Starte opp med sex etter fødsel

[Førstegangsfar]

Hei. Dette er egentlig ikke et problem, men mer et ønske om perspektiver. Jeg og min kone fikk en datter for 14 mnd siden. Av ulike medisinske årsaker var det ikke rent fysisk mulig å ha sex før 8 mnd etter fødsel. Jeg har så klart aldri presset min kone og ga tydelig beskjed om at sex kun skjer på hennes premisser, jeg kommer ikke til å ta initiativ eller nevne sex (så slipper hun å ha dårlig samvittighet for å avslå) og ballen ligger 100 prosent hos henne. Nå har det, som sagt, gått 14 mnd siden fødsel og vi har enda ikke hatt sex eller gjort noen andre seksuelle ting. Hun har tatt det opp sporadisk, cirka hver 3 mnd at hun ikke føler for det. Så har vi latt det ligge. Det som har skjedd er at jeg faktisk ikke savner sex i det hele tatt, og er generelt veldig fornøyd med hvordan vi har det i hverdagen. Etter vi sluttet å ha sex så sluttet jeg rett og slett å tenkte på det. Nå er alt som har med sex og sexliv helt fraværende i rent mentalt, og ikke noe jeg forholder meg til. Så alt i alt er jo ikke dette et problem fordi begge trives med tilværelsen og når vi tar opp sexlivet spiller ikke noen rolle i det store og det hele.

Så perspektivet blir som følger - Så lenge begge er fornøyd så ser ikke vi noen problemer med dette. Vi hadde heller ikke noe særlig sex eller gjorde noe annet seksuelt gjennom svangerskapet heller. Så i realiteten har vi ikke hatt et sexliv på (grovt regnet) 21 mnd. Men kan dette slå tilbake på oss? Gjør vi oss selv en bjørnetjeneste?

 

[Perleonske_94]

På sikt vil jeg tro dere gjør dere selv en bjørnetjeneste. Min frykt ville vært om forholdet blir mer vennskapelig på sikt og i verste fall skli fra hverandre. Men dette er jo som det meste annet, individuelt.
Så er spørsmålet - er dere intime på andre måter? Om så bare kyssing og stryking. Det bør minimum være til stede i ett forhold etter min mening.

Her kan det fint gå minst 2-4 uker mellom hver gang. Gjorde ingenting under graviditeten, heller ikke en liten periode før grunnet prøverør.

Forstår samboeren din med at sex gjerne ikke er det første en tenker på med en liten rundt seg, men noen ganger kan en faktisk få lyst men en har ikke energien til å ta initiativet. Er det greit for henne at du har lagt all initiativ i hennes hender?

 

[Akimdai]

Om det kan slå tilbake på dere er umulig å vite. Alle er jo så forskjellige.
Men for meg og min tidligere samboer var det nettopp det du beskriver som var starten på slutten for oss.
Vi hadde så og si ikke sex i svangerskapet, og etter fødsel tok det mange mnd før jeg var fysisk i stand til samleie. Å ikke ha sex ble normalt og ikke et savn, og etterhvert gled vi mer og mer fra hverandre som par.
Vi var fortsatt gode venner, men ikke kjærester. Vi holdt sammen til barnet var 18-19 mnd, så ble vi enige om å flytte fra hverandre. Da var vi i praksis bare gode venner som samarbeidet om barnet.

Sier ikke at det kommer til å skje med dere. Men når vi i ettertid har snakket om hva som gikk galt, så er det dette med mangel på intimitet som vi finner som svar.
Som perleønske sier tenker jeg også at kyssing og kosing burde være der i det minste.
Og noen ganger er kan sex være litt som med trening - kan ikke vente på motivasjon, må noen ganger bare gjennomføre. Speisielt når det har gått så lang tid så blir det jo en sperre.
Isteden for å vente på at den andre tar initiativ, kanskje dere kan avtale en kveld litt frem i tid der dere bestemmer dere for å ha sex? Da vil dere jo også etterpå kunne kjenne bedre om det har vært et savn eller ikke?

 

[Førstegangsfar]

Takk, det var mange gode refleksjoner. Jeg tror jeg skal bringe noen av disse temaene opp med kona. Bare for å høre hva hun tenker om veien videre