Lica76
Glad i forumet
Har verdens skjønnaste lille 2-åring. veldig aktiv og pratesjuk jente. Problemmet no rt at eg eiger ikkje tålmodighet i heile tatt, kjenner at lunta er lik null[&:] Og ho skjønner i alle fall ikkje korfor mammaen plutselig er så sur og trøtt. Prøver å ta meg sammen, men sliter, spesielt rundt sengetid. Må innrømme eg har skikkelig dårlig samvittighet. Ho prøver så godt ho kan i alle fall, i kveld sa ho; "mamma, eg e stor jente no, ikke tulle meg i kveld. Flink jente å lalle puta med en gang, gla i mamma, natta" Ho mor fekk ein liten tåre i kroken då ja. Fleire som sliter eller??
