Stakkars samboerne!

M

Mars2018

Andre møte med forumet
Er det flere som går og synes litt synd på sin samboer for tiden?
Min samboer er ganske så omsorgsfull og følsom, og tar seg av meg på alle mulige måter! Han ordner i huset, lager mat til meg, de siste to nettene har jeg fått begge putene i senga vår, fordi kvalmen var bedre med hodet hevet (han brukte en sofapute)!
Og oppi det hele har du meg da, med gravidhormoner x 1000, gråter av ingenting, blir sint når han ikke skjønner meg, og jeg er kvalm og utslitt døgnet rundt!
Føler på at jeg skulle ha vist han at jeg setter pris på han på noe vis! Men energien strekker liksom ikke til!
Noen som har noen tanker rundt dette?
 
Jeg sendte melding til bestekompisen hans og avtalte at de skulle på guttetur [emoji14] de var borte fra fredags ettermiddag til søndag kveld :) handlet inn lett(spydd)vint mat, salte kjeks og chips og noe brus, juice osv så holdt jeg sengen med TV
 
Jeg synes også ganske synd på samboer, spesielt i starten av graviditeten og nå helt på tampen. I starten var jeg så sinnsykt sliten. Orket ikke gjøre noe annet enn å jobbe og sove. Jeg var ganske lite selskap, og i relativt dårlig humør når jeg først var våken. Han fikset leiligheten, handlet inn mat og laget middag + lunsj til meg på jobb. Det var helt herlig! Da jeg fikk tilbake energien i andre trimester brukte jeg mye tid på å vise hvor mye jeg satt pris på alt han hadde gjort. Jeg laget gode middager + arrangerte mye moro på dagtid med våre venner. Jeg inviterte blant annet tre av kompisene hans på gokart-dag med alkohol etterpå. Da hentet jeg gutta, kjørte dem til gokart-banen. Så på at de kjørte rundt i en time ish, også kjørte jeg alle hjem til oss der jeg hadde handlet inn en del øl + at det var fotball på tv. Bestilte pizza og lagde en liten "guttekveld" av det hele.

Nå mot slutten føler jeg meg så lei av alt. I tillegg har jeg fått veldig bekkenløsning, og merker at jeg begynner å bli ganske sliten til enhver tid. Jeg sover også ganske dårlig, og har kjøpt inn en bbhugme pute + en mindre pute formet likt + en stor hotellpute. Det er jo nesten ikke plass til mannen i senga :dead:

Men jeg forsøker å vise takknemlighet og bruke tid på samboer de dagene jeg føler jeg har energi til det. I tillegg var det mye bedre for meg i andre trimester enn første og siste! Jeg tekster også en kompis av ham og spør om han vil komme over når jeg merker jeg er sliten og ikke orker å være med noen. Så da har han noen å være med uten at han skal få dårlig samvittighet for at jeg er helt alene! :)
 
Vi forteller hverandre at vi setter pris på hverandre, men at den andre tar sin del (eller alt som skal gjøres) i huset er et minimum av hva man skal kunne forvente.
Et forhold går i bølgedaler, og man må tåle at det ikke alltid er glansbilder og rosa skyer.
Svangerskapet kan være tøft, men småbarnsperioden er den virkelige prøvelsen, og det er veldig slitsomt om man skal gå rundt med dårlig samvittighet hele tiden i tillegg til alt annet som er utmattende.

Vi har en regel hos oss: Ingenting gjelder før vi er ute av huset om morgenen (morgengretne til tider her).
Vi prøver alltid å se ting fra den andres synspunkt, og har laaang lunte med hverandre.
 
Jeg synes ikke direkte synd på han, men jeg passer på og fortelle han at jeg er glad i han og at jeg setter pris på alt han gjør.
Er nok ikke alltid like flink til det, men jeg prøver.

Han får nok høre litt mer urettmessig kjeft når jeg er gravid, men det tror jeg at han forstår kommer av hormoner.
 
Jeg synes ikke synd på han. Jeg kan ikke noe for at jeg er ræva dårlig. Ja det er slitsomt for han å måtte ta i ekstra, men ingen som tjener på at jeg ska bli enda mer sliten enn jeg allerede er pga han skal få "slippe unna". Vi er to om svangerskapet og da blir det ekstra husarbeid på han denne perioden.
 
Jeg syns ikke en skal gå rundt å synes synd på mennene sine, det er faktisk vi kvinner som gjør den tyngste jobben. Det skulle da bare mangle at mannfolka tok litt ekstra i en periode!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp