Starte med IVF behandling, fortelle det til jobben?

B.K

Blir kjent med forumet
Heisann. Ble medlem her i dag, så dette er min første post :) Har prøvd i snart 2 år. Var i dag på første konsultasjon hos fertilitetsklinikk, og skal sannsynligvis starte med hormonbehandling i feb/mars. Går alt etter planen blir det egguthenting rett over påske. Alt ser fint ut hos meg, men mannen har noe nedsatt sperm - ikke kvaliteten sa de - men rett og slett få svømmere.
En av mine problemstillinger er hvordan jeg skal gjøre med jobb. Jeg vet at jeg har krav på det osv, men en annen ting er hvordan ting faktisk fungerer i praksis. Jeg har en jobb som ikke gjør seg selv mens jeg er borte, og er veldig resultatbasert - så det kan by på litt utfordringer i seg selv. På jobben er vi kun et lite miljø, 3 stk, og det vil nok merkes når vi skal i gang med behandling. Ikke minst er jeg aldri syk (har 0 i sykefravær), og vi deler såpass mye privat at jeg har ikke samvittighet til å lyve på meg en omgangssyke for å unngå å fortelle sannheten. Men jeg er redd for hvordan bedriften kommer til å ta det, regner sånn sett med at det kommer til å gå bra. Hadde egentlig håpet på å bare komme en dag å fortelle at jeg nå var 3-4 mnd på vei, men slik ble det ikke :)

Hva er deres erfaringer i forbindelse med jobb?
Hvordan påvirket hormonbehandlingen humøret og psyken?
Gikk IVF behandling på første forsøk hos deg??

Tusentakk for alle svar :)
 
Jeg har akkurat testet positivt etter første prøverørsforsøk:) Jeg har ikke fast jobb, men tar ledige vakter. Var kun ei vakt som kræsja med opplegget her og det var dagen før innsett. Jeg fortalte to kollegaer om prosessen jeg skulle igjennom, men angret meg veldig for det etterpå da de har mast i overkant mye på hvordan det går, osv. Ellers grudde jeg meg veldig til å starte opp med medisiner. Jeg som sliter veldig med pms,så for meg at det kom til å klikke helt for meg:P Det gjorde det ikke;) Jeg merket ingenting til dårlig humør eller andre plager:) Det verste med IVF har vært all reisinga inn til riksen.
 
Jeg fortalte det til min nærmeste leder og de jeg sitter på kontor med, nettopp pga humørsvingninger og fraværet. Jeg skjulte første forsøk, men opplevde en stor lettelse når de fikk vite det, da spørsmålene ble færre og forståelsen for humøret større. Så jeg personlig har kun gode opplevelser med å si det :)
Nå skal jeg i gang med forberedelser til tredje forsøk om to uker og tenker å si i fra når jeg har vært i gang med spray i noen dager :)
 
Jeg har akkurat testet positivt etter første prøverørsforsøk:) Jeg har ikke fast jobb, men tar ledige vakter. Var kun ei vakt som kræsja med opplegget her og det var dagen før innsett. Jeg fortalte to kollegaer om prosessen jeg skulle igjennom, men angret meg veldig for det etterpå da de har mast i overkant mye på hvordan det går, osv. Ellers grudde jeg meg veldig til å starte opp med medisiner. Jeg som sliter veldig med pms,så for meg at det kom til å klikke helt for meg:p Det gjorde det ikke;) Jeg merket ingenting til dårlig humør eller andre plager:) Det verste med IVF har vært all reisinga inn til riksen.



Gratulerer så mye :-) satser på at det går for meg også på første forsøk og at humøret holder seg noenlunde stabilt ;-)
 
Jeg fortalte det til min nærmeste leder og de jeg sitter på kontor med, nettopp pga humørsvingninger og fraværet. Jeg skjulte første forsøk, men opplevde en stor lettelse når de fikk vite det, da spørsmålene ble færre og forståelsen for humøret større. Så jeg personlig har kun gode opplevelser med å si det :)
Nå skal jeg i gang med forberedelser til tredje forsøk om to uker og tenker å si i fra når jeg har vært i gang med spray i noen dager :)


Takk for svar :) jeg kommer nok til å fortelle det jeg og, får ta det i forkant av medisinene tenker jeg - så er de forberedt :-)
lykke til på neste forsøk, krysser fingrene.
 
