Sta liten jente vil ikke spise

Datteren vår på 6 måneder har bare fått pupp de siste månedene - jeg hadde for lite melk i starten og var himmelsk glad den dagen jeg hadde nok. Hun er veldig aktiv, frisk og råsterk, og trenger jo etterhvert å begynne å spise vanlige porsjoner med mat.

Så nå har vi holdt på med smaksporsjoner i flere uker, og hun er veldig nysgjerrig på mat, og vil alltid ha det som vi spiser. Vi prøver litt forskjellig, hun synes det meste er fint, bortsett fra grøt- og vi prøver å finne en positiv stemning med maten, problemet er at hun er utrolig "egen" og sta, og vil allerede ordne alt selv. Hun er så liten at hun ikke klarer å få i seg mat og drikke på egen hånd (flaske/ fingre/ skje) men hun blir RASENDE når vi prøver å hjelpe henne. Det går bra med fire-fem skjeer mat, men så er det full skjærings. Jeg har prøvd å gi henne en egen skje, distraksjoner etc, men det er vanskelig. Vi trener med flaske, jeg vipper flasken forsiktig opp slik at hun skal skjønne hvordan det kan komme vann, men da HYLER hun…. 

Jeg er litt redd for at hun skal få i seg for lite næring, og særlig væske.. Bleiene er blitt "tørrere" enn før, nettene er mer slitsomme med opptil syv amminger, og hun er litt irritabel og ofte trøtt. 

Vi får bare i henne noen spiseskjeer grøt/ middagsmat om gangen, en kvart avocado, opptil en halv banan… og noen teskjeer vann. En vanlig porsjon med grøt eller mat virker helt uoppnåelig....

Har dere noen tips…?

 

Hei :)

Vi var ute for det samme med jenta vår i den alderen. Jeg søkte litt rundt på nett (også på babyverden) og fant noe som heter babystyrt mattilvenning. Dvs at hun spiser selv. Vi startet med skalker på brødet, skorper, kokt gulerot i staver, brokkoli- og blomkålbukketter. Store biter som hun fikk tak i selv og satt og knasket på. Til å begynner med fikk hun ikke i seg så mye, men det ble fort bedre. (også nattesøvnen). Og mye mer blid og fornøyd!!! Og idag 13 mnd, kommenterer folk hvor god finmotorikk hun har :) Dette løste alle våre matproblemer, så det er min anbefaling.

Lykke til :)

 

Hei :)

Vi var ute for det samme med jenta vår i den alderen. Jeg søkte litt rundt på nett (også på babyverden) og fant noe som heter babystyrt mattilvenning. Dvs at hun spiser selv. Vi startet med skalker på brødet, skorper, kokt gulerot i staver, brokkoli- og blomkålbukketter. Store biter som hun fikk tak i selv og satt og knasket på. Til å begynner med fikk hun ikke i seg så mye, men det ble fort bedre. (også nattesøvnen). Og mye mer blid og fornøyd!!! Og idag 13 mnd, kommenterer folk hvor god finmotorikk hun har :) Dette løste alle våre matproblemer, så det er min anbefaling.

Lykke til :)

 

Tusen takk for råd, det var godt å finne et alternativ!
Jeg har testet litt...
I dag fikk hun frokost sammen med meg (etter pupp): litt brød med ørlite leverpostei på, pluss "staver" av banan, og vann. Til middag sammen med oss fikk hun et par staver av kokt kålrot og gulrot, og to babymais. I begynnelsen var det gøy men så var det helt krise igjen. En million spørsmål i hodet mitt... er hun sint fordi hun blir litt våt når hun søler? Er hun trøtt? Er hun mett? Er hun sulten? Er hun frustrert fordi ikkeno går inn? For mye oppmerksomhet? For lite oppmerksomhet? Vondt noe sted? Tørst? Må hun rape? Sliten av å sitte i tripptrappstolen? Etc etc... jeg skjønner ingenting... har hun adhd? ;-)
Etter at hun hadde hylt nesten gjennom hele middagen fikk hun sitte på fanget mitt, så ville hun drikke litt vann av glasset mitt, og grise med maten på tallerkenen min. Hun fikk én bit rotmos av meg, og tilbud om mer, men da var det hyling igjen. 
Jeg kjenner ingen som er mer tålmodig enn meg, men jeg merker at dette er utfordrende. Hvordan kan man være tydelig og positiv mot barnet når man ikke skjønner noenting av hva det vil... ? 
Sikkert ikke så lett å gi noe svar på dette, måtte bare lufte litt frustrasjon :-)  
Vi får prøve videre.... Sult og tørst er vel de sterkeste refleksene et menneske har...?
Så så lenge jeg beholder en positiv tone og tilbyr nok mat uten å mase, så bør det vel gå seg til, eller hva tror dere.... :-(

 

