Starte prøving til barn nr 2?

BarnIDesember

BarnIDesember

Forumet er livet
Ja... Overskriften sier vel sitt.
Vi har snakket en del om det i det siste og nå føler vi vel at det er bra for Melia å få en søster eller bror snart.

Men NÅR?

Skal vi prøve nå, og kanskje få et barn høsten 2011?
Da rekker jeg å få barnet før jeg skal ha slutteksamen på høgskolen neste vinter.
ELLER følge planen, starte prøving til neste høs/vinter etter eksamen og forhåpentligvis få et barn sommer/høst 2012?

Hva hadde dere gjort?

Jeg er jo skeptisk til hele gravid-greia, siden jeg slet en del sist med tunge tanker og hadde det i overkant ubehagelig i min egen kropp...
Dessuten ser jeg liksom bare for meg livet med Melia. Jeg klarer ikke se meg selv som tobarnsmor....

Vekta begynner nå å bli som den burde være, og jeg blir litt trist når jeg tenker på at jeg kanskje legger på meg 20 kg igjen (selv om det er midlertidig). Er det helt teit av meg?

Ja, mange spørsmål og mye tanker her..
Hmmm.....

Takk for at du leste. Håper på litt klargjørende hjelp her :o)
 
hmm... jeg kan si sånn jeg tenker hadde de tilfellende gjeldt meg da..

om forrige svangerskap var vanskelig, og med muligheter for et vanskelig svangerskap en gang til, så er det kanskje ikke så gunstig om du går mot en eksamen? at du ikke får lest og gjort det du burde og diverse..

ang vekt og sånn, ble jeg kvitt alt etter Emma like før jeg ble gravid igjen, og ble litt snurt for at jeg ikke fikk kost meg mer før jeg ble gravid igjen om jeg kan si det på den måten [8D]

mye og tenke på ja, men alt i alt så tror jeg du vil bli en fantastisk tobarnsmamma! Litt skummelt er det! jeg kjenner nå at jeg har mange tanker rundt det nye barnet som kommer og hvordan livet vårt vil bli... men tror det vil gå seg til akkurat som det gjorde med Emma [:)]
 
Hopp i det! [;)] Bare ikke bli gravid før meg [8D]

Nei, alvorlig så synes jeg alltid det er noe som ikke passer om man prøver. Når det kommer til tanker om å være to barns mor er dette noe du må føle på selv. Jeg vil helst bli to barns mor og kunne ikke tenke meg bare Eirik. (Om vi er så heldig å få flere barn da!)
 
Jeg kjenner meg igjen i mye av det du tenker, BID.
Faktisk skulle vi starte å prøve i november, men alle planer ble lagt på is av ulike grunner.
Tenker kanskje at vi begynner i løpet av høsten '11, så blir det ca. 3,5 år mellom dem om det skulle klaffe. Ser fint for meg kun W, men har liksom ikke lyst å gjøre han til enebarn heller fordi han da ikke får familie [&o] Broren min har ikke barn enda, og dama hans er enebarn. Sambo mistet broren sin [:(]
Så vi ender nok opp med et barn til.. jeg vet bare ikke når.

Dette svarte overhodet ikke på spørsmålene dine, men jaja [:)]
 
Jeg synes du skal kjenne på magefølelsen din - evt fjerne prevensjon og "se hva som skjer".
 
Ja, si det.... jeg synes det er drit vanskelig selv... vil vi? jo vi vil vel det, men når passer det? har vi rett til dette, ettersom vi har valgt bort et barn...
forstår dine tanker så veldig! du sier kg er et spm.. det er jo noe en kan gjøre med, men det er noe med denne selvfølelsen da... synes det er så enormt enormt vanskelig!
 
Nå har jo jeg to barn, og ingen planer om flere. Jeg har alltid visst at jeg ville ha flere enn ett barn og begynte å bli babysyk allerede da Felix var 17-18mnd. Ble gravid ret før Felix fylte to år og det var passe avstand for oss iallefall. Det er ikke for stor alder mellom de, men han var alikevel stor nok til å skjønne litt da hun kom.