Jeg måtte være borte en del fra jobb. For det første forsøket så tok jeg meg en ukes ferie og jeg tok noen hvite løgner. Ble gravid og fortalte det til sjefen i uke 10, men mistet i uke 11. Da fortalte jeg om at det hadde vært ivf og at jeg måtte ta meg en del fri fremover. Sjefen fikk tårer i øynene og var veldig forståelig. Er veldig glad for at jeg fortalte det, for hun har sørget for mindre arbeidspress på meg i sånne perioder. Men du må gjøre som du selv føler. Lykke til med avgjørelsen og med forsøket [emoji173]
 
Jeg måtte være borte en del fra jobb. For det første forsøket så tok jeg meg en ukes ferie og jeg tok noen hvite løgner. Ble gravid og fortalte det til sjefen i uke 10, men mistet i uke 11. Da fortalte jeg om at det hadde vært ivf og at jeg måtte ta meg en del fri fremover. Sjefen fikk tårer i øynene og var veldig forståelig. Er veldig glad for at jeg fortalte det, for hun har sørget for mindre arbeidspress på meg i sånne perioder. Men du må gjøre som du selv føler. Lykke til med avgjørelsen og med forsøket [emoji173]

Takk for svar Poppi :-) så bra at du har en slik sjef, det gjør jo hele prosessen mye enklere å takle. Det er jo sikkert tøft nok med alle hormonene i kroppen og alle tankene på en gang... Der jeg jobber har det vært enormt mange de siste årene som har blitt gravide, og alle er så klart glade på deres vegne, men inni mellom blir det spøkt med at vi på vårt kontor får p-piller i lunsjen.. Det er jo litt morsomt, men jeg kjenner jo samtidig litt på det - for det passer jo aldri inn med graviditet/eller mye sykefravær fra arbeidsgivers ståsted - selv om kommer det til stykket så vet jeg at de kommer til å opptre profesjonelt.... Får satse på at det går greit for seg for både min og arbeidsgivers del :)
 
Heisann. Ble medlem her i dag, så dette er min første post :) Har prøvd i snart 2 år. Var i dag på første konsultasjon hos fertilitetsklinikk, og skal sannsynligvis starte med hormonbehandling i feb/mars. Går alt etter planen blir det egguthenting rett over påske. Alt ser fint ut hos meg, men mannen har noe nedsatt sperm - ikke kvaliteten sa de - men rett og slett få svømmere.
En av mine problemstillinger er hvordan jeg skal gjøre med jobb. Jeg vet at jeg har krav på det osv, men en annen ting er hvordan ting faktisk fungerer i praksis. Jeg har en jobb som ikke gjør seg selv mens jeg er borte, og er veldig resultatbasert - så det kan by på litt utfordringer i seg selv. På jobben er vi kun et lite miljø, 3 stk, og det vil nok merkes når vi skal i gang med behandling. Ikke minst er jeg aldri syk (har 0 i sykefravær), og vi deler såpass mye privat at jeg har ikke samvittighet til å lyve på meg en omgangssyke for å unngå å fortelle sannheten. Men jeg er redd for hvordan bedriften kommer til å ta det, regner sånn sett med at det kommer til å gå bra. Hadde egentlig håpet på å bare komme en dag å fortelle at jeg nå var 3-4 mnd på vei, men slik ble det ikke :)

Hva er deres erfaringer i forbindelse med jobb?
Hvordan påvirket hormonbehandlingen humøret og psyken?
Gikk IVF behandling på første forsøk hos deg??

Tusentakk for alle svar :)

Hei! Takk for at du deler din erfaring. Håper du lykkes med en spire til slutt da! Jeg skal igang med medisiner i uke 50. 1 uke etter har jeg en uke fri fra jobben pga jul (uke 52). Tenkte å vente med å si noe til noen til ev. Jeg merker at jeg ikke kan være på jobb pga bivirkninger av medisiner. Alle får jo ikke bivirkninger av nesesprayen.

[emoji4][emoji847]
 
Back
Topp