Første fødsel i 2010 var litt preget av at de tok det for gitt at jeg kom til å bruke lang tid som førstegangsfødende mens jeg i realiteten hadde styrtfødsel. Måtte derfor ringe et par ganger for å få komme inn på føden og det ble en "oisann" da jeg møtte opp, rakk derfor ikke epidural eller noe som helst

Jordmoren jeg fikk var fantastisk, men da det var vaktskifte så fikk jeg en svensk vikar som ødela litt av opplevelsen. Heldigvis ble den fantastiske jordmoren igjen etter skiftet sitt fordi det gikk så fort så hun var sammen med meg
Da jeg skulle ha nr 2 januar 2019 så var jeg veldig engstelig både for å få samme vikar igjen (visste da ikke at hun var vikar) samt at de ikke skulle tro på meg igjen når jeg ringte. Fikk derfor samtale med sykehuset på forhånd hvor vi gikk igjennom forrige fødsel og hvor de lyttet til meg. Da vannet begynte å lekke fikk jeg komme inn på morgenen og de tok meg fantastisk i mot og jeg fikk fødestue med en gang for å slippe å dra hjem pga historikk med styrtfødsel og fordi jeg ikke ble hørt sist. Vi lå på fødestuen i 1,5 døgn før fødselen startet men jeg følte meg aldri til bry eller i veien, de var bare gode og snille

Fødte på 3,5 time denne gangen og de var raske med epidural da jeg sa jeg ønsket det
Ikke helt fan av hun ene som jobbet på barselhotellet, hun virket ganske sur og mistrodde meg da jeg lå med etterrier. Det er første gang jeg har hørt mannen min snakke bryskt til et annet menneske, men det hjalp og hun kom med sterkere smertestillende i det minste.
Men, totalt sett så gleder jeg meg til å føde nr 3 på St Olavs i mars. Synes de er stort sett helt supre der. Ingenting å lure på
