noen snudd idyllen opp ned.

jeg ønsker så sterkt at AUF`ere i fremtiden skal kunne oppleve det mamma har opplevd der ute. At Utøya ikke forvadles til helvetesøya i Tyrifjorden, og bare forbinnes med dette grusomme som har skjedd..

Jeg aner ikke hva jeg vil med dette innlegget... Dette er bare tanker fra en helt utenforstående som har tatt dette så til de grader innover seg..
Jeg sender alt jeg kan av lys og kjærlighet til de som har fått føle dette på kroppen. Håper de får god hjelp og at de fortsette å engasjere seg i politikken.

Jeg håper at rekrutteringen til AUF øker og at Utøya igjen blir paradis for disse ungdommene...

Om noen her inne har opplevd dette på nært hold så vit at mange tenker på dere, og ville gjort hva som helst for at dette ikke hadde skjedd.. Det er vel ingen trøst i det heletatt, men jeg skulle virkelig ønske jeg kunne gjort NOE!!
 
Jeg er helt enig, jeg føler meg maktesløs. Mine tanker er med alle de berørte, alltid.
 
Jeg har også bodd foran nyhetskanalen og nyheter på nett siden fredag.
Jeg har lest alt som har kommet ut og sitter konstant å ser om det kommer mer.
Kjente ingen der, visste ikke engang at det fantes en sommerlei for auf før dette skjedde, men likevel så tenker jeg på dette hele tiden. Jeg tenker på disse stakkers ungdommene som har hatt sin verste dag i sitt liv. De har hatt det helt jævlig! Og en syk faen har ødelagt så utrolig mange liv. Synes det hele virker som en film der man tenker for seg selv "dette hadde aldri skjedd i virkelighten".. Men joda, det har faktisk skjedd. Jeg kjenner når jeg skriver det at jeg fremdeles har litt vanskelig for å tro det.
Hvordan kan noen se en 14 åring inn i øynene og trykke på avtrekkeren..? Det kan jeg rett og slett ikke forstå at er mulig! Og for all del, jeg håper virkelig jeg aldri forstår det heller!

Jeg tror denne øyen kommer til å bli forbunnet med dette som skjedde. Jeg tror det vil være veldig vanskelig å "glemme".
Ser for meg at det vil være utrolig vanskelig å sitte å le og kose seg på et sted der man vet at vennene sine eller generelt andre mennesker har mistet livet. Sitte i vannkatnen der døde lå. Gå på do der noen har måtte gjemme seg i mange timer for å ikke bli skutt. osv osv.
Jeg blir mektig imponert om noen klarer det!
Blir spennende å se i fremtiden, hvordan stemningen er iforhold til utøya.
Har en følelse av at denne øyen kommer til å bli mye besøkt av nysgjerrige turister og folk fra andre deler av landet som vil se hvor alt dette skjedde.
 
Ja det er helt uvirkelig.
Det skjer jo grusomme ting hele tiden verden over, men det går aldri inn på meg på denne måten. Dette har virkelig gått inn på meg, dette preger min hverdag.
I går fikk jeg høre historien til 3 jeg kjenner som var der. Da ble det enda mer nært.
Hvordan han ene på 22 hadde sittet i båten og holdt lillebroren på 14 inntil seg så han skulle se minst mulig, for det lå lik over alt.
Jeg fatter det ikke... men oppe i det hele har jeg sett noe så vakkert og godt som er mye større enn den ondskapen vi nå har vært vitne til.
Hele det norske folk har stått samlet og vist sin medfølelse. Det er helt utrolig og jeg blir så rørt.
Det kan vi takke Jens Stoltenberg og måten han taklet denne tragedien på. Han har vært en enestående statsleder. Så sterk men samtidig helt knust. Jeg er imponert!
 
jeg bare gråter hver kveld, etter Nadde har lagt seg. Jeg sørger for de vennene og bekjente jeg ikke får se igjen, for venner som kom seg unna og måtte oppleve dette, for lillebrors fotball kompis, for alle mammar og pappar som ikke får barna sine hjem og for den moren som sitter og ikke forstår at hennes sønn kan ha gjort noe sånn. Hadde vi ikke bodd i Tyrkia ville jeg mest sannsynlig vært der selv, i mitt siste år som AUFer. Jeg er bare trist, langt inni i sjelen. Man skal ikke hate, men de følelsene har dukket opp. Jeg har aldri hatet før og det er ekstremt vanskelig å kjenne på.
 
Jeg kommer i allefall ikke tik å stemme annerledes enn tidligere, tvert om har jeg lyst til å bli mer aktiv i politikken og har meldt meg inn i partiet...
Han skal ikke få vinne!
 
jeg har det på samme måte som deg, jeg går og smågråter hele dagen. Føler at noen har knekt minnene mine.... Jeg vokste opp med en mor som var vaskehjelp i regjeringsbygget, jeg har tilbrakt mye av mine første år i de gangene, sitti i trappene og tegna, storma inn til politikere og hilst.... Og sommerleir på utøya. De minnene er der, men de er rett og slett bare kjempe triste.... Jeg har lekt gjemsel på utøya, hvor forbanna ironisk er ikke det!?!? Og for alle den nydelige ungdomene, for at de har måtte oppleve og være så redde..... Det er uvirkelig, surialistisk, og jeg klarer ikke skjønne at det faktisk kan ha skjedd....
 
har foresten og meldt meg inn i Ap igjen, vil inn i politikken igjen...
 

Rekekreke skrev:
har foresten og meldt meg inn i Ap igjen, vil inn i politikken igjen...

Det har jeg gjort også. Tok dette som et universelt tegn på at det er på tide å engasjere seg mer.

Forøvrig kjenner jeg at jeg sliter med å ta alt innover meg på en gang. Da jeg satt å så på arrangementet fra rådhusplassen bare spruta tårene og jeg følte meg helt tom etterpå. Jeg er blitt mer redd og forsiktig...
 

Rekekreke skrev:
har foresten og meldt meg inn i Ap igjen, vil inn i politikken igjen...


Noe av det første som er på Agendaen når vi returnerer til Norge.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp