Stebarn?

Monakat

Andre møte med forumet
Noen her med stebarn?

Jeg har to barn fra et tidligere forhold, og min nye samboer (som jeg venter nr. 2 med nå) har ganske store problemer med faren til de to eldste [:-]
Det det går ut på er at han syns faren er en "idiot", i den forstand at han båler opp penger i Syden, skryter og snakker usant, ikke har ungene sine når han er ment å ha dem, ikke betaler noen ting til dem, nesten ikke bursdags- og julegaver engang. Han snylter på staten osv.

Samboeren min er irritert fordi han betaler og oppfostrer barna som ikke er hans, og føler at han ikke får nok igjen for det. Det er ikke det at han ikke vil ta seg av ungene mine. Han skulle helst sett at han ikke hadde noen ting som helst med faren dems å gjøre. At ungene kun bor/er hos oss.
Selv er jeg delvis enig. Jeg hadde også ønsket at faren liksom bare ikke var inne i bildet, for da hadde det ikke vært noe problem. Men ungene er glade i faren, tross alt. De vil alltid dit når de skal. Og det er jo bra, jeg ville jo aldri sendt dem dit hvis de ikke likte seg der [8|]

Samboeren min jobber og sliter for det vi har. Han mener faren til ungene bare er en livsnyter som "lever på andre" og sniker seg til rettigheter og tilskudd og sånt fra NAV og sånn. Det som bekymrer MEG mest er holdningene til faren, for han er en sånn "gi-faen-kar". Han bryr seg ikke om regler og grensesetting for ungene, de får lov til det meste og får oppføre seg som de vil når de er hos ham. Skjønner jo litt at han vil prøve å gi dem mest mulig lange tøyler fordi han ikke har dem så ofte. Men ærlig talt!!! [&:] Jeg var 8 år sammen med denne bajasen, og nå skjønner jeg ikke hvordan jeg holdt ut så lenge. Men men, det er en annen sak.

Og nå nettopp så har han fått meg til å underskrive en samværsavtale som blir til hans fordel. For jeg er sikker på at han ikke klarer å holde avtalen, samboeren min er iallfall bombesikker på det. Jeg mener han kan få en sjanse, men bryter han avtalen, så må vi ordne en ny. Denne avtalen gjør det slik at jeg vil motta mindre i barnebidrag. Og han vil jo måtte betale mindre, selvfølgelig. Ganske dumt. Og så sier samboeren min at jeg lar meg tvinne rundt lillefingeren av faren deres. Men jeg føler jo at jeg ikke gjør det da. Huff det er så vanskelig.

Har et spørsmål: Er det rimelig at faren til ungene skal betale f.eks. klær, sko, fritidsutstyr osv. til ungene, utenom det som han betaler i barnebidrag? Faren har aldri vært med på å betale noe. Men han har lovet det flere ganger, at han skal ta med ungene på handling så de får seg noen nye klær. Han skulle være med å betale nye sykler til dem m.m. Men det dukker aldri opp noen penger. Han er alltid "blakk" (foruten når han skal til syden[:@]).

Arrgh! Hva ville dere gjort i slik situasjon? (Det skal jo sies at vi ikke er raka fant selv, vi har hus og bil og det vi trenger, og tjener forholdsvis godt, så vi har ikke behov for "hjelp" fra den kødden, men er det ikke rimelig at han skal være med å forsørge ungene sine? (Han tjener mer enn meg, det sier iallfall tallene fra NAV)).
 
tjah.. gubben er stefar til tobias og jeg kan vel ikke påstå at han forguder den biologiske faren [8D]
nå er ikke han tilstede i det hele tatt da, betaler bare bidrag.. en dag håper jeg at jeg har råd til å slippe å få bidrag så jeg slipper å ha han i livet vårt i det hele tatt.. han er bare en kilde til plagsomme tanker [:-]
 
men skjønner godt samboeren din.. det er "surt" å fø på en unge som ikke er ens egen fordi det biologiske opphavet gir beng..
 
ORIGINAL: Monakat

Noen her med stebarn?

Jeg har to barn fra et tidligere forhold, og min nye samboer (som jeg venter nr. 2 med nå) har ganske store problemer med faren til de to eldste [:-]
Det det går ut på er at han syns faren er en "idiot", i den forstand at han båler opp penger i Syden, skryter og snakker usant, ikke har ungene sine når han er ment å ha dem, ikke betaler noen ting til dem, nesten ikke bursdags- og julegaver engang. Han snylter på staten osv.

Samboeren min er irritert fordi han betaler og oppfostrer barna som ikke er hans, og føler at han ikke får nok igjen for det. Det er ikke det at han ikke vil ta seg av ungene mine. Han skulle helst sett at han ikke hadde noen ting som helst med faren dems å gjøre. At ungene kun bor/er hos oss.
Selv er jeg delvis enig. Jeg hadde også ønsket at faren liksom bare ikke var inne i bildet, for da hadde det ikke vært noe problem. Men ungene er glade i faren, tross alt. De vil alltid dit når de skal. Og det er jo bra, jeg ville jo aldri sendt dem dit hvis de ikke likte seg der [8|]

Samboeren min jobber og sliter for det vi har. Han mener faren til ungene bare er en livsnyter som "lever på andre" og sniker seg til rettigheter og tilskudd og sånt fra NAV og sånn. Det som bekymrer MEG mest er holdningene til faren, for han er en sånn "gi-faen-kar". Han bryr seg ikke om regler og grensesetting for ungene, de får lov til det meste og får oppføre seg som de vil når de er hos ham. Skjønner jo litt at han vil prøve å gi dem mest mulig lange tøyler fordi han ikke har dem så ofte. Men ærlig talt!!! [&:] Jeg var 8 år sammen med denne bajasen, og nå skjønner jeg ikke hvordan jeg holdt ut så lenge. Men men, det er en annen sak.

