Hei flotte damer! Lurer litt her for å se om noen har gode råd! Har en venn som etter å ha prøvd å bli gravid et par år nå har startet med IVF behandling. Hun har opplevd å miste tidlig før IVF og nå viser det seg at hun har hatt en tidlig abort igjen på første IVF forsøk. Hun er veldig redd for at noe er galt med henne i og med at hun har mistet 2 ganger. Har dere gode råd for hvordan jeg som venn kan støtte henne? Merker jeg blir litt redd for å si noe feil og at jeg ikke har gode svar
Dette er vanskelig, for det er umulig å forstå for noen som ikke står oppi det selv, men da er det jo topp at du som utenforstående spør 
Historien min er ganske lik din venns historie, så kan vel prøve å si litt om hva jeg ser etter i en venn i denne prosessen..
Det viktigste er at du som venn er der og at du tåler om vennen din er litt trist en dag (eller ti).
Det kan fort bli slik at man dropper de bekjente som er triste hele tiden fordi det gjør en selv trist også, men er du en virkelig god venn er du den som holder ut dette og støtter uansett
Ofte kan det være tungt for oss IVF damer å takle at resten av verden lykkes, så er det noen fallgruver du bør unngå, så er det kanskje å ikke snakke for mye om andre som blitt gravide på p-piller eller på første forsøk eller folk som er mange år yngre som har to og tre unger. Det er ingen av oss som ønsker å være så sjalu, men de fleste av oss kjenner nok på den følelsen nokså ofte...
For den det gjelder er dette en livskrise og det blir temmelig altoppslukende, så det å snakke om det kan være godt, men på den annen side kan det være godt å snakke om andre ting også. Få fokus på hverdagslige ting og få tilbake noe av livet rett og slett. Så litt distraksjon er bare bra
Historien min er ganske lik din venns historie, så kan vel prøve å si litt om hva jeg ser etter i en venn i denne prosessen..
Det viktigste er at du som venn er der og at du tåler om vennen din er litt trist en dag (eller ti).
Det kan fort bli slik at man dropper de bekjente som er triste hele tiden fordi det gjør en selv trist også, men er du en virkelig god venn er du den som holder ut dette og støtter uansett
Ofte kan det være tungt for oss IVF damer å takle at resten av verden lykkes, så er det noen fallgruver du bør unngå, så er det kanskje å ikke snakke for mye om andre som blitt gravide på p-piller eller på første forsøk eller folk som er mange år yngre som har to og tre unger. Det er ingen av oss som ønsker å være så sjalu, men de fleste av oss kjenner nok på den følelsen nokså ofte...
For den det gjelder er dette en livskrise og det blir temmelig altoppslukende, så det å snakke om det kan være godt, men på den annen side kan det være godt å snakke om andre ting også. Få fokus på hverdagslige ting og få tilbake noe av livet rett og slett. Så litt distraksjon er bare bra
Signerer Avocado! Men omtanke er veldig bra for min del. Ikke bare stakkarslig prat, men spør hvordan det går og om det er tungt og om det er noe du kan gjøre for henne.
En annen ting jeg setter pris på er når venner er interessert i forløpet og setter seg inn i ivf prosessen. Jeg blir lei når jeg får spørsmål om jeg har tenkt på 'selvfølgelige' ting, slik som: "har du tenkt på å kartlegge syklusen din" eller "har hørt at det ikke hjelper å stresse". Vi som holder på med ivf har gjerne søkt oss opp og ned på Google så ikke kom med "gode råd" for hvordan hun skal bli gravid. Selvfølgelig har vi prøvd mye og kartlagt eggløsning, blitt utredet osv før vi kjører på med ivf! Hvis en venninne setter seg inn i prosessen så føler jeg at det et forståelse Google prøverør og sett deg litt inn i hva hun må gjennom og har gått gjennom av medisiner osv.
I tillegg: ikke si 'hvis' dere får barn, si 'når'.
