Når det kommer til det og skal velge navn på barnet.
Saken er slik at da vi ventet vårt første barn, var han for navnet jeg liker. Litt usikker var han til og begynne med, men han kunne gådt med på det. Dette barnet ble motsatt kjønn og han la ned alle mine forslag og ville bruke hans forslag, jeg tenkte slik som så, at ok. Jeg har ingen navn som betyr mye for meg og sa ikke mere om det. Jeg prøvde og venne meg til tanken på at hun skulle hete det og det var ok, mulig jeg kunne bruke navnet jeg likte om vi fikk ett barn til som ble motsatt kjønn. Han ville også kalle opp noen i sin familie, dette var ok for meg siden personen sto han veldig ner. Jeg likte ikke navnet men valgte og svelge det for hans skyld. Etternavn var jo også noe som skulle brukes etter hans side, ettersom det er mest vanlig og velge fars etternavn. Jeg gikk med på den, men skulle ha mitt etternavn med også. Det ble vi enige om, selv om han syntes at ikke burde gjøre det siden det er to SEN navn.
Nå har vi fått vårt andre barn som er av motsatt kjønn.. navn ble aldrig diskutert og han virket ikke ha noen særlig interesse eller sterke meninger ei heller noen forslag.
Han synes ALLE mine foralag er stygge og har sakt nei til ALLE. Han har ikke kommet på noen navn som vi begge syns faktisk passer barnet. Han er mere slik at det bare skal plukkes ett random navn som klinger godt i navneboken.
Problemet mitt er nå at siden han en gang syntes navnet var greit og kunne ha brukt det , vil han plutselig ikke. Ikke for at navnet er stykt, men bare for at han ikke vil.
Jeg har brukt så mye tid på dette at jeg til slutt ikke synes om noen andre navn enn dette, og jeg synes navnet passer utmerket når jeg ser på mitt barn. Det er verken populert populært eller sjeldent.
Hver gang jeg ser han tenker jeg at han heter dette siden det er ett navn som betyr noe for meg, og da jeg gikk med han i magen var tanken også at han kom til og hete det, ettersom det da ikke var noe problem.
Nå klarer jeg faktisk ikke legge bort navnet, og jeg blir såret når jeg tenker på at han nekter meg og velge det uten noen serlig grunn. Klompen i magen var også der når jeg fødte og så han, og tenkte at navnet faktisk passet perfekt slik som jeg hadde sett for meg.
Hva skal jeg gjøre?!
Saken er slik at da vi ventet vårt første barn, var han for navnet jeg liker. Litt usikker var han til og begynne med, men han kunne gådt med på det. Dette barnet ble motsatt kjønn og han la ned alle mine forslag og ville bruke hans forslag, jeg tenkte slik som så, at ok. Jeg har ingen navn som betyr mye for meg og sa ikke mere om det. Jeg prøvde og venne meg til tanken på at hun skulle hete det og det var ok, mulig jeg kunne bruke navnet jeg likte om vi fikk ett barn til som ble motsatt kjønn. Han ville også kalle opp noen i sin familie, dette var ok for meg siden personen sto han veldig ner. Jeg likte ikke navnet men valgte og svelge det for hans skyld. Etternavn var jo også noe som skulle brukes etter hans side, ettersom det er mest vanlig og velge fars etternavn. Jeg gikk med på den, men skulle ha mitt etternavn med også. Det ble vi enige om, selv om han syntes at ikke burde gjøre det siden det er to SEN navn.
Nå har vi fått vårt andre barn som er av motsatt kjønn.. navn ble aldrig diskutert og han virket ikke ha noen særlig interesse eller sterke meninger ei heller noen forslag.
Han synes ALLE mine foralag er stygge og har sakt nei til ALLE. Han har ikke kommet på noen navn som vi begge syns faktisk passer barnet. Han er mere slik at det bare skal plukkes ett random navn som klinger godt i navneboken.
Problemet mitt er nå at siden han en gang syntes navnet var greit og kunne ha brukt det , vil han plutselig ikke. Ikke for at navnet er stykt, men bare for at han ikke vil.
Jeg har brukt så mye tid på dette at jeg til slutt ikke synes om noen andre navn enn dette, og jeg synes navnet passer utmerket når jeg ser på mitt barn. Det er verken populert populært eller sjeldent.
Hver gang jeg ser han tenker jeg at han heter dette siden det er ett navn som betyr noe for meg, og da jeg gikk med han i magen var tanken også at han kom til og hete det, ettersom det da ikke var noe problem.
Nå klarer jeg faktisk ikke legge bort navnet, og jeg blir såret når jeg tenker på at han nekter meg og velge det uten noen serlig grunn. Klompen i magen var også der når jeg fødte og så han, og tenkte at navnet faktisk passet perfekt slik som jeg hadde sett for meg.
Hva skal jeg gjøre?!
godt han forstod deg