Starte prøving etter fødsel?

[nkrstn]

Er det noen av dere som har veldig tette barn, eller som ønsker å starte prøving med nestemann rett etter fødsel? Var det å anbefale? Sånn i forhold til at det var ekstra tungt å være gravid med baby i hus etc?

Mannen ønsker seg to tette, men etter en relativt vanskelig graviditet er jeg usikker. Spesielt når jeg kanskje må være så lite oppegående igjen. Men tenker at det sikkert er like ille å være syk så lenge om barnet er 1 år eller 4 år?

 

[Septokt19]

Hvis du har hatt en tøff graviditet, så ville jeg aldri ha prøvd veldig raskt igjen. Min mening... Det anbefalte er jo uansett å gi kroppen ca 2 år etter en fødsel før man blir gravid igjen, så jeg ville minst ha ventet 1 1/2 år jeg altså... Kroppen skal vare også etter den fasen i livet vi er i nå, og jeg tror det øker sjansen for å slite med plager i ettertid om man går på for tett. Vi får barn på 0-3-6 år nå, og jeg syns det holder Og vil si at jo, det er «lettere» å være syk med treåring enn ettåring. Selv om det ikke er lett uansett altså.

Men følg deres magefølelse på hva som er rett for akkurat dere

 

[Esereht♡]

Det blir nesten 6 år mellom våre når minste kommer nå. Jeg har ikke vært spesielt dårlig, men fryktelig mye sliten og trøtt. Hadde ikke største vært så gammel, hadde jeg slitt med å ta vare på han de værste dagene uansett. Så glad for at alderen mellom de ble som det ble, største er utrolig omsorgsfull og klarer å hjelpe meg med mye. Tror de får stort utbytte av hverandre uansett selv om alderen blir litt større enn først tenkt.
Dere må nesten kjenne på hva som er rett for dere og hva dere klarer, personlig synes jeg det hadde blitt for tett og mye arbeid for min del

 

[LillyMom]

Hvis mannen din kan bidra syns ikke jeg det var noe problem med to tette, men eldste vår var 11 mnd så han var jo litt stor når jeg ble gravid. Hadde HG med første og med andre ble det enda verre, men syns det gikk helt fint ifht lille da mannen min tok skikkelig ansvar. Måtte veldig brått slutte å amme når jeg ble innlagt med HG, men da var han jo 13 mnd. Hadde jo litt dårlig samvittighet når jeg var så dårlig, men han elsket lillesøster fra første stund og de har vært supernære siden. Tror også en ettåring godtar ting lettere enn en som er to eller tre? De kan jo bli så trassige om mor plutselig blir fraværende. Denne gangen var ungene 5 og 6 når jeg fikk HG med tredje. De forstod jo alt når vi forklarte hvorfor, men vet ikke om det egentlig er enklere.. fikk ikke vært med på en fritidsaktivitet, hjulpet med lekser, funnet på noe hyggelig eller latt de ha gjester på flere måneder. For ikke å snakke om at de ikke har fått forstyrre meg den verste tiden eller at jeg ikke har spist med de. Var nesten bedre når jeg var innlagt og helt borte. De har taklet det kjempefint da de så gjerne har villet ha en baby i hus, men mammahjertet lider jo... igjen har pappaen vært en helt da

 

[LillyMom]

Jeg var forresten veldig sliten etter nummer to, men vi ordnet så jeg fikk ta ulønnet permisjon en stund, det hjalp Er veldig glad vi tok to tette, var lettere for kroppen tross alt når jeg var litt yngre. Merker godt at jeg er 5 år eldre faktisk.

 

[Lil-17]

Får 3 tette nå når tvillingene kommer.

Vi startet å prøve da vesla var 7 mnd. Ble gravid da hun var 12 mnd.

Forrige svangerskap var veldig smertefullt og fysisk tungt. Smertene var ikke helt borte før 9 mnd etter fødsel, altså 2/3 mnd før jeg ble gravid igjen.
Fysioterapeuten synes det var galskap å bli gravid igjen så fort etter det svangerskapet jeg hadde hatt.

