I dag etter morgenstellet skrek hun og skrek som jeg aldri har hørt henne skrike før. Alt jeg gjorde var galt. Trøstet og bar, prøvde å gi mat og legge henne og alt det vi ellers gjør for å trøste. Etter en stund la jeg merke til at hun slo seg på bleia så jeg tenkte kanskje den strammet eller noe slikt.
La henne på gulvet og tok av henne bleia og sjekket henne for om hun var sår eller noe. Da så jeg at et hår hadde lurt seg inn der nede og da jeg dro det bort (og det var langt) bare seg hun sammen og sovnet. Uten bleie og midt på gulvet. Lot henne ligge jeg, for jeg hadde så vondt av henne. Tisset heldigvis ikke!
Men huff som det må ha irritert og kilt, vet jo selv hvordan det er når det skjer og jeg har muligheten til å ta det bort!!
La henne på gulvet og tok av henne bleia og sjekket henne for om hun var sår eller noe. Da så jeg at et hår hadde lurt seg inn der nede og da jeg dro det bort (og det var langt) bare seg hun sammen og sovnet. Uten bleie og midt på gulvet. Lot henne ligge jeg, for jeg hadde så vondt av henne. Tisset heldigvis ikke!
Men huff som det må ha irritert og kilt, vet jo selv hvordan det er når det skjer og jeg har muligheten til å ta det bort!!