Men skal jeg sette meg inn i din situasjon så ville jeg nok ventet til etter eksamen, kanskje prøve sånn at jeg evt hadde hatt termin ett par mnd etter eller noe. Da kunne jeg tatt permisjon med god samvittighet og uten å tenke på at det skulle være noe lesing som henger over skuldrene mine.

Du skulle vært her nå, de leker oppe sammen, Emmas latter runger gjennom etasjene her når Felix gjør noe morsomt. De herjer og baser, krangler innimellom, men gud så glade de er i hverandre. Hver gang Emma finner noe som er Felix sitt, vil hun finne han og gi det til han med en gang. Når jeg henter de i bgh så kaster de seg rundt halsen på hverandre og gir hverndre en lang og god klem. Om kvelden hender det de ligger å prater til hverandre fra hvert sitt rom før de sovner. Her er det virkelig søskenkjærlighet iallefall <3
Så jeg kan virkelig anbefale søsken[:)]
 
ORIGINAL: **Emmeline**


Du skulle vært her nå, de leker oppe sammen, Emmas latter runger gjennom etasjene her når Felix gjør noe morsomt. De herjer og baser, krangler innimellom, men gud så glade de er i hverandre. Hver gang Emma finner noe som er Felix sitt, vil hun finne han og gi det til han med en gang. Når jeg henter de i bgh så kaster de seg rundt halsen på hverandre og gir hverndre en lang og god klem. Om kvelden hender det de ligger å prater til hverandre fra hvert sitt rom før de sovner. Her er det virkelig søskenkjærlighet iallefall <3
Så jeg kan virkelig anbefale søsken[:)]

 
Nå ble jeg litt rørt [:)]
 
Jeg ville begynt å prøve nå jeg.
Man vet aldri hvor lang tid det vil ta eller noe som helst.
Vi brukte lang tid på begge to.

Samtidig syns jeg det vil bli en fin aldersforskjell.
De vil få masse glede av hverandre årene gjennom [:)]

Du vil bli en fantastisk tobarnsmamma[:)]
Tenk så koselig for Melia og ha en søster eller bror senere i livet å <3
 
Må bare si det er herlig å være tobarnsmor;)
Helene lyser opp hver gang hun ser Ida, går bort og begynner å prate med henne. Ida smiler fra øre til øre når hun ser Helene. Og når de ler sammen, det er musikk i våres øre.
 
Ingen av våre barn har vært noe gjennomtenkt..
Har bare sluttet/ikke gått på prevansjon og tatt det som det kom..

Som Dunn skrev, det passer aldri å få unger... hehe..

Selv hadde jeg samme følelser som deg.. Kan jeg virkelig klare å bli like glad i en ny baby..? Jeg bruker jo ALL kjærligheten min på Martine..

Er det rettferdig ovenfor Martine.? Hun er jo så liten.. (ble gravid da hun var 9 mnd)

Men nå som Iselinn er født så er det helt perfekt,,

Jeg ELSKER å være 2 barns mamma.. Og ungene ler og leker sammen allerede..
Gleder meg til de blir større og får ennå mer glede av hverandre...

Syntes dere bare skal slutte å tenke litt, slutte på prevensjon og bare la det skje når det skjer..
Så ordner alt seg til slutt...

JA det var tøffere med 2. svangerskapet fordi man hadde en liten å ta vare på. Og kunne ikke sove når man ville og sånn..
Men en dag av gangen så klarer man det alltid...
Viktig å snakke med mannen din om det sånn at han er innforstått med at det er tøft for deg og du kanskje trenger litt ekstra hjelp under graviditeten!!

Gleder meg til å høre om den positive testen!!
 