Smertene kom selvsagt tilbake, det regnet jeg med.
Egentlig har det gått veldig fint å være gravid og å ta seg av en 1 åring. Var heldig med at 1 åringen gikk tidlig, men ble nødt å bæres en del for å unngå at hun stakk av.

Minuset med å være gravid og dårlig var/er at jeg ikke klarte alt jeg ville. Å dra på stranden, sitte på gulvet å leke, gå på lekeplasser osv. Det gikk/går mest på min samvittighet.
1 åringen tilpasset seg fort, og vil uansett ikke huske noe av at mamma ikke klarte ditt og datt.

Og det å kunne gi barn(a) man har søsken er viktigere i det store og hele. Søsken, enten de er tette eller ikke kan de ha glede av hele livet, så gjør det ikke så mye desse 9 mnd med en litt mindre mobil mor.

 

[ChristiM]

Med to ekstremt krevende svangerskap er jeg utrolig glad for at eldste er 3 år nå når jeg er gravid. Både mtp at hun kan gjøre mere selv og at hun forstår litt av hvorfor mamma er «ubrukelig» Vet ikke hva jeg skulle gjort om jeg hadde hatt et barn som jeg måtte ha bært rundt på feks...

 

[annafk]

Blir nesten 3,5 år mellom mine.
Storesøster har vært utrolig mye febersyk siden hun begynte i bhg når hun var 14 mnd og frem til hun var 2,5. Fort 4-6 dager med 38-40 i feber. Vi har sitti MANGE dager i sofaen og bare kosa på fanget. Var da så utrolig glad jeg bare trengte å tenke på å gi hun den nærheten hun trengte.
Og at hun nå forstår mye mer av hva som skjer med meg, og at hun er mye mer selvstendig enn for et år siden. Masse språk og lettere å kommunisere med

Tidligere tenkte jeg det var perfekt med 2 år mellom, nå er jeg glad det ikke ble sånn

Men for all del, alt går!

 

[nkrstn]

Hvis du har hatt en tøff graviditet, så ville jeg aldri ha prøvd veldig raskt igjen. Min mening... Det anbefalte er jo uansett å gi kroppen ca 2 år etter en fødsel før man blir gravid igjen, så jeg ville minst ha ventet 1 1/2 år jeg altså... Kroppen skal vare også etter den fasen i livet vi er i nå, og jeg tror det øker sjansen for å slite med plager i ettertid om man går på for tett. Vi får barn på 0-3-6 år nå, og jeg syns det holder Og vil si at jo, det er «lettere» å være syk med treåring enn ettåring. Selv om det ikke er lett uansett altså.

Men følg deres magefølelse på hva som er rett for akkurat dere

Kroppen klarer seg faktisk ganske bra (i følge tester). Og når jeg bare klarer å begynne å spise ordentlig igjen, så regner jeg med at det ville gått greit rent fysisk. Men å ha hyperemesis igjen i 8 mnd, det ser jeg mørkt på. Så vet ikke om det er best med en 1-åring eller en 3-åring. Det kreves jo masse av begge

 

[nkrstn]

Hvis mannen din kan bidra syns ikke jeg det var noe problem med to tette, men eldste vår var 11 mnd så han var jo litt stor når jeg ble gravid. Hadde HG med første og med andre ble det enda verre, men syns det gikk helt fint ifht lille da mannen min tok skikkelig ansvar. Måtte veldig brått slutte å amme når jeg ble innlagt med HG, men da var han jo 13 mnd. Hadde jo litt dårlig samvittighet når jeg var så dårlig, men han elsket lillesøster fra første stund og de har vært supernære siden. Tror også en ettåring godtar ting lettere enn en som er to eller tre? De kan jo bli så trassige om mor plutselig blir fraværende. Denne gangen var ungene 5 og 6 når jeg fikk HG med tredje. De forstod jo alt når vi forklarte hvorfor, men vet ikke om det egentlig er enklere.. fikk ikke vært med på en fritidsaktivitet, hjulpet med lekser, funnet på noe hyggelig eller latt de ha gjester på flere måneder. For ikke å snakke om at de ikke har fått forstyrre meg den verste tiden eller at jeg ikke har spist med de. Var nesten bedre når jeg var innlagt og helt borte. De har taklet det kjempefint da de så gjerne har villet ha en baby i hus, men mammahjertet lider jo... igjen har pappaen vært en helt da