Og nå nettopp så har han fått meg til å underskrive en samværsavtale som blir til hans fordel. For jeg er sikker på at han ikke klarer å holde avtalen, samboeren min er iallfall bombesikker på det. Jeg mener han kan få en sjanse, men bryter han avtalen, så må vi ordne en ny. Denne avtalen gjør det slik at jeg vil motta mindre i barnebidrag. Og han vil jo måtte betale mindre, selvfølgelig. Ganske dumt. Og så sier samboeren min at jeg lar meg tvinne rundt lillefingeren av faren deres. Men jeg føler jo at jeg ikke gjør det da. Huff det er så vanskelig.

Har et spørsmål: Er det rimelig at faren til ungene skal betale f.eks. klær, sko, fritidsutstyr osv. til ungene, utenom det som han betaler i barnebidrag? Faren har aldri vært med på å betale noe. Men han har lovet det flere ganger, at han skal ta med ungene på handling så de får seg noen nye klær. Han skulle være med å betale nye sykler til dem m.m. Men det dukker aldri opp noen penger. Han er alltid "blakk" (foruten når han skal til syden[:@]).

Arrgh! Hva ville dere gjort i slik situasjon? (Det skal jo sies at vi ikke er raka fant selv, vi har hus og bil og det vi trenger, og tjener forholdsvis godt, så vi har ikke behov for "hjelp" fra den kødden, men er det ikke rimelig at han skal være med å forsørge ungene sine? (Han tjener mer enn meg, det sier iallfall tallene fra NAV)).



Jeg vil jo absolutt påstå at det er rimelig at faren skal betale andre ting enn bidrag,fordi han er faren dems og fordi jeg mener at han burde ønske det. Men vi veit desverre hvordan mange folk kan være, både kvinner og menn, så om jeg var i din situasjon og bf ikke hadde gjort det frivillig så hadde ikke jeg gidda krangla på det.
Sønnen til samboern min bor til oss, mora bor.. ja litt overalt i grunn.. vi veit stort sett ikke hvor hu bor til enhver tid.

Har et eksempel som akkurat dukka opp: I helga skal hun ha mammahelg egentli, har vært avtalt en ukes tid, og idag, akkurat nå sende hun melding til sambo om VI kunne låne henne penger til å få med seg gutten hjem til mora(vi har bestemt at hun ikke får ha han om hun ikke er der, av forskjellige grunner)..
Når jeg hørte dette ble jeg nok engang(altså ikke første og mest sannsynlig ikke siste gang) mildt sjokkert. Når du VEIT du skal ha sønnen din, du VEIT du skal ta bussen, og du VEIT du har ei uke å ordne det på, så spørr du ikke om å få låne penger den dagen noe skal skje.. Det er LITE gjennomtenkt og det irriterer meg GRENSELØST at noen kan være så lite gjennomtenkt. Det verste er jo at om vi ikke låner henne penger, så vil gutten bli skuffa. NOKK engang, fordi mora ikke gidder å bry seg(virker allfall sånn) nok til å planlegge dette i god tid å løse evt problemer som dukker opp for å få gjennomført det som er planlagt.
Problemet hadde vært MYE mindre om hun hadde nevnt det tidligere i uka, men hun gjør det ALLTID den dagen det skal skje. Ikke at jeg hadde vært gira på å låne henne penger da heller, men for gutten sin skyld hadde jeg gjort det.

Så sjønner om mannen din føler han har mange utgifter som kanskje hadde vært "unnsluppet" om BF hadde engasjert seg mere å tenkt nøyerer gjennom ting. Han har faktisk produsert disse to barna, og det er ikke gratis å ha barn. Selvom det virker som noen foreldre tror det til tider.

Det er forferdelig frustrerende når man ser noen man er glad i, særlig barn, må bli skuffa, lei seg, sint, irritert eller såra pga noe andre har gjort(eller ikke gjort).

Såklart må samboern din aldri glemme at man aldri veit hva som skjer, om man velger å dele livet sitt med noen som har barn med andre er det ofte slik at problemstillinger med motparten dukker opp. De fleste har en fortid å den kan komme tilbake å bite en i stumpen "når som helst". Så selvom jeg skjønner "problemet" hans, så tror jeg han må\ bite i det sure eple å svalge mange kameler. Er ikke alltid like gøy, men sånn er livet.

Hva BF angår så veit jeg ikke noe om hvordan han er med barna, selvom du forklarer noe. Ser du sier han ikke er flink med grensesetting ol, å det kan godt forklares med at han vil være ekstra snill med barna når han først ser dem. Men håper han forstår at det ikke gagner barna heller at han "kjøper" dem. Syns du skal sette ned foten å forklare hvordan "reglene" er om dette irriterer deg. Er ikke nødvendigvis sunt for barna å ikke ha nok grenser..

Synes kanskje det er litt oppsiktsvekkende at HAN har FÅTT deg til å underskrive en samværsavtale som blir til HANS fordel..? En samværsavtale skal vel være til barnas fordel...? Men flott å høre at du allfall har tenkt å slå hardt ned på det om han bryter den, om man lager en avtale så følger man den, og om man ikke gjør det, så er det ikke en avtale lenger har jeg hørt.
Håper for både din, barna å samboern din sin del at BF får opp øynene litt i nær fremtid. En bekymring mindre vil alltid være positivt [:D][:)][:D]
 
Back
Topp