Snilt av deg å høre her, virker som du er en god venn for henne ❤
En annen ting jeg setter pris på er når venner er interessert i forløpet og setter seg inn i ivf prosessen. Jeg blir lei når jeg får spørsmål om jeg har tenkt på 'selvfølgelige' ting, slik som: "har du tenkt på å kartlegge syklusen din" eller "har hørt at det ikke hjelper å stresse". Vi som holder på med ivf har gjerne søkt oss opp og ned på Google så ikke kom med "gode råd" for hvordan hun skal bli gravid. Selvfølgelig har vi prøvd mye og kartlagt eggløsning, blitt utredet osv før vi kjører på med ivf! Hvis en venninne setter seg inn i prosessen så føler jeg at det et forståelse
Google prøverør og sett deg litt inn i hva hun må gjennom og har gått gjennom av medisiner osv.I tillegg: ikke si 'hvis' dere får barn, si 'når'.
Snilt av deg å høre her, virker som du er en god venn for henne ❤
Så enig med Poppi på det med forståelse!!! 
Det hjelper så mye når den jeg snakker med forstår hva prøverør virkelig er og ikke bare antar at det er enkelt. Har møtt på nok av de som tror at det bare er så enkelt som å ta ut noen egg og sette inn igjen, og vips så er man gravid. Av en eller annen grunn tror visstnok folk at med IVF så bli man gravid hver gang
og det er da virkelig ikke tilfelle.
Det hjelper så mye når den jeg snakker med forstår hva prøverør virkelig er og ikke bare antar at det er enkelt. Har møtt på nok av de som tror at det bare er så enkelt som å ta ut noen egg og sette inn igjen, og vips så er man gravid. Av en eller annen grunn tror visstnok folk at med IVF så bli man gravid hver gang
og det er da virkelig ikke tilfelle.
Det Avokado sa!
Det viktigste for meg i de årene vi prøvde var superfine venninner som orket å høre på meg. De lot meg fortelle og gråte når jeg trengte det, og jeg tror de hørte de samme historiene mange ganger. De lot meg ha alenetid når jeg trengte det, heiet sammen med meg når vi var i forsøk, var nysgjerrige og deltok i prosessen sammen med meg. Kort sagt, de var der!
Jeg var smertelig klar over at verden gikk videre selv om vår stod stille, og det var fryktelig vondt når de en etter en ble gravide, fikk barn og levde familielivet. Det jeg syntes var fint var at de allikevel inkluderte meg i livene deres, selv om de også var redd for å trå feil. Jeg ble ikke den siste som fikk høre om en ny graviditet eller som fikk bilde av babyen, ofte faktisk heller den første. Vi hadde en veldig åpen dialog, og de turte å spørre om alt de lurte på. Samtidig var de så forståelsesfulle når jeg begynte å grine når en ny baby ble annonsert, de lot meg gråte, klemte meg og rett og slett bare var der.
Herlighet, når jeg ser tilbake på det nå blir jeg helt rørt over hvor fine de var.
Det viktigste for meg i de årene vi prøvde var superfine venninner som orket å høre på meg. De lot meg fortelle og gråte når jeg trengte det, og jeg tror de hørte de samme historiene mange ganger. De lot meg ha alenetid når jeg trengte det, heiet sammen med meg når vi var i forsøk, var nysgjerrige og deltok i prosessen sammen med meg. Kort sagt, de var der!
Jeg var smertelig klar over at verden gikk videre selv om vår stod stille, og det var fryktelig vondt når de en etter en ble gravide, fikk barn og levde familielivet. Det jeg syntes var fint var at de allikevel inkluderte meg i livene deres, selv om de også var redd for å trå feil. Jeg ble ikke den siste som fikk høre om en ny graviditet eller som fikk bilde av babyen, ofte faktisk heller den første. Vi hadde en veldig åpen dialog, og de turte å spørre om alt de lurte på. Samtidig var de så forståelsesfulle når jeg begynte å grine når en ny baby ble annonsert, de lot meg gråte, klemte meg og rett og slett bare var der.
Herlighet, når jeg ser tilbake på det nå blir jeg helt rørt over hvor fine de var.
Krompet29
Blir kjent med forumet
Synes du skriver det fint selv, du er usikker og redd for å si noen feil, men ønsker så godt som mulig å støtte henne. Det synes jeg du burde si til henne. Det hadde jeg i alle fall tatt på en omsorgsfull og veldig positiv måte. Det gir henne mulighetene til å fortelle deg hva hun ønsker og trenger av deg som venn. Gode svar sitter du nok ikke på og det forventer hun nok ikke heller. 