Mannen har vært helt fantastisk, og ingen tvil om at han ville bidratt det han hadde kunnet også med nummer to. Tenker litt på at en 3-åring ikke helt skjønner at mamma er så syk og lurer på hvorfor mamma aldri er med ut og tror at mamma ikke vil leke osv. Kjenner jeg blir lei meg bare ved tanken

 

[nkrstn]

Får 3 tette nå når tvillingene kommer.

Vi startet å prøve da vesla var 7 mnd. Ble gravid da hun var 12 mnd.

Forrige svangerskap var veldig smertefullt og fysisk tungt. Smertene var ikke helt borte før 9 mnd etter fødsel, altså 2/3 mnd før jeg ble gravid igjen.
Fysioterapeuten synes det var galskap å bli gravid igjen så fort etter det svangerskapet jeg hadde hatt.

Smertene kom selvsagt tilbake, det regnet jeg med.
Egentlig har det gått veldig fint å være gravid og å ta seg av en 1 åring. Var heldig med at 1 åringen gikk tidlig, men ble nødt å bæres en del for å unngå at hun stakk av.

Minuset med å være gravid og dårlig var/er at jeg ikke klarte alt jeg ville. Å dra på stranden, sitte på gulvet å leke, gå på lekeplasser osv. Det gikk/går mest på min samvittighet.
1 åringen tilpasset seg fort, og vil uansett ikke huske noe av at mamma ikke klarte ditt og datt.

Og det å kunne gi barn(a) man har søsken er viktigere i det store og hele. Søsken, enten de er tette eller ikke kan de ha glede av hele livet, så gjør det ikke så mye desse 9 mnd med en litt mindre mobil mor.

Ja, det vil gå mye på dårlig samvittighet, men tenker at den vil være der uansett om barnet er 1 år eller 3 år. Verre med en 3-åring kanskje, som har litt andre behov ved lek. Vanskelig dette

 

[Septokt19]

Kroppen klarer seg faktisk ganske bra (i følge tester). Og når jeg bare klarer å begynne å spise ordentlig igjen, så regner jeg med at det ville gått greit rent fysisk. Men å ha hyperemesis igjen i 8 mnd, det ser jeg mørkt på. Så vet ikke om det er best med en 1-åring eller en 3-åring. Det kreves jo masse av begge

Du må jo bare kjenne på hva som føles rett for min del er jeg ikke det minste i tvil: Mindre krevende å ha treåring enn ettåring i hus

 

[Caecilia]

Du må jo bare kjenne på hva som føles rett for min del er jeg ikke det minste i tvil: Mindre krevende å ha treåring enn ettåring i hus

Kan si meg enig i denne! Treåringen her er aktiv og krever jo sitt av oppfølging - men han leker fint selv, river ikke ned alt mulig, rydder (delvis) og spiser selv - ikke minst forstår han at mamma må sette seg ned, og at ikke/nei/slutt betyr nettopp det. Det er liksom mulig å få forklart hvorfor ting er som de er.

Mange sånne "enkle" ting som jeg kjenner utgjør mye i hverdagen de dagene formen er forferdelig.

Ikke minst - når det stormer som verst - er det lettere med barnevakt til en treåring enn en ettåring som fortsatt er ganske avhenging av mamma. Godt for både liten og stor at han besøker besteforeldre - han får oppmerksomheten han fortjener, og mor får hvilen hun trenger.

 

[Surrehuet]

Jeg kommer ikke til å starte med prevensjon etter fødsel, men sjangsen for at jeg skal bli gravid uten litt medisinhjelp er jo heller liten - men skulle det skje så blir vi jo bare gla ettersom denne tok et par år
Tanken er å skikkelig prøve når mini er ca 1år selv om jeg helst ville sett at mannen kunne gått gravid istedenfor.....

