*Perlemor*
Gift med forumet
Jeg var på cafe med en kamerat fra studietiden i går. Han er singel og ønsker seg virkelig kjæreste og familie. Han sa at det var utrolig irriterende og sårt over alle "oss andre" som la ut statuser om familielykke og ønske om å gi vekk unger som ikke sover (kjenner meg bare ørlittegranne igjen der gitt[8|][8D]).
Men jeg kjente det stakk litt i meg da! Det er jo virkelig ikke meningen å såre noen med det jeg skriver på facebook!! (noe han skjønner godt!) For han er det snakk om unger over alt, kameratene er begynt å bli godt etablert med unger og koner. Det er alltid snakk om vennepar, og familieferier. Han føler seg rett og slett skikkelig utafor [&o]
Jeg skal prøve å skjerpe meg med statusene mine, ikke gi uttrykk for at unger er et ork (iallefall ikke så ofte!). Ei heller skryte uhemmet over alle glimt av familielykke. Ikke slutte med det, bare begrense det litt.
TENK SÅ HELDIGE VI ER!!!
(et lite hjertesukk herfra)
Men jeg kjente det stakk litt i meg da! Det er jo virkelig ikke meningen å såre noen med det jeg skriver på facebook!! (noe han skjønner godt!) For han er det snakk om unger over alt, kameratene er begynt å bli godt etablert med unger og koner. Det er alltid snakk om vennepar, og familieferier. Han føler seg rett og slett skikkelig utafor [&o]
Jeg skal prøve å skjerpe meg med statusene mine, ikke gi uttrykk for at unger er et ork (iallefall ikke så ofte!). Ei heller skryte uhemmet over alle glimt av familielykke. Ikke slutte med det, bare begrense det litt.
TENK SÅ HELDIGE VI ER!!!
(et lite hjertesukk herfra)