Tusen takk for råd, det var godt å finne et alternativ!
Jeg har testet litt...
I dag fikk hun frokost sammen med meg (etter pupp): litt brød med ørlite leverpostei på, pluss "staver" av banan, og vann. Til middag sammen med oss fikk hun et par staver av kokt kålrot og gulrot, og to babymais. I begynnelsen var det gøy men så var det helt krise igjen. En million spørsmål i hodet mitt... er hun sint fordi hun blir litt våt når hun søler? Er hun trøtt? Er hun mett? Er hun sulten? Er hun frustrert fordi ikkeno går inn? For mye oppmerksomhet? For lite oppmerksomhet? Vondt noe sted? Tørst? Må hun rape? Sliten av å sitte i tripptrappstolen? Etc etc... jeg skjønner ingenting... har hun adhd? ;-)
Etter at hun hadde hylt nesten gjennom hele middagen fikk hun sitte på fanget mitt, så ville hun drikke litt vann av glasset mitt, og grise med maten på tallerkenen min. Hun fikk én bit rotmos av meg, og tilbud om mer, men da var det hyling igjen. 
Jeg kjenner ingen som er mer tålmodig enn meg, men jeg merker at dette er utfordrende. Hvordan kan man være tydelig og positiv mot barnet når man ikke skjønner noenting av hva det vil... ? 
Sikkert ikke så lett å gi noe svar på dette, måtte bare lufte litt frustrasjon :-)  
Vi får prøve videre.... Sult og tørst er vel de sterkeste refleksene et menneske har...?
Så så lenge jeg beholder en positiv tone og tilbyr nok mat uten å mase, så bør det vel gå seg til, eller hva tror dere.... :-(

 

Tusen takk for råd, det var godt å finne et alternativ!
Jeg har testet litt...
I dag fikk hun frokost sammen med meg (etter pupp): litt brød med ørlite leverpostei på, pluss "staver" av banan, og vann. Til middag sammen med oss fikk hun et par staver av kokt kålrot og gulrot, og to babymais. I begynnelsen var det gøy men så var det helt krise igjen. En million spørsmål i hodet mitt... er hun sint fordi hun blir litt våt når hun søler? Er hun trøtt? Er hun mett? Er hun sulten? Er hun frustrert fordi ikkeno går inn? For mye oppmerksomhet? For lite oppmerksomhet? Vondt noe sted? Tørst? Må hun rape? Sliten av å sitte i tripptrappstolen? Etc etc... jeg skjønner ingenting... har hun adhd? ;-)
Etter at hun hadde hylt nesten gjennom hele middagen fikk hun sitte på fanget mitt, så ville hun drikke litt vann av glasset mitt, og grise med maten på tallerkenen min. Hun fikk én bit rotmos av meg, og tilbud om mer, men da var det hyling igjen. 
Jeg kjenner ingen som er mer tålmodig enn meg, men jeg merker at dette er utfordrende. Hvordan kan man være tydelig og positiv mot barnet når man ikke skjønner noenting av hva det vil... ? 
Sikkert ikke så lett å gi noe svar på dette, måtte bare lufte litt frustrasjon :-)  
Vi får prøve videre.... Sult og tørst er vel de sterkeste refleksene et menneske har...?
Så så lenge jeg beholder en positiv tone og tilbyr nok mat uten å mase, så bør det vel gå seg til, eller hva tror dere.... :-(

 

Tusen takk for råd, det var godt å finne et alternativ!
Jeg har testet litt...
I dag fikk hun frokost sammen med meg (etter pupp): litt brød med ørlite leverpostei på, pluss "staver" av banan, og vann. Til middag sammen med oss fikk hun et par staver av kokt kålrot og gulrot, og to babymais. I begynnelsen var det gøy men så var det helt krise igjen. En million spørsmål i hodet mitt... er hun sint fordi hun blir litt våt når hun søler? Er hun trøtt? Er hun mett? Er hun sulten? Er hun frustrert fordi ikkeno går inn? For mye oppmerksomhet? For lite oppmerksomhet? Vondt noe sted? Tørst? Må hun rape? Sliten av å sitte i tripptrappstolen? Etc etc... jeg skjønner ingenting... har hun adhd? ;-)
Etter at hun hadde hylt nesten gjennom hele middagen fikk hun sitte på fanget mitt, så ville hun drikke litt vann av glasset mitt, og grise med maten på tallerkenen min. Hun fikk én bit rotmos av meg, og tilbud om mer, men da var det hyling igjen. 
Jeg kjenner ingen som er mer tålmodig enn meg, men jeg merker at dette er utfordrende. Hvordan kan man være tydelig og positiv mot barnet når man ikke skjønner noenting av hva det vil... ? 
Sikkert ikke så lett å gi noe svar på dette, måtte bare lufte litt frustrasjon :-)  
Vi får prøve videre.... Sult og tørst er vel de sterkeste refleksene et menneske har...?
Så så lenge jeg beholder en positiv tone og tilbyr nok mat uten å mase, så bør det vel gå seg til, eller hva tror dere.... :-(