 

[Lilleostepopp]

Jeg tenker også litt på behovene til for eks en ettåring Vs treåring. En ettåring har et kjempestort behov for konstant nærhet og mye fysisk støtte. En treåring har behov for at du er der og støtter men på en helt annen måte. Verbal oppmuntring og trøst kan ofte være nok for en treåring. De klarer å spise selv, gå på do (oftest), legge seg på kveldene, rydde opp lekene sine, går inn og ut av bilen selv, opp og ned av stellebordet, kan gå et par km på tur osv. Jeg som har plagdes mye med helsen hele graviditeten og som har en gutt som blir 3 år nå som baby kommer vet at hadde dette vært et år tidligere så hadde det vært mye vanskeligere. Og de kommer mest sannsynlig til å ha kjempegodt av hverandre resten av livet. Mannen har en bror som er 3 år yngre og de har lekt sammen hele oppveksten

 

[Minipie]

Ble gravid når størstebane va ca. 10 mnd og det var tungt å gå gravid med lillesøster men det var bare for en periode. Nå er de 6 og 7 år å har hatt masse glede av hverandre opp igjennom årene.

Men skal sies at det var ikke planlagt så måtte egentlig bare hoppe i det Mye hjelp fra mannen skal vell også nevnes!

 

[tolilla]

Vi visste at vi ville prøve igjen etter førstemann, og ikke vente lenge. Både fordi vi har blitt litt oppi åra, men også fordi vi brukte nesten to år bare på å unnfange storebror.
Jeg begynte ikke på prevensjon og vi så det bare an mtp når menstruasjonen kom tilbake. Det tok tre kvart år og vi begynte prøvingen når den var stabil, etter ca ett år. Ttraff på andre forsøk, endte i sa, traff på andre forsøk deretter og venter nå i oktober, to år etter termin med førstemann.

 

[Villa83]

Dersom vi skal ha nummer tre så blir det prøving raskt etter at lilletulla kommer. Men, det er mest på grunn av vår alder, ikke fordi vi vil ha dem tette i alder.

 

[Polying]

Er det noen av dere som har veldig tette barn, eller som ønsker å starte prøving med nestemann rett etter fødsel? Var det å anbefale? Sånn i forhold til at det var ekstra tungt å være gravid med baby i hus etc?

Mannen ønsker seg to tette, men etter en relativt vanskelig graviditet er jeg usikker. Spesielt når jeg kanskje må være så lite oppegående igjen. Men tenker at det sikkert er like ille å være syk så lenge om barnet er 1 år eller 4 år?

Det blir 1år9mnd mellom mine to, om han her kommer til termin. Jeg vil ikke anbefale så tett, jeg har slitt enormt med bekkenet helt siden begynnelsen av 2. trimester. Og vært veldig sliten.

Så ikke gjør som meg. Vent i hvertfall litt lengre.

 

[Rimfrost92]

Vi ønsket større avstand mellom nr 3 og 4 pga jeg var så dårlig med nr 3 og ville ha henne hjemme til hun var 2 år. Ville ikke risikere å bli like dårlig en neste gang. Ville ha barnehage for minste ihvertfall.

Men så ble jeg gravid da nr 3 var 15 mnd, vært mye dårligere denne gang enn forrige, vært innlagt flere ganger pga HG og det har vært knalltøft å ha minste hjemme samtidig, mannen min jobber mye kveld.

Jeg ville anbefalt å vente til minste barnet går i barnehage ihvertfall, så har man formiddagen til å roe ned på om man er dårlig.

Er ikke noe lettere å ha en 1 åring enn en 3 åring, men nå var min 3 åring vant med at jeg var dårlig da jeg var gravid da han var 1 år også.

Har man lette svangerskap uten å være særlig dårlig, så tenker jeg det bare er å kjøre på med tette!
Men blir man dårlig, så tenker jeg for sin egen skyld og barnet sin skyld at man bør ha barnehageplass ihvertfall, for bare de timene alene på dag kan hjelpe

Forrige svangerskap lå jeg kun og sov når barn var på skolen og i bhg, og tror det hjalp på, denne gangen har jeg ikke kunnet gjøre det og det har vært tungt!