Du høres ut som en veldig god venn, hun er heldig som har deg!
Du høres ut som en veldig god venn, hun er heldig som har deg!
Det Avokado sa!
Det viktigste for meg i de årene vi prøvde var superfine venninner som orket å høre på meg. De lot meg fortelle og gråte når jeg trengte det, og jeg tror de hørte de samme historiene mange ganger. De lot meg ha alenetid når jeg trengte det, heiet sammen med meg når vi var i forsøk, var nysgjerrige og deltok i prosessen sammen med meg. Kort sagt, de var der!
Jeg var smertelig klar over at verden gikk videre selv om vår stod stille, og det var fryktelig vondt når de en etter en ble gravide, fikk barn og levde familielivet. Det jeg syntes var fint var at de allikevel inkluderte meg i livene deres, selv om de også var redd for å trå feil. Jeg ble ikke den siste som fikk høre om en ny graviditet eller som fikk bilde av babyen, ofte faktisk heller den første. Vi hadde en veldig åpen dialog, og de turte å spørre om alt de lurte på. Samtidig var de så forståelsesfulle når jeg begynte å grine når en ny baby ble annonsert, de lot meg gråte, klemte meg og rett og slett bare var der.
Herlighet, når jeg ser tilbake på det nå blir jeg helt rørt over hvor fine de var.
Dette ble jeg rørt over og! Her triller tårene!
For noen vakre venner du har
Bubbly
ønsker meg en liten skatt
Det alle over skriver
Jeg syns det er veldig godt når en venninne som vet at vi driver med prøverør setter seg litt inn i det og spør hvordan det går. At hun følger med i prosessen og heier når vi er mitt inni det. Og om jeg føler at alt håp er ute så er det superviktig å ha en venninne som nekter å gi opp og som fortsatt har troa på mine vegne
Men også viser at hun er lei seg om det ikke gikk denne gangen.
Altså, bare at du bryr deg er det viktigste, og at du spør her inne er jo ett veldig godt tegn på hvor god venninne du er
Jeg syns det er veldig godt når en venninne som vet at vi driver med prøverør setter seg litt inn i det og spør hvordan det går. At hun følger med i prosessen og heier når vi er mitt inni det. Og om jeg føler at alt håp er ute så er det superviktig å ha en venninne som nekter å gi opp og som fortsatt har troa på mine vegne
Men også viser at hun er lei seg om det ikke gikk denne gangen.
Altså, bare at du bryr deg er det viktigste, og at du spør her inne er jo ett veldig godt tegn på hvor god venninne du er
Det er ikke så mye feil å si, men skjønner at det ikke er så lett. Fåtallet av mine venner som vet om situasjonen tør å spørre, det føles nesten kanskje mer sårere at familie og venner ikke spør enn om de tråkker litt feil. Og om du ikke tør å spørre, send henne en sms innimellom og hør hvordan det går og si at du håper og krysser for henne. Håper at det løser seg for venninnen din snart ❤
Det Avokado sa!
Det viktigste for meg i de årene vi prøvde var superfine venninner som orket å høre på meg. De lot meg fortelle og gråte når jeg trengte det, og jeg tror de hørte de samme historiene mange ganger. De lot meg ha alenetid når jeg trengte det, heiet sammen med meg når vi var i forsøk, var nysgjerrige og deltok i prosessen sammen med meg. Kort sagt, de var der!
Jeg var smertelig klar over at verden gikk videre selv om vår stod stille, og det var fryktelig vondt når de en etter en ble gravide, fikk barn og levde familielivet. Det jeg syntes var fint var at de allikevel inkluderte meg i livene deres, selv om de også var redd for å trå feil. Jeg ble ikke den siste som fikk høre om en ny graviditet eller som fikk bilde av babyen, ofte faktisk heller den første. Vi hadde en veldig åpen dialog, og de turte å spørre om alt de lurte på. Samtidig var de så forståelsesfulle når jeg begynte å grine når en ny baby ble annonsert, de lot meg gråte, klemte meg og rett og slett bare var der.
Herlighet, når jeg ser tilbake på det nå blir jeg helt rørt over hvor fine de var.
Så utrolig fine venner du har ❤❤❤