ORIGINAL: **Emmeline**


Du skulle vært her nå, de leker oppe sammen, Emmas latter runger gjennom etasjene her når Felix gjør noe morsomt. De herjer og baser, krangler innimellom, men gud så glade de er i hverandre. Hver gang Emma finner noe som er Felix sitt, vil hun finne han og gi det til han med en gang. Når jeg henter de i bgh så kaster de seg rundt halsen på hverandre og gir hverndre en lang og god klem. Om kvelden hender det de ligger å prater til hverandre fra hvert sitt rom før de sovner. Her er det virkelig søskenkjærlighet iallefall <3
Så jeg kan virkelig anbefale søsken[:)]


 
Jeg tenker at det aldri egentlig passer helt perfekt. Det er ikke vanskelig å finne en "grunn" til at det ikke passer å bli gravid. Og om du finner et tidspunkt det passer å prøve, er det ikke sikkert det klaffer akkurat når det "bør" klaffe heller, og plutselig kan det komme noe annet i veien fordi det har gått litt tid siden dere begynte prøvingen.

Og plutselig vil det ikke klaffe i det hele tatt... sånn er det for oss. Vi har prøvd i halvannet år [&o]

Så om jeg hadde vært deg, hadde jeg lagt alle planer til siden og sluttet med prevensjon. For å bli gravid kan man ikke gjennomplanlegge uansett. Det skjer når det skjer. Og skulle det skje på et "mindre passende" tidspunkt kan du alltid trøste deg med at familien er viktigere enn alt annet. Eksamen kan du ta opp igjen en annen gang - det kan man planlegge.
Gravørens arbeid er det ikke like enkelt å styre. 
 
Så mange gode og flotte svar!
Hva skulle jeg gjort uten dere damene mine!?!?!?

Vi er fortsatt i tenkeboksen, og når jeg skal slutte med prevensjon innebærer det en tur til legen....
Emmeline, 1100, MrsPink og alle dere med flere barn; det frister enda mer nå med en til når jeg leser det dere skriver :o)

Jeg skal ihvertfall holde dere oppdatert :o)
 
Det kommer jo helt av på hva man ønsker.. selv så er det jo 23 mnd mellom mine.. så jeg hadde jo prøvd for lengst hadde jeg vært deg.. hehe.. men jeg syns 3 år er mye mellom , og ønsket ca to år mellom. Nå i ettertid kunne jeg gjerne hatt de enda tettere også. Men jeg ble ikke sånn veldig babysyk igjen før eldste var 14/ 15 mnd og ble gravid med en gang da også..  Men ser nå at jeg godt kunne hatt de 1,5 år..,  Men nå har jeg vært babysyk igjen siden amalie var rundt året neste da! men flere blir det ikke! ;) 
Du må bare tenke igjennom hva dere helst vil, og som passer dere best ;) Det er fantastisk flott å se hvordan de små leker sammen  og hvordan de tar vare på hverandre  i tillegg til kranglinga da! hehe ;) Søskenkjærlighet er fantastisk! ;)
Og man vet jo aldri hvor lang tid det vil ta heller å bli gravid.
Lykke til ;)
 
Jeg er så glad i deg, Alruto!
Det er jo akkurat det jeg selv føler - dette med at et menneske vokser inni meg.... Men siden du har fått 4 er det vel greit.
Jeg gikk hele svangerskapet og bare gledet meg til denne søte skapningen skulle komme ut!
Okei, jeg kommer tilbake med bestemmelse etterhvert :-)
 
Vet du Bid, jeg tror dere bare skal hoppe i det egentlig...se hva som skjer..For uansett går det ikke å planlegge i minste detalj..da er det ikke sikkert det klaffer i det hele tatt, i alle fall kan det ta tid..som her...

Vi ble veldig fort gravide med Simen, i tillegg har jeg vært gravid en gang tidligere som 18 åring...Da klarte jeg tilogmed å bli gravid ved å hoppe av i svingen bare noen dager etter jeg hadde slutta på pillen...[8D]
Så passe fruktbar kan man si...

Men nå når vi skulle planlegge alt i forhold til min eksamen og videre skolegang skjer det ingenting...ble jo gravis ganske fort etter jeg tok ut spiralen, men da mistet vi jo..Og nå står det stille...[&o] Vi blir jo mer og mer stressa nå og det hjelper ikke akkurat....Så kjære Bid, hopp i det, det er mitt råd[:)]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp